Visitasforedrag ved bispevisitasen i Risør

14. – 19. mars 2006

Kjære menighet! Guds nåde og fred!

Den forrige visitas i Risør ble holdt i 1995, for knapt 11 år siden. Når vi nå ser tilbake på 2006-visitasen, har vi møtt et lokalsamfunn med stor respekt og takknemlighet for kirkens nærvær. Risørs befolkning er stolt av sine kirker. Videre merker en den høye kulturbevisstheten her. Risør er et navn med gode assosiasjoner. Og så registrerer en kommunens store vilje til å satse på helse- og sosialfeltet, med spesiell vekt på å gi de eldre en verdig alderdom.

Det er en forsiktig nedgang i kommunens befolkning, og det er en stadig kamp for arbeidsplasser. Dette stiller lokalsamfunnet overfor store utfordringer, hvor kirken ønsker å stå sammen med kommunen.

Visitasen var godt forberedt gjennom kontaktmøter og visitasmeldingen, koordinert av soknepresten. Dessuten foreligger det en spesiell rapport fra ungdomspresten. Med meg under visitasen har vært fungerende prost
Bent-Inge Misje og avdelingsleder Audun Myhre ved bispedømmekontoret. Vi har møtt stor gjestfrihet og åpne dører, både i offisiell og privat sammenheng.

En visitas har et særlig fokus på menighetsforholdene. Derfor har møter med menighetsrådene, fellesrådet og de ansatte stått sentralt. I tillegg har vi besøkt Risør barneskole og ungdomsskolen. Vi har hatt kontaktmøte med lærerne, hvor også utdanningsdirektør Karen Junker deltok. Videre har vi lært barnehagene å kjenne. Møtet på Sandnes Ressurssenter var særlig inntrykksfullt. Det samme gjelder flere møter på Frydenborg, et imponerende sykehjem og en stolthet i Risør. Alderssenteret på Tjenna er også besøkt, alle steder med andakt som fast post. Folkemøtet på Søndeledtunet kafé tok for seg spørsmålet om toleransen tar livet av kirken. En stillferdig kveldsbønn i vakre Søndeled kirke stod også på programmet.

Viktig, og svært positivt, var møtet med Risørs ordfører og kommunens ledelse. Det bekreftet de gode relasjoner som her fins mellom kirke og kommune. Når en sentral bedrift skulle besøkes i Risør, ble Hødnebø et naturlig valg, hvor vi fikk innføring i en lokal kvalitetsbedrift. Vi rakk dessuten innom Aust-Agder Blad en kort visitt.

Noe av det beste vi så av barnearbeid var påskevandringen med Barneklubben på Frydendal menighetshus – som dessuten var stedet for en kulturkveld med godt besøk og fine kunstneriske innslag.

Alt i alt ble dette en interessant og givende reise i Risørs menighets- og samfunnsliv. Å få innblikk i så mye kvalitet, fyller en med takknemlighet.

Viktig for det lokale menighetsliv er sammenslåingen av Risør og Ytre Søndeled menigheter fra 1. januar 2006, med justert ordning av gudstjenestelivet. I et land hvor den lokale bevissthet er sterk, blir slike prosesser gjerne krevende. Jeg håper at det mønster som nå er lagt får sette seg og vise seg som en god løsning. Jeg synes jeg ser klare tegn til at ”bykjærka” og ”landskjærka” finner sammen og gror sammen til en enhet. Menighetsrådsvalget nylig fikk dessuten en fin fordeling fra begge sokn. Møtene med de nye rådene var svært positive. Her er folkevalgte som vil noe for sine menigheter i Risør og Søndeled.

Etter at ungdomsdiakonen sluttet i 2005, har menigheten fått en ungdomsprest, som har fått god inngang. Det gror rundt henne, og jeg vil gi ros til menigheten for den satsing dere her gjør. Den får dere mye igjen for! I det hele har Risør nå et godt presteteam med en i beste forstand ”folkelig” sokneprest som leder.

Menighetene er som nevnt stolte av kirkene sine. Når Den Hellige Ånds kirke i løpet av året er restaurert for millionbeløp, vil den enda tydeligere fremstå som et smykke i byen. Frydendal er også påkostet, blant annet med nytt orgel. Og vakre Søndeled kirke har feiret 850-årsjubileum i år 2000 med besøk av konge og dronning.

Kirkegårdene er i god hevd og med tilstrekkelig kapasitet. I det hele har kirkestellet vært i gode hender hos kirkeverge og fellesråd i Risør, det merkes!

Stabens arbeidsforhold er bra, men det er bemerket at det er 1-2 kontorer for lite i Kirkegata. Viktig er det at staben arbeider svært godt sammen. De tre prestene og de fellesrådsansatte er et flott team. Det er mitt råd at dette teamet får en enda fastere rutine med stabsmøter, både for tjenestens skyld og for å ta vare på det gode fellesskapet.

Kommunen har stelt pent med kirken, også i økonomisk vanskelige tider. Det vil jeg gjerne uttrykke takknemlighet for. Investeringen i Risør kirke er betydelig. Det er også verdt å merke seg at kommunens kulturpris for 2005 gikk til kantorparet Grolid.

Det er dessuten flott å se hvordan arbeidet med de utviklingshemmede prioriteres innenfor omsorgssektoren. Besøket på Sandnes Ressurssenter gjorde et dypt inntrykk på alle i visitasfølget.

