Høringssvar - om endringer i utlendingsloven

07.03.2005

Kommunal- og regionaldepartementet
Postb. 8112 Dep
0030 Oslo

Høringsbrev - forslag til endringer i utlendingsloven §§ 6 og 39 og utlendingsforskriften §§ 10, 121, 122 og 195


Oslo biskop takker for tilsendt høringsbrev mottatt 13 desember 2004.

Endringene gjelder

Innstramming av muligheten til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra riket på visse vilkår – vilkårene er unntak på hovedregelen om at oppholds- og arbeidstillatelsen skal søkes fra hjemlandet. Innstrammingen gjelder utlending som er siktet for et straffbart forhold, eller i løpet av de tre siste årene ilagt straff for straffbart forhold. Endringsforslaget innebærer at adgangen til å søke fra riket begrenses uavhengig av alvorlighetsgraden i det straffbare forholdet som utlendingen er siktet eller ilagt straff eller særreaksjon for. En siktelse for naskeri vil således bety at ved-kommende ikke får rett til å søke fra riket. Det kan gis unntak for utlending under 18 år.

Innstrammingen gjelder videre for ektefeller og partnere som kommer hit på besøkvisum. Adgangen til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra riket vil bli strammet inn. For særkullsbarn foreslås det en utvidet adgang- på visse vilkår - til å søke slik tillatelse fra riket

Der er også fremmet forslag om å forskriftsfeste enkelte momenter i forholdsmessighetsvurderingen i utvisningssaker for å skjerpe dagens forvaltningspraksis der hvor det er utøvd, eller fare for utøvelse av familievold, eller annen alvorlig kriminalitet. Samtidig foreslås å begrense retten til utsatt iverksettelse i slike saker.

Bakgrunn for høringen

Våren 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak som kan bedre situasjonen for dem som er utsatt for vold og trakassering – hovedsakelig med fokus på dem som er utsatt for dette fra utlendinger. Gruppen var sammensatt av personer fra KRD, JD, POD og UDI. Bakgrunnen for dette var bl.a. en enkeltepisode, hvor en kvinne ble drept av sin ektefelle, etter å ha vært utsatt for langvarig trakassering. Arbeidsgruppen la fram en rapport mai 2002 med forslag til tiltak. I etterkant har UDI utarbeidet et rundskriv om hurtigprosedyre rutiner for utvisning på grunn av vold i nære relasjoner. Flere av tiltakene som er foreslått i rapporten er allerede iverksatt bl.a. senkning av strafferammen for utvisning og fritt rettsråd i asylsaker. Denne høringen omfatter tre av de forslåtte tiltakene i denne rapporten.

Gjeldende rett/praksis

Et utvisningsgrunnlag vil som regel ta utgangspunkt i en straffbar handling - brudd på utlendingsloven eller brudd på straffeloven. Når det er fastslått en utvisningsgrunn, foretas en forholdsmessighetsvurdering. Departementet hevder at det ut fra EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen "ikke er avgjørende om det er begått et straffbart forhold, men hvorvidt utlendingens personlige forhold innebærer en aktuell og tilstrekkelig trussel mot grunnleggende samfunnsverdier".
Departementet foreslår nå å utvide utvisningsgrunnlaget til å gjelde siktelser og antakelser om fremtidige lovbrudd.

Forholdsmessighetsvurderingen gjelder forholdets alvor sett i relasjon til utlendingens tilknytning til riket, eller uforholdsmessigheten i forhold til de nærmeste familiemedlemmene, samt om hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig å utvise. Etter dagens praksis blir utlendinger som er straffedømt for "de alvorligste forbrytelser" som hovedregel utvist med varig innreiseforbud, uavhengig av hvilket oppholdsgrunnlag de har. Dette gjelder grove narkotikaovertredelser, drap og grove voldshandlinger. Likeledes (samme behandling) får også asylsøkere som har oversittet utreiseplikten/oppholdt seg ulovlig uten arbeids- og oppholdstillatelse. Dersom det er inngått et samboerforhold, blir utvisningen med innreiseforbud et hinder for senere å få innvilget søknad om familiegjenforening. De viktigste grunnene for ikke å bli utvist er forholdet til barn i riket, og at utlendingen er beskyttet etter lovens § 15 om vern mot forfølgelse, bestemmelser som er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene. Disse konvensjonene "kan etter omstendighetene begrense myndighetenes adgang til å utvise utlendinger, eller sende dem ut av landet".

Stortinget vedtok 15. juni 2004 lov om endringer i utlendingsloven med mer, som innebærer at nedre strafferamme for utvisning senkes. Utvisning kan skje selv om en utlending er dømt for et forhold med lav strafferamme, og selv om vedkommende har god tilknytning til riket og har lang botid. For eksempel kan brudd på besøksforbud straffes med utvisning. Disse endringene er trådt i kraft.

