Andre mener at de mange rapporter om miljøødeleggelser, klimaendringer og urettferdig fordeling bør føre til erkjennelsen at det ikke bare trengs nye teknologier, men at sosiale og økologiske kriser også bunner i en spirituell og åndelig krise. I et forbrukersamfunn reduseres mennesket fort til bare å være produsent og forbruker. Hvorfor er det slik? Hvilke verdier og forstillinger om livet og verden preger og styrer oss?
Vern om skaperverket- del av kirkens oppdrag
Den kristne kirke har en stemme i slike verdispørsmål. De fleste kirke- og trossamfunn har et tydelig og voksende engasjement og ser dette som en del av sin identitet. Under overskriften Mer Himmel på jord beskriver Den norske kirke sin visjon å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Diakoni handler i særlig grad om den tjenende folkekirken og legger følgende definisjon til grunn: “Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.
Ansvarlig forvalter- et bibelsk fundament
I en utredning om økonomi og bærekraft med tittelen Ansvarlig forvalter - Kirkelige perspektiver på økonomi, etikk og bærekraft, som ble utarbeidet i Kirkerådet er det et eget kapittel som beskriver hvordan bibelens tekster og kristen tro slik den har manifestert seg gjennom kirkehistorien omhandler både utsagn og forestillinger om Gud, mennesket, natur og kultur. Det omfatter også mange tekster og fortellinger som sier en hel del om menneskenes plass og rolle i skaperverket. Relasjonen til den andre og det andre, nestekjærlighet og forvalteransvar blir sentral. Jesu bergpreken, hans lignelse om den rike mannen og Lasarus (Luk 16,19ff), døperen Johannes oppfordring om å dele mat og klær med dem som ikke har (Luk 3,10) og mange andre bibelske tekster viser tydelig at økonomiske spørsmål, inklusive bærekraft og rettferdighet er en del av dette bildet og fortjener vår oppmerksomhet.
Truet liv – troens svar
Sakspapiret til Kirkemøtesaken Truet liv – troens svar reflekterte i 2007 hva som er kirkens unike bidrag i kampen for miljø og rettferd:
Kirken har et bidrag i det fellesprosjektet det er å redde miljøet, som bare kirken kan ivareta, og et håp som ingen andre kan formidle. Når alt liv er truet, må kirken snakke troverdig om fremtid og håp. Kirkens bidrag kan for mange bli en ryggrad i arbeidet med å utvikle bærekraftige samfunnsstrukturer. Dette kan samtidig gi et fornyet innhold til begrepene misjon (sendelse), omvendelse og etterfølgelse. Som trossamfunn kan kirken bidra med et helhetlig livssyn som kan hjelpe mennesker med å forstå seg selv, sine medmennesker og medskapninger i relasjon med hverandre og med Gud.
Vedtaket i saken førte til det økumeniske prosjektet Skaperverk og bærekraft – et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn. I forbindelse med dette prosjektet ble det utarbeidet et klimafaglig og teologisk grunnlagsdokument:
Teologisk grunnlag for Skaperverk og bærekraft (SoB)
Her sies det bl.a. …Vi erkjenner at verden står overfor globale utfordringer i forhold til klima, fattigdom og befolkningsvekst – utfordringer som i stor grad er menneskeskapte. Disse utfordringene kan ikke løses gjennom teknologiske framskritt eller nasjonale tiltak alene. De er konsekvenser av politiske strukturer, makt og verdivalg. Det kreves et paradigmeskifte i vår tenke- og levemåte. Det moderne mennesket må igjen begynne å se seg selv som del av naturen, og i mindre grad som hersker over den. Dette angår den kristne kirke og utfordrer dens trosgrunnlag. Kirkene har vært, og er, etiske premissleverandører i samfunnet, - og må ta disse utfordringene på alvor. Kirkenes engasjement i verden må ta utgangspunkt i en refleksjon over troen i møte med dagens utfordringer. …
Bibelen, og spesielt Jesu liv og lære, er norm- og retningsgivende for alle kristne. Kristen tro slik den er sammenfattet i den nikenske og apostoliske trosbekjennelsen, tolkes og leves av kirken i sin kontekst og sin samtid. Vi vet at både i historien og i dag har troen blitt tolket slik at mennesker har fått bekreftet sin verdighet, og dets gudgitte samspill med alt det skapte blir erkjent. Samtidig finnes tolkninger som legitimerer urettferdighet, undertrykkelse og ødeleggelse av Guds skaperverk. Disse må avsløres og utfordres.
I dag erkjenner alle de store kirkesamfunnene sitt kall og ansvar for miljø og rettferd, selv om det er ulikt hvilke konklusjoner og praktiske konsekvenser dette får. Den lokale menigheten og den globale kirken har et oppdrag i verden om å vitne om Guds gode vilje for sitt skaperverk gjennom ord og handling. Prosjektet ønsker å bidra til refleksjon i menighetene, og til dialog mellom kirkesamfunnene og med samfunnet for øvrig. Sentralt i dette er bibelens tale og vår forstilling om Gud, naturen, mennesket, syndefall, frelse, framtid, og om kirkenes identitet og oppdrag.
SoB vil bidra til:
- En tro som gjør enkeltmennesker og samfunn til ansvarlige forvaltere av Guds skaperverk og som driver fram nødvendige endringer mot et mer bærekraftig og rettferdig samfunn.
- Samtale og dialog om grunnlaget for, innholdet i og konsekvenser av vår tro, både internt i kirkesamfunnene, mellom kirkesamfunnene og med samfunnet forøvrig.
- Å utfordre forestillinger der mennesket anser seg som hersker over, og ikke del av, naturen.
Lenker:
- Svenka kyrkan: A bishops letter about the climate
- Laudato si, pave Frans
- Lausanne-bevegelsen, Call to action for creation care
- Kirkens møte med klimakrisen, foredrag Atle Sommerfeldt
-
Påvirker kirken miljø- og klimapolitikken? Innblikk i Den norske kirkes påvirkningsarbeid på
klima, miljø og bærekraft, Einar Tjelle i Luthersk kirketidende sept 2020 - Misjon og miljø, bokkapittel Per Ivar Våje
- En økologisk relevant tro, bokkapittel H.J. Schorre
- Naturen er hellig hjs Vårt Land og Luthersk kirketidende
- Religiøs grasrotbevegelse for mer bærekraft Pan/ Harvest
- Den økologiske Kristus- en glemt ressurs, fra etterordet i Tomrens bok
- Økoteologi i et urfolksperspektiv, Tore Johnsen 2007