Høringsfrist 2. september 2002

Les også brevet, datert 21. juni 2002, fra Kirkerådet til Kirkemøtets medlemmer om kirke/stat-prosessen.

Følgebrev

Høringsnotat

Hva høringsinstansene blir bedt om

Spørsmål til hørinsinstansene

Oversikt over høringsinstansene

Kirkerådet, Oslo 2002
Kirkerådet
Postboks 5913 Majorstuen
0308 Oslo
E-post: post.kirkeradet@kirken.no

Kirkerådets kirke/stat-utvalg ble oppnevnt våren 1998, og utvalgets sluttinnstilling ble overlevert Kirkerådet 7. mars 2002. Utvalgets innstilling inneholder forslag om en ny ordning av forholdet mellom Den norske kirke og staten, samt en del forslag til endringer i kirkeordningen. Dette er forslag som har stor betydning for Den norske kirkes framtid. Forslagene angår alle medlemmer i kirken, ansatte, menigheter, råd og andre ansvarlige organer på alle nivåer.

Kirkerådet sikter på å legge fram utvalgets hovedforslag til behandling på Kirkemøtet i begynnelsen av november 2002, med mulighet for en videre behandling på Kirkemøtet 2003. Ikke minst fordi det er forventet at det oppnevnes et statlig utvalg til å se på blant annet forholdet mellom staten og Den norske kirke, er det viktig at kirkens organer får mulighet til å gi uttrykk for sine hovedsynspunkter allerede nå.

Kirkerådet vil derfor gjennomføre en bred høringsprosess i Den norske kirke, for å få vite hvilken oppslutning det er om hovedforslagene fra kirke/stat-utvalget.

Disse spørsmålene berører på en grunnleggende måte alle medlemmene i Den norske kirke. Menighetsrådene har nå en spesiell mulighet til å legge til rette lokalt for en åpen og bred samtale om Den norske kirke og dens framtid. Det kan for eksempel skje gjennom menighetsmøter eller andre åpne arrangementer. Menighetsrådene og fellesrådene må ta ansvar for at de ansatte i kirken trekkes inn i drøftingene og får gitt sitt syn til kjenne gjennom behandlingen lokalt.

Kirkerådet har utarbeidet et høringsnotat som, foruten de kirkelige rådene, også sendes biskopene, prostene, kirkelige arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, kirkelige utdanningsinstitusjoner, frivillige kristelige organisasjoner m.fl., jf. vedlagte liste over høringsinstanser. Dessuten sendes utredningen til tros- og livssynssamfunn som Den norske kirke har samarbeid med, til orientering og informasjon.

Høringsinstansene bes om å avgi uttalelse innen 2. september 2002. For at høringsinstansene skal få mulighet til å påvirke den videre politiske prosessen, er det viktig å få saken behandlet på årets kirkemøte. Behandlingen på Kirkemøtet krever en grundig saksforberedelse, og høringsinstansenes synspunkter vil være et viktig grunnlag for Kirkemøtets behandling.

Dette er en viktig fase i den videre utforming av Den norske kirkes organisasjon. I denne omgang er det særlig de store linjer i forholdet mellom kirke og stat som står på dagsordenen. De fleste konkrete spørsmål om endringer i kirkeordningen vil i alle fall måtte behandles på et senere stadium, dersom det legges opp til en ny ordning.

For Kirkerådet

Gunvor Kongsvik, leder

Erling J. Pettersen, direktør

Innstillingen "Samme kirke - ny ordning" forsøker å svare på spørsmålene:

Innstillingens tittel "Samme kirke – ny ordning" uttrykker utvalgets hovedkonklusjon. Dette er både en målsetting og en erkjennelse.

Det foreslås en ny ordning av forholdet mellom Den norske kirke og staten, fordi utvalget mener det best vil tjene flere viktige mål: Staten bør ivareta sitt religionspolitiske ansvar ved å sikre religionsfrihet og å legge til rette for alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke. Samtidig skal Den norske kirke være en åpen folkekirke, der alle medlemmene på en tydeligere måte tar ansvar for sin kirke.

Dette forslaget tar utgangspunkt i en erkjennelse av rammene for Den norske kirke i dag: Den norske kirke er i dag knyttet til en demokratisk stat i et flerreligiøst samfunn. Staten og Den norske kirke har en lang felles historie, mens kirken etter hvert har fått større selvstendighet og ansvar for egen virksomhet. Situasjonen nå er en annen enn da Grunnlovens bestemmelser om statskirken ble formulert. Derfor mener utvalget det er tid for endring, tid for å finne en ny ordning. (Se oversikten i kapitlene 2-5, som beskriver dagens kirkeordning, sett i lys av den utviklingen som har funnet sted.)

