Hamar bispesete ble opprettet i 1153 og feirer 850-års jubileum i 2003. Bispesetet omfattet de nåværende Hedmark og Oppland fylker, unntatt Valdres, Hallingdal, Solør og de øvre bygdene i Østerdalen. Deler av Buskerud og Telemark hørte også med. Det var kardinal Nikolaus Breakspere, pavens utsending, som senere ble pave Hadrian IV, som kom til Hamar i 1152 for å opprette egen kirkeprovins

Opprettelsen av bispesetet henger sammen med organiseringen av Norge som eget erkestift med sete i Nidaros. Hamar ble det femte bispedømmet i landet, og man regner med at de neste femti år gikk med til å bygge Hammers Domkirke. Det var engelske Arnald som ble Hamars første biskop. Under ham ble domkirken påbegynt. I historien omtales den som en av de skjønneste og største kirker i hele Norge, bygget i romansk rundbuestil, senere utvidet i gotisk spissbuestil.

Ved reformasjonen i 1536 ble erkebiskopen og biskopene fjernet fra sine stillinger. Biskop Mogens ble sendt til Danmark som fange og døde i 1542. Hamar bispedømme ble nå lagt inn under Oslo og Kongen ble øverste leder for kirken.

Hamardomen ble lagt i ruiner av en svensk hæravdeling i 1567 under den nordiske 7-års krigen. Etter dette var storhetstiden for middelalder-Hamar definitivt over. Kirken ble aldri bygd opp igjen, men ruinene står i dag under glass og fungerer både som kirke, kulturminne og turistattraksjon.

I 327 år var det verken biskop eller biskopkirke i Hamar. Denne epoken falt sammen med "dansketiden". Da var Hamar bispedømme og Oslo bispedømme slått sammen og hadde samme biskop. Oslo var bispesete og Oslo Domkirke, Vår Frelsers kirke, var biskopkirke.

Hamar bispedømme ble skilt ut og gitt selvstendighet igjen i 1864. Biskopen fikk sitt bispesete i Hamar som hadde fått bystatus i 1849. Halvor Folkestad het Hamars første protestantiske biskop. Vang kirke ble biskopkirke i to år fram til Hamar kirke, det som i dag er Hamar Domkirke, sto ferdig.