Gud beskrives og oppfattes ulikt i de tre monoteistiske religionene, selv om det også er likhetstrekk. I det kristne synet på Gud er "treenigheten" et sentralt begrep. Gud er ett vesen, men framtrer samtidig i tre former: Faderen (Gud), Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd.
Slik starter den apostoliske trosbekjennelsen som oftest benyttes i gudstjenestene i Den norske kirke: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Denne har elementer som går helt tilbake til oldkirken, altså de første hundreårene etter Kristus.
For 500 år siden skrev Martin Luther følgende forklaring til denne setningen:
«Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger.
Han har gitt meg legeme og sjel, forstand og alle sanser.
Han holder alt dette ved lag og gir meg hver dag det jeg trenger for å leve..»
Apostelen Paulus, som levde ca år 10-67 etter Kristus, sier dette om Gud: «Det er i ham vi lever, beveger oss, og er til (Apg 17,28).
Skapelsen er altså ikke noe som kun var en gang, for Gud skaper hele tiden. Det var dette Luther mente ved å si «Han holder alt dette ved lag…»
I skapelsesberetningen som vi finner helt i starten av Bibelen, står det: «Og Gud så at det var godt». Dette gjentas som et refreng gjennom hele fortellingen om verdens skapelse. Gud knytter bånd mellom seg selv og alt som er skapt.
Bibelen framstiller Gud med trekk som vi kan kjenne igjen i oss selv. Gud ser og hører, reagerer med sinne, glede eller uro. Gud beskrives som en fødende kvinne og kjemper som en mor for sine barn, eller som en kriger for sitt folk. Gudsbildene er forskjellige, og de kan også være motsetningsfylte. Det ser vi både i bibelens bøker, og gjennom hele kirkens historie. Det er slik gudsbilder og utrykk for troen blir til; i samspillet mellom tradisjon og egen, personlig erfaring.
Gjennom hele den bibelske fortellingen understrekes det at Gud er lidenskapelig vendt mot jorden og livet her. Med en jordvendt kjærlighet er Gud virksom og nær og kjemper på livets side mot urett og undertrykkelse, mot fattigdom og nød og mot alt som truer og krenker livet i verden.
Gjennom Jesus har Gud fått et ansikt og en historie i verden - en historie som kan fortelles, og et språk som åpner for det som ord egentlig ikke kan beskrive. Når vi ber, ber vi ofte i "Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn". Den treenige Gud er altså mottakeren for vår bønn; Skaper, frigjører og livgiver. ud, hvor bønnen skjer i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, til Gud, vår skaper, frigjører og livgiver.