Skriftforståelse og skriftbruk

med særlig henblikk på homofilisaken

Uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i sak reist av Møre biskop.

Offentliggjort januar 2006

Forord
1 Innledning
2 Historisk del
3 Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilt samliv
4 Oppsummering
Særuttalelse
av Austad og Bondevik
Vedlegg
Homofilispørsmålet i Den norske kyrkja og i andre kyrkjer. Historisk oversyn. Ved Joar Haga

© Kirkerådet,
Den norske kirke, 2006

Boken kan bestilles fra:
Materiellekspedisjonen, Kirkerådet
Postboks 799 Sentrum,
0106 Oslo

Tlf: 23 08 12 00,
faks: 23 0812 01
E-post: materiell@kirken.no

Forord

  

Med dette offentliggjør Den norske kirkes lærenemnd sin uttalelse i sak reist på generelt grunnlag av Møre biskop, Odd Bondevik. Nemnda har definert saken som Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken. Uttalelsen oversendes primært til den som har reist saken, men er ellers en offentlig uttalelse.

Lærenemnda er et selvstendig sakkyndig organ i Den norske kirke. Nemndas mandat, sammensetning og arbeidsmåte er beskrevet i Kirkeloven § 27. Forskriftene for nemndas arbeid er fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. februar 1988.

Nemnda avgir etter anmodning uttalelse ”i saker som gjelder den evangelisk-lutherske lære” (Kirkeloven § 27). For at nemnda skal kunne behandle en sak som er reist, må det godtgjøres at den angår den evangelisk-lutherske lære, og at det aktuelle læretema er av alvorlig og vidtrekkende karakter (Forskriftene § 7). Nemnda uttaler seg ikke om den videre forvaltningsmessige behandling av en sak som den behandler (Forskriftene § 15). I tjenestesaker eller tilsettingssaker kan læresak reises av Kongen eller av en av biskopene. I andre saker kan også Kirkemøtet anmode om en uttalelse (Forskriftene § 8). En biskop kan også reise sak på generelt grunnlag, under forutsetning av at det dreier seg om et særlig tungtveiende lærespørsmål. Lærenemnda kan ikke på eget initiativ ta opp aktuelle spørsmål til behandling.

Holdningen til homofili og homofilt samliv er et spørsmål med mange aspekter. Lærenemnda kan bare behandle spørsmål som er sentrale i den evangelisk-lutherske lære. Når læretemaet i dette tilfellet er konsentrert omkring Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, har det sin bakgrunn i den uklarhet som har rådet i kirken om hvordan Skriften skal tolkes i denne sak. Det er dette denne saken handler om. Som det framgår av uttalelsen, har det ikke lykkes nemnda å komme til enighet i forståelsen og bruken av Skriften i den aktuelle sak. Når det i en læresak ikke er enighet, skal det i nemndas uttalelse redegjøres for de forskjellige standpunkter. Hvert medlem har rett til å gi uttrykk for sitt syn i en skriftlig framstilling (Forskriftene § 13). I den aktuelle sak har det ført til en rekke særuttalelser. Disse er tatt inn som merknader i teksten der de saklig hører hjemme. En særuttalelse som ikke direkte er knyttet til et punkt i teksten, tas inn til slutt. I enkelte tilfeller kan det ha vært vanskelig å vite om en skulle slutte seg til en særuttalelse fordi en kan ha vært enig i noe, men ikke i alt som står der.

I og med at nemnda kun behandler tungtveiende lærespørsmål i en evangelisk-luthersk kirke, oppstår det gjerne diskusjon om hvordan mandatet nærmere skal defineres. I den aktuelle sak har det vært en viss uenighet i nemnda om hvilke spørsmål som kan og ikke kan tas opp i uttalelsen. Det gjelder både spørsmål som berører homofiles livsvilkår, og spørsmål av teologisk karakter som kan ha betydning for politikk og lovgivning. Gjennomgående har nemnda tolket mandatet slik at oppgaven består i å avgi en uttalelse i et omstridt lærespørsmål, uten å drøfte de kirkelige og politiske konsekvenser av de læremessige standpunkter som inntas.

Uenigheten i kirken når det gjelder skriftforståelse og skriftbruk i forhold til homofilispørsmålet og i enkelte andre samlivsetiske spørsmål, roper på dialog både innad i kirken og mellom kirke og samfunn. Denne uttalelsen fra Lærenemnda kan leses som et bidrag til en slik dialog. Dialogen er tjent med at meningsforskjeller kommer tydelig fram, men den krever også at partene respekterer hverandre som medkristne i Den norske kirke.

I tillegg til nemndas uttalelse vedlegges en historisk oversikt over behandlingen av homofilispørsmålet i Den norske kirke og i noen andre kirker. Oversikten er utarbeidet av Joar Haga, som var faglig sekretær for nemnda i tiden 01.05.03–31.05.05. Nemnda har ikke behandlet Hagas framstilling. Den offentliggjøres derfor i hans navn.

 

Oslo, 08.12.05

Torleiv Austad

leder

neste side >