Relasjonen kirke - skole er åpen og god. Jeg opplevde positive møter både med elever og lærere. Det har vært en viss usikkerhet rundt skole/kirke-samarbeidet etter KRL-fagets innføring. For å rydde usikkerheten til side, er det klokt å gjøre avtaler om hva skole/kirke-samarbeidet inneholder, i kommunikasjon med hjemmene. Da er alle informert om rammene som er lagt og kan forholde seg til disse. KRL er skolens fag. At skolegudstjenestene blir ført videre parallelt med KRL i skolen som del av vår kulturformidling, er det fortsatt mulighet for. Og kirkestaben stiller her opp med glede for å føre gode tradisjoner videre.

Menighetsrådene er helt nye, og viser positiv vilje til å komme videre i en strategisk satsing. Visitasmeldingen rapporterer om spredte tilløp til målrettet satsing. Jeg vil sterkt oppfordre til at dette arbeid får fasthet og retning i den perioden som nå ligger foran. Og bispedømmekontoret er villig til å bistå i utviklingsarbeidet.

Der Risør for tiden er sterkest, er vel i barne- og ungdomsarbeidet, hvor mye godt er i gang, blant annet den nye ungdomsklubben i Bedehuset. Men søndagsskolen i Risør ser ut til å streve. Det ligger løfterike ansatser i ungdomsprestens rapport på flere arbeidsfelter - fra babytrall til satsing på tenåringene. Jeg håper alt dette vil lykkes, og at den frivillige innsats støtter opp.

Kjernen i trosopplæringen er konfirmantarbeidet, som kapellanen nå har hovedansvaret for. I tillegg kommer det tradisjonelle fasearbeid etter IKOs modell. Jeg vil be dere om fortsatt målrettet arbeid på konfirmantfronten. En god konfirmanttid kan gi de unge livsviktige impulser og verdifull bagasje på veien videre. Vi sukker av og til over svakt ungdomsarbeid, men konfirmantene kommer!

Diakoniarbeidet knytter seg vesentlig til besøksarbeid og andakter ved institusjonene. For igjen å komme tilbake til Sandnes: Er det mulig for menigheten å gå tyngre inn i det fellesskapet for å berike miljøet ytterligere? Det er også et spørsmål om Risør kan utviklet et eget SIMEN-arbeid ved siden av det som skjer i prostiet.

Misjonen må leve i menighetene. Jeg leser at Risør har hatt et prosjekt med NMS i rammen av SMM. Dette var knyttet til lokale utsendinger. Jeg vil tipse om at menigheten går videre og tar opp en kontakt med vår vennskapskirke i Kamerun med sikte på et nytt initiativ. Bispedømmets misjonskonsulent kan bistå her!

Gudstjenestearbeidet er og blir hovedsaken i menighetene. Som nevnt håper jeg den ordning som er lagt får prøve seg. Programmet ”en gudstjenestefeirende menighet” er et godt ideal. Må det lykkes! Bispedømmet har et prosjekt på gang om gudstjenestefornyelse. Her er kjerneordene: Fleksibilitet, involvering og stedegenhet. Menighetene må få i gang fungerende gudstjenesteutvalg som kan bidra til å realisere nettopp fleksible, lokalt baserte gudstjenester hvor mange er involvert! 

Så må jeg nevne at det er en glede å se hvordan de lokaløkumeniske relasjoner i byen fungerer. Den norske kirke og frikirkene lever i åpenhet og fordragelighet. Og det er i seg selv et godt kristent vitnesbyrd overfor byen.

Til slutt vil jeg oppsummere mine anbefalinger til menighetene. De er 8 i tallet, og står igjen som særlige utfordringer etter visitasen:

1.      Bruk tid denne våren i begge menighetsråd i samråd med staben til å legge en enkel og tydelig strategi for arbeidet i valgperioden. Bruk de muligheter som ligger i samarbeid med lokalsamfunnene særlig i Søndeled sogn.

2.      Sørg for at de gode relasjoner til kommunen videreføres både gjennom uformell kontakt og ved formalisering av rutiner.

3.      Sats på utvikling av et gudstjenesteliv som er lokalt forankret og fleksibelt slik at ulike generasjoner involveres.

4.      Lag en langsiktig plan for å bygge opp konfirmantarbeidet.

5.      Ta dere av hverandre. Frivillige medarbeidere er en forutsetning for en levende menighet. En god menighetsstrategi tenker også rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige medarbeidere.

6.      Samarbeidet med skolen må forankres i ajourførte planer som er godkjent både i kirke, skole og hjem.

7.      Ungdomspreststillingen viser menigheter som vil noe for sine barn og unge. Ta godt vare på stillingen og den som innehar den! Stillingen gir muligheter og utfordringer til menigheten. Dere har en god medarbeider som igjen er avhengig av medarbeidere for å lykkes i sitt arbeid.

8.      Bygg opp kontakten med Ressurssenteret på Sandnes. En sann kirke er til stede hos mennesker som ellers ofte faller utenfor det ordinære samfunn.

Så gjenstår det å si en varm takk til menigheter, stab, råd og alle andre som har bidratt til positive visitasdager. Da vi møttes i staben tirsdag morgen, snakket vi om, og ba vi om, en visitas som gjør en forskjell: Som skaper inspirasjon i Den Hellige Ånds kraft, slik at budskapet om Jesus Kristus kan nå enda flere i menigheten i Risør og på Søndeled. Det er mitt håp – og det er et begrunnet håp på en søndag som vitner om Jesu storhet og makt.

Gud velsigne Risør og Søndeled menigheter til å skape fellesskap i kjærlighet, håp og tro.

Agder og Telemark bispestol,

3. søndag i faste, 19. mars 2006

Olav Skjevesland