Før utvalget drøfter spørsmål om kirkens økonomi og organisering, tar det et skritt til siden og ser det hele i et videre perspektiv. Utvalget spør hvordan statens ansvar for en samlet religionspolitikk bør utformes, og gjør rede for to prinsipielle hovedsynspunkt (se kapittel 6, s. 61 ff):

Utvalget framhever at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og at tro og livssyn er viktig for den enkelte og vårt felles liv i samfunnet. Derfor mener utvalget at det offentlige fortsatt bør ha ansvar for å sikre religionsfrihet for den enkelte og for alle tros- og livssynssamfunn. Staten må aktivt legge til rette for tros- og livssynsamfunnenes virksomhet, inkludert Den norske kirke. Likestilling mellom dem må ikke bety at staten fratas ethvert ansvar eller at tro og livssyn bare blir en privatsak.

Utvalgets flertall finner at statens religionspolitiske ansvar bør organiseres på en annen måte enn i dag. Statskirke-ordningen har vært viktig for statens positive engasjement. Den har etter hvert gitt rom for en prinsipiell religionsfrihet. Men ordningen er blitt til i en annen tid, hvor forutsetningen var at Norge var én nasjon med én offentlig religion. I et flerreligiøst og flerkulturelt fellesskap må en finne andre ordninger for religionspolitikken, hvor det offentlige fortsatt tar et aktivt ansvar politisk, økonomisk og juridisk.

På denne bakgrunn mener utvalget det bør bli en ny ordning av forholdet mellom Den norske kirke og staten.

Utvalget tar så opp hvordan disse hovedsynspunktene bør uttrykkes i lovverket. Det foreslås endringer i Grunnloven og loven om Den norske kirke (kirkeloven), se kapittel 7. Et flertall på 16 medlemmer går inn for å endre de paragrafene i Grunnloven som omhandler Den norske kirke og Kongens kirkestyre. Ett medlem vil beholde hovedtrekkene i dagens statskirkeordning (se dissensen i kapittel 9). Utvalget samlet foreslår at en får en ny paragraf i Grunnloven om statens religionspolitiske ansvar for alle tros- og livssynssamfunn.

Det nevnte flertallet ønsker en gjennomgripende forandring. Den norske kirkes medlemmer bør utgjøre rettsgrunnlaget, slik at deres valgte organer fastsetter regler for kirkens organisasjon og virksomhet, tar hånd om økonomien osv. Dette innebærer at Den norske kirke får en tydelig selvstendighet i forhold til staten.

Samtidig må en ny ordning av forholdet til staten sikre at Den norske kirke kan ha samme læregrunnlag, samme identitet som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke, og bestå av de samme medlemmene som den har i dag. Det er avgjørende at det er den samme kirken som kan fortsette i en ny ordning (jf. tittelen "Samme kirke - ny ordning").

Det foreslås å samle ulike bestemmelser i forbindelse med nyordningen av Den norske kirke i en egen lov. Loven skal ikke etablere en ny kirke. Den skal sikre en videreføring av den kirken vi har hatt. I utvalget er det ulike syn på hva en slik lov skal omfatte. Det gjelder om det bare skal være nødvendige overgangsbestemmelser, eller om Den norske kirkes læregrunnlag og identitet som mangfoldig og riksdekkende folkekirke skal bekreftes både i lovverket og i kirkeordningen, for å sikre at det ikke blir noen endringer i så måte.

Utvalget drøfter mulige økonomiske ordninger for Den norske kirke ved en slik nyordning (se kapittel 8). Utvalget mener det er behov for en samordning og en bedre styring av kirkens økonomi. I dag har kirken en finansieringsordning som er basert på offentlige bevilgninger, dels fra staten, dels fra kommunene.

Utvalgets flertall går inn for en direkte medlemsbasert finansiering av Den norske kirke. Det forutsettes at den enkelte ikke får en ekstra økonomisk belastning ut over det den enkelte har i dag, fordi det må bli en tilsvarende reduksjon i skattenivået. Medlemmenes bidrag forutsettes ordnet over skatteseddelen. En slik ordning må også andre tros- og livssynssamfunn som ønsker det, kunne benytte seg av.