På visse vilkår kan spesialister, sesongarbeidere, sjøfolk, søkere som omfattes av EØS og EFTA, barn/adoptivbarn, ektefeller eller samboere av borgere, eller utlendinger med bosettingstillatelse søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra riket. Det er også et vilkår at "når sterke rimelighetsgrunner tilsier det" kan søknad fra riket fremmes.
Departementet ønsker å tydeliggjøre et skille mellom visumsbesøk og varig opphold.
Departementet mener at det er hensiktsmessig å foreta en forskriftsendring – en innstramming for personer som kommer til riket på besøkvisum - og deretter søker familiegjenforening med ektefelle eller samboer. Visum er innvilget under forutsetning av at personen skal returnere til hjemlandet innen visumsperiodens utløp. Departementet mener at det må stilles mer omfattende krav til dokumentasjon ved søknad om arbeids- og oppholdstillatelse for å fastslå søkerens identitet. Oslo biskop er i utgangspunktet for at de utlendinger som befinner seg i Norge også kan få anledning til å søke om tillatelser her. Vi kan ikke skjønne at dette problemet er så stort. Praksis omkring visumssøknader er allerede streng, og endringene vil stenge for den lille fleksibiliteten som finnes i dag. Det er kostnadsbesparende både for den utlendingen det gjelder, og forforvaltningen, om utlendingen kan søke fra riket. Det er uansett UDI og ikke utenriksstasjonene som har beslutningskompetanse. Saksbehandlingstiden, i familiegjenforeningssaker er lang og uforutsigbar – minst 6 måneder - ofte mye lengre.

 
Oslo biskops vurderinger

Begrunnelsen for endringsforslagene, kriteriene og begrepene som framsettes er ikke klare nok. "Siktelser" likestilles med ilagt straff, og antakelser om "fremtidig fare for vold" likestilles med en utført handling. Hva innebærer "hvorvidt utlendingens personlighet innebærer trussel mot samfunnsverdier," samt at innstrammingen gjelder "uavhengig av alvorlighetsgraden i siktelsen eller ilagt straff ?"
Dette åpner for skjønn, et skjønn som relaterer seg til gjeldende politikk og praksis, og ikke til bevis. Oslo biskop har flere ganger påpekt at vedtak som innebærer pålegg om straff ut fra utlendingsforvaltningens frie skjønn, utgjør et rettssikkerhetsproblem. Straffeloven setter strenge krav til bevis, noe som utlendingslovgivningen ikke er bundet av. Den stadig økende parallelle lovpraksis med ulike lover for utlendinger og befolkningen ellers, samt ulik behandling i utlendingsloven av EØS-borgere og "mennesker fra sør" er et alvorlig problem som vi vil fortsette med å påpeke.

Departementet fremhever i saksfremlegget i høringsbrevet at det er helhetsvurderinger som skal legges til grunn. Det blir stadig vanskeligere å få en helhetlig oversikt over lovgivningen på utlendingsfeltet, ettersom det har kommet svært hyppige lovendringsforslag til nåværende lov. Vi savner en konsekvensanalyse og evaluering av hvordan loven rammer – tilsiktede og utilsiktede konsekvenser.

Samtidig med at en helt ny utlendingslov nå er til høring, fortsetter disse endringsforslagene å komme. Dette fremstår som svært uheldig. Oslo biskop har gjentatte ganger påtalt departementets "bit for bit strategi". Mange av høringsinstansene står i fare for å falle av lasset med farten og med denne strategien. Dette blir et demokratisk problem og et troverdighets problem for myndighetene. Lovendringene som foretas kan få svære konsekvenser for utlendingers liv; kjærlighetsliv, familieliv, forhold til slekt og venner i utlandet, samt store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Det berører også vanlige borgere som kommer i kontakt med utlendinger, og ikke minst har det store konsekvenser for de holdninger som fester seg i befolkningen – overfor utlendinger som voldelige og kriminelle. Departementet skyver foran seg voldsproblematikken. Reaksjoner på enkeltsaker/enkelthendelser, og reaksjoner som kan være relevante i forhold til noen grupper av utlendinger, blir til generelle regler som rammer uskyldige. Omfanget av dem som rammes, og hva som rammes er uforholdsmessig i forhold til virkeligheten. Departementets hast med å innstramme regelverk og praksis fremstår som overilet, ettersom departementet har lagt fram høring om ny utlendingslov. Nå er tiden inne for å gi et pusterom for høringsinstansene slik at de kan finne tilbake til helheten, og få tid og mulighet til å sette seg inn i forslaget til ny Utlendingslov.

Konklusjon

Oslo biskop kan ikke se behovet for disse innstrammingsforslagene nå. Innbakt i forvaltningssystemet ligger tilleggsfaktorer som har store konsekvenser for søkere – lang og uforutsigbar saksbehandlingstid, skjønn og politikk, kontroll og mistenkeliggjøring. Dette får betydning i alle typer søknader; besøkvisum, familiegjenforening, oppholds- og arbeidstillatelser. At søknader om asyl avslås, tar ikke bort den reelle frykten en søker kan ha, og vedkommende kan i nødverge fortsette å klamre seg til et opphold i Norge. Når så inngripende straffereaksjoner som utvisning med varig innreiseforbud blir konsekvensen, samt at vedkommende kanskje må sette seg i gjeld for å betale sin egen uttransportering, oppleves dette som urimelig og
uforholdsmessig, også for dem som kommer i kontakt med utlendinger som lider slike skjebner. De lovhjemler, som finnes i dag, gir grunnlag nok for å behandle saker der utlendinger begår grov vold og trakassering. Ensidig fokusering på utvisning er slett ikke alltid en løsning til beste for kone og barn, eller familie.
Oslo biskop mener at særkullsbarn som er kommet på besøkvisum, bør sikres muligheten til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket, for å slippe å bli etterlatt i hjemlandet i påvente av vedtak på familiegjenforeningssøknad.




 

 






 



 

<< Tilbake

Ønsker du å abonnere på nyhetssakene våre?

Du kan få beskjed hver gang vi legger ut nye hovedsaker på nettsiden vår. Klikk på lenken Abonner på nyheter lenger opp på denne siden (over nyhetssakene) og legg inn din e-postadresse, så får du en e-post med lenke til saken med en gang den blir publisert.