Historiske endringer i Grunnloven
Grunnlovsendringene 21. mai 2012 rydder opp i relasjonen mellom stat og kirke her i landet.
Stortinget vedtok 21. mai med overveldende flertall de bebudede grunnlovsendringene.
Kirken får økt indre selvstyre og skal blant annet heretter stå for utnevning av biskoper og proster. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster og prester og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene. Syv grunnlovsparagrafer er blitt endret eller opphevet, og endringene trådte i kraft umiddelbart. 161 representanter stemte for forslaget, 3 stemte i mot.
Se web-tv-opptak av Stortingets debatt 21. mai om grunnlovsforslag om ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke og Innstilling fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen om endringer i kirkeloven m.m.
På galleriet var det tidvis fullt under Stortingets drøfting av grunnlovsendringene 21. mai. (Foto: Erlend Berge/Vårt Land)
15. mai presenterte Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget en enstemmig innstilling om å tilpasse kirkeloven til grunnlovsendringene. Disse endringene av kirkeloven ble også vedtatt av Stortinget 21. mai.
I KUF-komiteens innstilling heter det blant annet:
- Komiteen viser til at grunnlovsendringene som følger av kirkeforliket har som intensjon å klargjøre Den norske kirkes frie stilling som trossamfunn. Dette innebærer at den religiøse virksomheten i kirken ikke lenger vil være statens oppgave. Det er imidlertid statens oppgave å understøtte kirken som trossamfunn, og å understøtte andre tros- og livssynssamfunn på lik linje. Komiteen slutter seg til forståelsen av at endringene representerer et nytt grunnlag for utvikling av Den norske kirke som selvstendig trossamfunn. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av å etablere sikkerhet for at endringene bidrar til å bevare Den norske kirkes mål om å være en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.
- Endringene er først og fremst en viktig og nødvendig reform av staten. Staten skal ikke lenger ha en «offentlig Religion». Med dette slutter en nesten 500 år lang historie. Den strekker seg forbi 17. mai 1814 og Grunnlovens nedtegnelse, tilbake til reformasjonen, da kongemakten og kirken ble ett, sier leder i Kirkerådet Svein Arne Lindø.
Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, har ved flere anledninger tatt til orde for at kirkeordningen må endres. Et viktig argument har vært at likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn innebærer å få flyttet beslutningsmyndighet fra storting og regjering til kirkelige organer.
Myndigheten til å nominere og tilsette biskoper og tilsette proster er nå overført fra regjeringen (kirkelig statsråd) til kirkens egne organer. I påvente av Stortingets beslutning fastsatte Kirkemøtet i april kirkens nye ordninger for dette.
- Vi er innforstått med at denne oppdateringen av kirkeloven har en noe foreløpig karakter. Framtidige endringer av ordningen for Den norske kirke vil ta tid, sier Svein Arne Lindø. Kirkerådet ser for seg en tidsplan (se nedenfor) fram mot 2017 før ny kirkelov og ny kirkeordning er på plass.
Grunnlovsendringene 21. mai trådte i kraft straks de ble vedtatt. Regelverk som skal ivareta konsekvensene av grunnlovsendringene må tre i kraft samtidig. Dette var bakgrunnen for at kirkedepartementet i mars fremmet et forslag til endringer i kirkeloven. Prop. 71 L (2011-2012). Stortinget sluttet seg altså 21. mai til innholdet i Prop 71 L (2011-2012)
- En mer fristilt kirke - Kronikk i Aftenposten 15. mai 2012 - ved Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet
- Om prosessen fram mot de aktuelle endringer i Den norske kirkes ordning (www.kirken.no/kirkeordning)
- - Grunnlovsverdiene skal feires (av Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet)
