I arbeidet med reformer av kirkens gudstjenesteliv veies fornyelsen av gudstjenestefeiringen mot hensynet til gjenkjennelse.

- Fornyelse og gjenkjennelse

02.03.2010

- I arbeidet med gudstjenestereformen de seneste tre-fire årene har spenningsforholdet mellom tradisjon og fornyelse stått sentralt. Høringsrunden i fjor høst ga tydelige signaler om at ordningen for hovedgudstjenesten bør omfatte færre alternativer når det gjelder samlingsbønner, syndsbekjennelser og i nattverdliturgien enn det som var foreslått i høringsmaterialet. Det har vi lyttet til, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet Paul Erik Wirgenes.

>> Ny salmebok foreslås utgitt i 2013

- Den nye liturgien som innføres fra 1. søndag i advent 2011, skal både gi god gjenkjennelse og viktig fornyelse av gudstjenestefeiringen, sier Wirgenes.

To kirkemøte-behandlinger
I sakspapirene til møtet i Kirkerådet neste uke har Kirkerådets sekretariat lagt fram et utkast til ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke. Etter tre års utvalgsarbeid og en omfattende høring i 2009, skal Kirkemøtet i november i år ta stilling til den nye liturgien.

Ved Kirkerådets behandling 11.-13. mars tar man stilling til den videre prosess fram mot ferdigstillelsen av ny liturgi, ny salmebok, ny liturgisk musikk og ny tekstbok for Den norske kirke.

- Fra sekretariatet ber vi Kirkerådets medlemmer om å legge til rette for at den nye ordningen for hovedgudstjenesten formelt skal vedtas først på Kirkemøtet i april 2011. Det gir mulighet for en prosedyre med ny konsultasjon med Bispemøtet etter at Kirkemøtet i november 2010 har sagt sitt, forteller avdelingsdirektør i Kirkerådet Paul Erik Wirgenes (bilde).

Endringer etter høringsrunden
En omfattende høring av forslaget til ny ordning for hovedgudstjenesten (september 2008 - september 2009) ga blant annet tilbakemeldinger om at beskrivelsen av gudstjenesten i for stor grad hadde et antroposentrisk (menneskeorientert) og fellesskapsbekreftende preg. I den reviderte ordningen som nå legges på Kirkerådets bord, er dette endret. Det teosentriske perspektivet (Guds-orienteringen) i forslaget er tydeligere understreket og sammenfattes i mottoet for ordningen: "Sammen for Guds ansikt".

Høringsforslaget fra 2008 plasserte syndsbekjennelsen før gudstjenestens forbønnsdel, ikke i innledningsdelen. Dette var begrunnet med at gudstjenestens innledning skulle uttrykke forventning og glede. Det nye forslaget angir at syndsbekjennelsen enten kan legges i innledningsdelen etter samlingsbønnen eller før forbønnen. De foreslåtte syndsbekjennelsene er også endret i forhold til 2008-forslaget med større fokus på menneskets grunnsynd enn på å benevne ulike konkrete synder.

Det er foretatt en reduksjon av mengden alternativer på samlingsbønner, syndsbekjennelser, menighetssvar, forbønner og på andre sentrale punkter, dette i tråd med høringen. Menighetssvaret i nattverdliturgien etter innstiftelsesordene er redusert til ett: "Deg være ære for kjærligheten, som er sterkere enn døden" og liturgens erklæring etter nattverdutdelingen har som eneste alternativ: "... som han gav til soning for våre synder".

En betydelig endring er foretatt ved at det i gudstjenestens innledningsdel har tatt inn muligheten for kollektbønn, (dagens bønn). Mange høringsinstanser etterlyste en bønn som setter ord på dagens særpreg. I det foreliggende forslaget inneholder gudstjenestens innledningsdel samlingsbønn, syndsbekjennelse (som altså kan legges i forkant av forbønnen) og løftesord og dagens bønn, som begge er valgfrie.

Soknets ansvar
Den nye ordningen for hovedgudstjenesten understreker at alle menighetsråd skal vedta en lokal grunnordning for gudstjenestelivet. Dette er en utvidelse av det ansvaret menighetsrådet har i dag.

- Den største endringen ligger kanskje ikke i selve liturgimaterialet, men i hvordan man heretter skal forberede gudstjenestene i den enkelte menighet. Viktige stikkord som involvering og stedegengjøring utfordrer menighetene til å arbeide sammen for å utvikle gudstjenstelivet, sier han. Wirgenes forteller om stor forventning om at denne reformen skal legge til rette for økt gudstjenestedeltakelse.

- Reformen tydeliggjør soknets ansvar for utformingen av den konkrete liturgien der gudstjenesten holdes. Dette vil åpne for mer mangfold i gudstjenestelivet og kan stimulere til større engasjement, tror Wirgenes.

Tre tekstrekker
Fra 2011 foreslås det å innføre tre tekstrekker til bruk ved Den norske kirkes gudstjenester. Liturgireformen i 1977 reduserte teksutvalget fra 3 til 2 rekker. I de to tekstrekkene som benyttes i dag er det omlag 480 tekster utenom tilleggstekstene. Nå kommer tre tekstrekker med omlag 720 bibeltekster.

- Forslaget innebærer at flere bøker i Bibelen blir representert, som Rut, Nehemja, Ester og Høysangen. Særlig vil vi høre flere fortellinger i tekstlesningene enn det vi er vant til. Bibelen er en spennende bok sier Wirgenes og tror at innføringen av nye tekstrekker vil skape mye nysgjerrighet på Bibelen slik at enda flere vil blir fascinert av denne fantastiske boken, forteller Paul Erik Wirgenes.

Den forrige reformen av kirkens liturgiske bøker var ferdig i 1977, og ble noe bearbeidet i 1983.

Kontaktpersoner:
Paul Erik Wirgenes
Avdelingsdirektør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling
paul.erik.wirgenes@kirken.no Tlf.: 23 08 12 85, mobil 48 99 12 85

Hans Arne Akerø
leder av Kirkerådets seksjon for gudstjenesteliv og kultur.
hans.arne.akero@kirken.no Tlf.: 23 08 12 56