Randers var medlem av tenketanken Club of Rome og medforfatter av boken Vekstens grenser som satte temaet på verdens dagsorden i 1972. Å beskrive et bærekraftig samfunn ble først forsøkt av en arbeidsgruppe bestående av vitenskapsfolk, økonomer og teologer ved Kirkenes verdensråds verdenskonferanse for vitenskap og human utvikling in Bucuresti, Romania i 1974.
KVs generalforsamling i Nairobi i 1975 bekreftet behovet for å arbeide for bærekraftig samfunnsutvikling i kirkenes økumeniske arbeid. KVs neste generalforsamling i Vancouver 1983 erstattet riktignok offisielt begrepet bærekraft med begrepet skaperverkets integritet, og lanserte et stort program for «justice, peace and the integrity of creation», men i praksis fortsatte bærekraft å være et mye anvendt konsept, både i kirke og samfunn, for å beskrive en integrert samfunnsutvikling som tar hensyn til både mennesker, naturen og økonomi.
Begrepet ble 1987 tatt opp av Brundtland-kommisjonen (UNs World Commission on Environment and Development) og har siden vært en plattform for FNs arbeid på feltet frem til i dag.
Sakspapiret til Kirkemøte i 2008 som var oppstart av det økumeniske samarbeidsprosjektet Skaperverk og bærekraft sier:
«Begrepet ”bærekraft” er internasjonalt etablert gjennom FNs definisjon av begrepet bærekraftig utvikling som sier:
En bærekraftig utvikling blir definert som ’en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov’. (…)
Som en hjelp til å illustrere de mange delaspektene av bærekraft-begrepet kan Bærekraftpila, et verktøy som Stiftelsen Idébanken har utviklet, være nyttig.[1]
Illustrasjonen nedenfor beskriver de forskjellige elementene i et helhetlig arbeid med bærekraftig utvikling. Ved å legge den modellen til grunn for arbeidet med bærekraftprosjektet kan den være et godt redskap for å strukturere arbeidet, vise helheten og for å identifisere viktige samarbeidspartnere.
Utgangspunkt for bærekraftig utvikling: Økonomi som drivkraft i samfunnet må suppleres av både sosiale og økologiske hensyn, ha et fremtidsperspektiv og baseres på demokratisk deltakelse og felles ansvar.
Forankringen: Denne utviklingen må støttes av både opplæring og utdanning og viser seg gjennom mange konkrete handlinger i praksis. Samfunnets normer og verdier, for kirken trosgrunnlaget, er den nødvendige plattformen for hele arbeidet.
I en annen illustrasjon blir bærekraftig utvikling blir ofte framstilt som samspillet mellom økonomiske, miljømessige og sosiale (etiske) hensyn slik det illustreres i figuren nedenfor.
Bærekraftig utvikling illustreres av området der de tre sirklene overlapper hverandre.
Bærekraftsmålene
De 17 bærekraftsmålene som FN vedtok 2015 reflekterer disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Mellomkirkelig Råd har i samarbeid med Kirkens Nødhjelp i denne forbindelsen lansert Bærekraftsboka, som er både en bok og et nettsted, som presenterer alle 17 mål og hvordan menigheter kan jobbe med dem.
Økonomisk vekst er nødvendig for å nå bærekraftsmålene, men må ta sosiale og økologiske hensyn. Miljøets tåleevne og jordas tålegrenser er den ytterste grensen for menneskelig aktivitet.I et slikt perspektiv blir formålet med økonomisk aktivitet ikke profitt, men liv og menneskelig utvikling.
Å ville jobbe seriøst for FNs bærekraftsmål krever at vi tenker helt nytt, sier professor Beate Sjåfjell (UiO), som leder SMART (Sustainable Marked Actors for Responsible Trade), et EU-prosjekt som arbeider for å legge planetens tålegrenser til grunn for fremtidig politikk og økonomi.
En av de deltakende institusjonene i SMART, Stockholm Resilience Centre, foreslår derfor en modell for å rangere bærekraftsmålene innbyrdes:
De fire bærekraftsmålene som gjelder biosfæren og planetens tålegrenser setter rammebetingelsene for menneskelig utvikling uansett hva slags politisk syn vi har, eller hva slags økonomiske teorier vi bygger på. De må ligge til grunn og kan ikke diskuteres eller prioriteres bort. Det gjelder bærekraftsmålene rent vann (nr 6), stoppe klimaendringene (nr 13), liv under vann (nr14) og liv på land (nr 15).
På dette fundamentet må det arbeides for sosial utvikling gjennom de 8 bærekraftsmålene som gjelder: utryddelse av fattigdom (nr 1) og sult (nr 2), god helse (nr 3) og god utdanning (nr 4), likestilling (nr 5), ren energi (nr 7), bærekraftige byer og samfunn (nr 11) og fred og rettferdighet (nr 16).
Til slutt må de fire målene for økonomisk utvikling baseres igjen på dette. økonomisk vekst og anstendig arbeid (nr 8), innovasjon og infrastruktur (nr 9), mindre ulikhet (nr 10) og ansvarlig forbruk og produksjon (nr 12)
En slik modell samsvarer på en god måte med kirkens prioritering av vårt overordnete oppdrag og ansvar for forvaltning av skaperverket og tjeneste og omsorg for våre medmennesker.
[1] Stiftelsen Idébanken har helt siden Brundtland-kommisjonens rapport ”Vår felles framtid” i 1987 hatt hovedfokus på å fremme en bærekraftig utvikling i Norge, både ved å arbeide mot kommuner og fylkeskommuner, regjeringen og det sivile samfunnet.