| Biskopen i Bjørgvin |
 |
| Born og unge |
|
| Bispedømet |
|
| Bispedømekontoret |
|
| Regelverk og skjema |
|
|
Biskopens kommentar i samband med at lærenemnda gjer offentleg si fråsegn
20.01.06 - I dag gjorde Lærenemnd for Den norske kyrkja offentleg si fråsegn om "Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken." Biskopen i Bjørgvin har i samband med dette skrive ein kommentar.
Teksten kan du lesa nedanfor, eller lasta ned i pdf-format ved å klikka her.
Biskopen oppmodar til å at fråsegna frå lærenemnda vert lest. Den kan lesast på www.kyrkja.no
EN REDEGJØRELSE FRA BJØRGVIN BISKOP I ANLEDNING AV AT
LÆRENEMNDA HAR AVGITT SIN UTTALELSE 20. JANUAR 2006:
Den norske kirkes Lærenemnd har i dag kommet med sin uttalelse om “Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken”.
Det verdifulle ved uttalelsen er at vi mellom to permer får tilgang til et felles bakgrunnsstoff som kirken rimelig samlet kan legge til grunn. At halvparten av nemndas medlemmer argumenterer for at Skriften åpner for homofilt samliv, er jeg svært lite glad for. Men vi har altså her fått to sammenhengende teologiske argumentasjonsrekker. Det gir den enkelte anledning til selv å følge argumentasjonen, vurdere skriftforståelsen og skriftbruken, og trekke sine selvstendige konklusjoner. Det er verd å merke seg at alle i Lærenemnda kjenner seg forpliktet på Skriften som grunnleggende norm.
Det har tatt tre og et halvt år å arbeide frem denne uttalelsen. Min anmodning er nå at de som går inn i debatten, gir seg tid til å lese uttalelsen og reflektere over den. Det at vi deler oss akkurat på midten, bør være en spore til varsomhet i den samtalen som så følger.
Det er grunn til å tro at vi i kjølvannet av lærenemndsuttalelsen vil få en krevende diskusjon i kirken. Den verken kan eller skal vi unngå. Nå skal teologiske resonnementer prøves. Noen av oss vil, etter grundig teologisk arbeid, være tydelige i våre konklusjoner. Andre vil måtte be om god tid før de uttaler seg. Den retten skal de ha.
Erfaring tilsier at stort engasjement kan føre med seg sårende formuleringer. Det blir viktig for oss nå å huske at dette ikke er et teoretisk tema, men at samtalen angår slekt og venner og homofile som hører til i kirken. Nå vil vi bli prøvet på Paulus’ ord om å være ”sannheten tro i kjærlighet”.
En lærenemndsuttalelse endrer ikke kirkerett eller liturgiske ordninger. Vedtak om justert liturgisk praksis kan bare gjøres av Kirkemøtet. En behandling som tar utgangspunkt i uttalelsen, kan tidligst finne sted høsten 2007.
En kan trekke ulike slutninger av at nemnda er delt akkurat på midten. Noen vil si at når vi har to syn i kirken, må vi også åpne for ulik praksis. Jeg er uenig i det. Det er nødvendig å skille mellom teologisk arbeid og det som faktisk skal gjelde som norm i kirken. Jeg kan ikke se hvordan to uforenlige syn kan være retningsgivende for lære, ordninger og liturgi. En lærenemnd som er delt nøyaktig på midten, gir ikke grunnlag for å endre en inntil nå sammenhengende kirkelig praksis. Økumeniske hensyn taler for det samme: Både innenlands og utenlands avviser langt de fleste kirkesamfunn homofilt samliv.
Personlig har jeg nå sammenhengende arbeidet med homofilispørsmålet i over 12 år. Jeg var med i arbeidsgruppen som forberedte Bispemøtets uttalelse i 1995. Fra 1994 har jeg deltatt i Bispemøtets behandlinger. Underveis har jeg samtalt med representanter for flere homofile grupperinger og deltatt i noen av deres samlinger. Dette har skjedd parallelt med det teologiske arbeidet i Bispemøtet og i Lærenemnda.
