Preken på Ungdomstingets gudstjeneste i Haslum kirke

Hilsen til ungdomstinget som med engasjement og alvor har vist lederansvar i kirken.

Av Biskop Gunnar Stålsett

Jes. 40, 27-31

Hilsen til Haslum menighet.

De temaer dere har drøftet viser den livsnærhet og tro som kirken trenger;

Omsorg for ledere og de med ansvar – alle trenger det – ikke m inst unge som blir veiledere og rolle modeller for andre.

Seksualitet som gave og livsbekreftelse under etisk ansvar. Det jeg har hørt dere har sagt er en ny formulering av budet: du skal ikke misbruke din egen og andres seksualitet.

Misjon i en ny tid – en bekreftelse på at vi ikke lever for oss selv med vår tro, men at troen alltid sprenger grenser av vantro, tvil og motstand.

Det dere har drøftet og formulert som utfordring til hele bispedømmet vil bli tatt på alvor.

Tekstene for denne søndagen handler om å en tro som ikke blir redd, og en kraft som ikke blir trøtt. På en underlig måte – slik det ofte er med Guds ord – knyttes nære og fjerne perspektiver sammen - det små og det store – vårer liv og verdens skjebne.

Vi hører ropene fra en som sier:

Min livsvei er skjult for Herren,

Min Gud bryr seg ikke om min rett!

Det er nesten noe moderne i de ordene som vi hørte hos profeten Jesaias:

Gutter og jenter kan bli slitne.

Det er et ord vi kjenner igjen;

Jeg er så sliten. Jeg er så trøtt. Jeg er så oppgitt.

Ofte kan vi ikke peke på en årsak.

Vi overveldes av en følelse av at det ikke nytter.

Det er stor psykologisk innsikt og livserfaring

når profeten bare konstaterer at unge mennesker kan snuble og falle.

Slik voksne og gamle gjør det!

At vi har snublet og falt kan gjøre oss sliten.

Samvittigheten gnager og sliter.

Andre ganger er det nettopp det å være sliten

som gjør at vi trår feil,

at vi gjør det som er galt,

går over grenser.

Vår egen samvittighet gjør oss slitne.

Men det er også en annen kilde til opplevelsen av å være utmattet.

Det er når vi ikke kjenner at vi blir sett.

Vi trenger alle den bekreftelse at vi blir sett slik vi er,

og verdsatt for det vi gjør.

Ingenting er så frustrerende som det å bli oversett.

Da gjør vi kanskje drastiske ting for å komme i blikkfeltet til andre.

Simon Flem Devold forteller om et brev fra ei ung jente. Hun skrev at hun noen ganger hadde lyst til å kaste seg ned trappa for å brekke en arm slik at i alle fall da noen ville se henne og bry seg om henne. Vi vil ikke synes synd på, men vi vil bli sett. Det er grunnleggende. Slik er vi skapt. Til å bli sett av Gud og av medmennesker.

Da kan det hende at vi tenker slik vi hørte i teksten:

Min livsvei er skjult for Gud. Heller ikke Gud bryr seg om min rett.

Det er to svar profeten Jesaias gir oss som vi skal ta imot med glede – i en slag åndelig terapi mot det å være sliten:

For det første at vi vender oss til Gud som kilde til kraft og fornyelse:

Herren er den evige Gud

Som skapte den vide jord

Han blir ikke trett eller utmattet…

Han gir den trette kraft

Og den som ingen krefter har,

Gir han stor styrke.

Gud kjenner grensen for vår kraft. Han venter ikke at vi skal overse grensene for vår yteevne. Men i de utfordringer vi møter skal vi få hente fysikk og åndelig kraft.

Det er skapelsens urkraft vi skal få hente fra.

Fra Gud som har skapt oss og som kjenner vår svakhet.

Han som skapte den vide jord har skapt deg og meg.

Vi deler sårbarheten med jorden og alt det skapte.

Men vi har også del i skaperkraften fra Guds ord.

Det er i denne kraften Gud reiste Jesus fra dødsriket.

Med denne kraft skal vi i Jesu navn kunne leve med dødsrikets krefter i oss og rundt oss. Trygge på Guds omsorg og nærvær skal vi også i dag hente livskraft i Jesu legeme og blod.

For det andre at vi venter av Gud at han gir oss kraft. Det vil aller minst liker er å vente. Men i dag legger profeten inn et godt ord for å ta det med ro mens vi lades opp igjen;

De som venter på Herren får ny kraft;

Det er tider i historien og i kirkens liv at det å løfte vingene som ørnen gir spesiell mening. Det er når vi trenger å få et større perspektiv på det som skjer.

En slik situasjon står vi i, i verden i dag.

Hvis vi løfter vingene som ørnen

Og ser verden i Guds perspektiv,

ser vi;

De fattige

De sultne

De syke

De håpløse

De redde og hjelpeløse

Vi trenger et stort perspektiv.

Det er så vanskelig å få oversikt.

En samstemmig kirke har sagt nei til krig mot Irak.

Vi ser ikke krig som svar på menneskers lidelser.

Til barna i Baghdad som i angst venter på bombene,

og ikke har noe sted å søke tilflukt,

må vi kunne si:

Vi vil ikke at dere skal bombes – uansett hvor ond deres leder er.

Til mødre og fedre som hver dag slåss for livet mot sult og sykdom, vil vi si:

Vi vil søke en bedre vei til en fremtid for dere og deres barn.

En dag skal det være sant også om barna i Bagdad: de løper og blir ikke utmattet – de går og blir ikke trette. En dag skal barna igjen leke i fred og latteren skal fylle gatene.

Verden rundt går det et fredens tog mot krig.

Også vi skal gå og ikke bli trette. Vi må ikke gi opp håpet om at en annen fremtid er mulig.

Ørnen over Genesaretsjøen så en liten båt i ferd med å synke.

Ørnen hørte ropene:

Herre frelse oss vi går under!

Og Jesu svar: Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!

Ørnen merket den store forandring i ett nu, da en mann om bord reiste seg, knyttet neven og truet vinden og sjøen - og det ble blikk stille.

Han som hadde skapt ørnen, hadde skapt stillheten. Han som hadde skapt båten hadde stilnet stormen. Han som hadde skapt menneskene berget mannskapet.

I kveld ber vi som mannskap på et skip i storm om et nytt under i landene rundt Genesaretsjø;

at tyrannene må oppgi sitt terrorvelde

og det blir rettferdighet for alle folk.

At militærmakter

og verdensherskere må adlyde Gud

og det blir fred.

Og til våre brødre og søstre i Irak og Midt Østen sier vi i kveld:

Din livsvei er ikke skjult for Herren. Din Gud bryr seg om din rett!

Amen.

 

<< Tilbake

Ønsker du å abonnere på nyhetssakene våre?

Du kan få beskjed hver gang vi legger ut nye hovedsaker på nettsiden vår. Klikk på lenken Abonner på nyheter lenger opp på denne siden (over nyhetssakene) og legg inn din e-postadresse, så får du en e-post med lenke til saken med en gang den blir publisert.