Et flertall i utvalget foreslår innføring av en medlemsavgift, fastsatt av Kirkemøtet, som går direkte til Den norske kirke (eller til et annet trossamfunn for dem som hører til der). Et mindretall ønsker en livssynsavgift, fastsatt av Stortinget, som alle skattepliktige betaler (og fordeles til vedkommende trossamfunn eller et allmennyttig fond for dem som ikke tilhører et slikt samfunn).

Utvalget foreslår at alle tros- og livssynssamfunn får et visst økonomisk tilskudd frå staten, basert på medlemstall. Dessuten foreslås at tros- og livssynssamfunnene skal få tilskudd til bygg og til trosopplæring.

Utvalget har drøftet hvordan en nyordning vil innvirke på Den norske kirkes organisering (kap. 10 og 11). Mange hovedtrekk i dagens organisering foreslås videreført, blant annet for at medlemmene skal oppleve at de kjenner igjen sin kirke. Samtidig peker utvalget på behov for en bedre samordning og en bedre helhet i Den norske kirkes organisasjon.

Utvalget peker på flere felt som må gjennomgås dersom forholdet til det offentlige forandres. Oppgaver og myndighet må overføres til kirkelige organer. Kirkemøtet bør få et overordnet ansvar for kirkeordningen. Utvalget peker på behovet for bispedømmerådet som et strategisk og samordnende organ i en ny kirkeordning.

Soknets myndighet som grunnenhet i kirkestrukturen opprettholdes. Det er et økende behov for fleksibilitet i organiseringen av det kirkelige arbeidet lokalt. En bør blant annet legge til rette for at en får tjenlige enheter på sokne-, fellesråds- eller prostinivå med tilstrekkelig størrelse, kompetanse og ressurser som kan ivareta felles strategi arbeidsgiverfunksjoner, økonomiforvaltning m.v. på en forsvarlig måte. I denne sammenhengen bør en også se på fellesrådenes oppgaver og størrelse på fellesrådesområdene, blant annet fordi de ikke lenger trenger være knyttet til kommunen og kommunegrensene. For øvrig er det ulike synspunkter i utvalget på hvor arbeidsgiveransvaret prinsipielt bør forankres.

Det er ulike syn i utvalget på hvordan valg til bispedømmeråd og Kirkemøte skal ordnes. Et flertall foreslår at dette gjennomføres ved direkte valg blant medlemmene, mens et mindretall foreslår at menighetsrådene, som i dag, skal velge representantene til bispedømmeråd og Kirkemøte.

Rollene til prest, prost og biskop i kirkestrukturen må defineres på nytt, siden de er statlige tjenestemenn og embetsmenn i dagens ordning. Aktuelle spørsmål er blant annet arbeidsgiveransvaret for prestene, herunder tilsettingsnivå, prestens rolle i menighetsrådet, biskopens rolle i bispedømmeråd og Kirkemøte, biskopens tilsynsansvar i forhold til kirkelig arbeidsgiveransvar m.v.

Utvalget peker på viktige sider ved Den norske kirkes organisasjon som må revurderes om en går inn for en slik nyordning som flertallet foreslår. Det tas stilling i noen spørsmål, andre drøftes, mens atter andre bare nevnes. Uansett må det på et senere stadium legges opp til en videre gjennomgang av mange organisasjonsmessige spørsmål som utvalgets forslag aktualiserer.

Høringsinstansene bes om å ta stilling til hovedlinjene i utvalgets innstilling. I denne fasen mener Kirkerådet det er for tidlig å be høringsinstansene ta direkte stilling til alle de spørsmål som er drøftet i innstillingen i tilknytning til framtidig organisering av kirken. Dette gjelder for eksempel presters, prosters og biskopers rolle i kirkestrukturen og arbeidsgiveransvar og tilsettinger. Det gis også anledning til å vurdere flere enkeltspørsmål, og til å komme med generelle vurderinger, jf. spørsmål 12.

Høringsinstansene blir bedt om å gi svar på spørsmål til de forslag og vurderinger utvalget presenterer i del III av innstillingen (kap. 6–12). Sammenfatningen av de enkelte kapitlene finnes både bakerst i hvert kapittel i del III og i oppsummeringen i kapittel 1 (se 1.5). Det kan være verdifullt for helhetsbildet å først lese gjennom presentasjonen av Den norske kirke i dag (del II, kap. 2 til 5).

Det er viktig for gjennomgangen av svarene at de så langt som mulig innledes med et klart "ja"/"nei", "enig"/"uenig", "delvis enig/uenig", eventuelt "vet ikke"/"har ikke tatt stilling". Deretter kan det gis en kortfattet begrunnelse eller presisering.