Jeg har måttet prøve mitt syn i denne saken, men har altså ikke endret standpunkt. Tvert imot har bibelarbeidet og refleksjonen rundt tolkningsprinsippene gitt meg et underlag som jeg opplever tryggere enn før. Jeg vil i all enkelthet vise hvordan jeg resonnerer:
- Det er helt klart at de aktuelle bibeltekstene, slik de står, konsekvent sier nei til homofilt samliv. Akkurat det er det ingen som er uenig i. I Jesu samtid var man kjent med ulike former for homofilt samliv. Alt tyder på at Paulus var kjent med variasjonen og utbredelsen av homofili og bifili i antikken. Når han ikke differensierer mellom ulike former for seksualitet, må det forstås som en grunnleggende avvisning av samkjønnet samliv.
- For Jesus er ekteskapet den eneste gudvillete rammen for seksuelt samliv. Han griper tilbake til den første skapelsen og henviser til forskjelligheten mellom mann og kvinne som begrunnelse for det livslange monogame ekteskapet. Gud har sammenføyd mann og kvinne i ekteskapet, og det er innenfor denne rammen det seksuelle samlivet hører hjemme.
- Både Jesus og apostlene går inn og vurderer bibelmaterialet i Det gamle testamentet. Noe settes til side som bestemt for jødene, det skal ikke være forpliktende for oss. Men når Jesus og apostlene selv bekrefter gammeltestamentlige bud og ordninger, da gjelder dette også for den som er kristen. Jesus og apostlene er klare på at seksuelt samliv hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne.
- Jesus holder frem kjærligheten til Gud og medmennesker som det største av alle bud. Men dette overordnede kjærlighetsbudet er ikke satt der for å gjøre Jesu konkrete formaninger til intet. De er konkretiseringer av hva kjærlighet betyr i praksis. - På samme måten er det med Paulus: Den samme apostelen som skriver ”Kjærlighetens høysang”, er konkret når han avviser homofilt samliv.
- Det er ikke bare Jesu ord som skal forplikte oss. Den måten Jesus møtte mennesker på er i høy grad normerende for hvordan den enkelte av oss skal leve. Med rette henviser mange til hvor raust Jesus møtte dem som var marginalisert og utstøtt. Også jeg vil understreke dette. Som Jesus møter oss, skal vi møte hverandre. Men vi må, for å tale sant, ta med at i de samme fortellingene kaller Jesus til omvendelse og et nytt livsmønster.
- I debatten så langt har mange løftet frem kirkelig praksis og etiske standpunkt der Kirken har endret syn. Det oppleves inkonsekvent og ukjærlig at en fastholder praksis i homofilispørsmålet, når en er mer åpen i andre spørsmål. Oftest har en nevnt spørsmålet om skilsmisse og gjengifte, om kvinnelige prester og om holdningen til slaveri. Men her er bibelmaterialet ikke samstemt! Langt de sterkeste føringene åpner for kvinners tjeneste i menigheten. Når det gjelder slaveriet, er spenningen åpenbar i tekstene selv. I spørsmålet om skilsmisse gir Jesus selv en åpning. Det er annerledes med de tekstene som behandler homofilt samliv: Ingen tekster gir åpninger, og de skapelsesmessige ordningene er bekreftet av Jesus.
Det er all grunn til å legge vekt på en uttalelse gitt av Den norske kirkes Lærenemnd. Men også den skal prøves av troens folk. I dagene som kommer, befinner vi oss fortsatt på samtale- og drøftingsplanet. Nå er det tid for studier og moden samtale, med bønn til Gud om veiledning.
Bergen 20.01.06.
Ole D. Hagesæther
« tilbake
Bjørgvin bispedøme
Postboks 1960
5817 BERGEN
Strandgaten 198
|
|
Tlf: 55306470
Faks: 55306485
E-post: bjoergvin.bdr@kyrkja.no
|
| |
|
|
|
Her kan du finna din kyrkjelyd i Bjørgvin |
|
|