Svarene sendes Kirkerådet i papirversjon innen 2. september 2002:

Kirkerådet

Postboks 5913 Majorstuen

0308 Oslo

Svarene kan eventuelt i tillegg sendes som e-post til:

kirkeradet@kirken.no

Høringsinstanser

Menighetsrådene

Kirkelige fellesråd

Bispedømmerådene valgt for perioden 1998-2002

Bispedømmerådene valgt for perioden 2002-2006

Biskopene

Prostene

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon

Den norske kirkes kateketforening

Den norske kirkes presteforening

Det Norske Diakonforbund

Kirkeansatte

Kirke- og gravferdsansatte

KFO

Musikernes Fellesorganisasjon

Norsk Kommuneforbund

Norsk Kvinnelig Teologforening

teoLOgene

Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet

Døvemenighetenes fellesråd

Studentpresttjenesten

Feltprosten

Institutt for Kristen Oppseding

Kirkens Bymisjon

Kirkens Nødhjelp

Det praktisk-teologiske seminar

Det teologiske fakultet

Det teologiske Menighetsfakultet

Diakonhjemmets Høgskole

Diakonissehjemmets Høgskole

Dronning Mauds minne

Høgskolen for Diakoni og Sykepleie

Institutt for kristendomskunnskap og kyrkjefag (Volda)

Kirkelig utdanningssenter i nord

Menighetssøsterhjemmets Høgskole

Misjonshøgskolen

Norges musikkhøgskole

Norsk Lærerakademi

Areopagos

Den indre Sjømannsmisjon

Den Norske Israelsmisjon

Den Norske Muhammedanermisjon

Den Norske Tibetmisjon

Det Norske Misjonsselskap

Indremisjonsforbundet

Misjonsalliansen

Norges KFUK/KFUM

Norges Kristelige Studentforbund

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

Norges Kristne Arbeideres Forbund

Norges Samemisjon

Norges Speiderforbund

Normisjon

Norsk Luthersk Misjonssamband

Norsk Misjon i Øst

Norsk Misjonsråd

Norsk Søndagsskoleforbund

OASE

Organisasjonenes Fellesråd

Samarbeidsråd for menighet og misjon

For Bibel og Bekjennelse

Kirkelig Fornyelse

Norske Kirkeakademier

Samråd på Kirkens Grunn

Åpen Kirkegruppe

 

Norges Frikirkeråd

Norges kristne råd - og medlemskirkene:

Den anglikanskekirke; Den Evangelisk Lutherske Frikirke; Den katolske kirke i Norge; Frelsesarmeen; Metodistkirken i Norge; Det norske Misjonsforbund; Det Norske Baptistsamfunn; Den Ortodokse kirke, Hl. Nicolai menighet; Den tyske menighet; Svenska Margarethaförsamlingen; Den Finlandska Ev. Luth. Församlingen; Det serbisk ortodokse kirkesamfunn; Kirken i Dalen; Karisma senter.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn – og medlemssamfunnene:

Islamsk Råd Norge; Human-Etisk Forbund; Norges Frikirkeråd; Det Mosaiske Trossamfund; Alternativt Nettverk; Baha`i-samfunnet i Norge; Buddhistforbundet; Sanatan Mandir Sabha, Norway; Oslo Katolske Bispedømme.

Den evangelisk-lutherske Frikirke

Det Lutherske Verdensforbund

Metodistkirken

De anglikanske kirker i Porvoo-fellesskapet

Leuenbergkirkene

Andre kirker Den norske kirke har direkte samarbeid med

 

 

Innstillingen, høringsdokumentet og annet relevant materiale fra Kirkerådets kirke/stat-utvalg er tilgjengelig på Den norske kirkes nettsted http://www.kirken.no/kirke_stat/

Flere eksemplarer av innstillingen "Samme kirke - ny ordning" (ISBN 82-7545-047-0) kan bestilles for kr 100,- (kr 80,- ved bestilling av flere enn 5 eksemplarer).

Bestillingsadresse:

Kirkerådets materiellekspedisjon

Pb 5913 Majorstuen

0308 OSLO

Tlf 22 93 27 60

Faks 22 93 28 28

E-post: materiell@kirken.no

Deler av utvalgets mandat er bearbeidet i 6 delrapporter som er tilgjengelige på nettstedet http://www.kirken.no/kirke_stat/

Delrapportene er også utgitt som egne trykksaker og kan bestilles fra Kirkerådets materiellekspedisjon.