Biskop Olav Skjevesland

Kjære menighet! Guds nåde og fred!

Det er 12 år siden siste bispevisitas i Randesund prestegjeld. Og på disse årene har det skjedd store endringer. Hånes ble egen menighet i 1994, og kan derfor feire 10-årsjubilem i år. Randesund er byens store vekstområde, og det utfordrer også kirken til å følge takten i utbyggingen.

Jeg, og de som har fulgt meg, har møtt vitale bydeler, med et sterkt engasjement for menighetsbygging, og hvor det også fins betydelige frikirker i en god, lokaløkumenisk atmosfære. Å visitere så bevisste og dynamiske menigheter, stiller særlige krav til observasjon, analyse og rådgivning. Det har ikke desto mindre vært inntrykksfulle og lærerike dager – med innblikk i mangt som det er verdt å være svært takknemlig for. Å gjøre en visitas, er jo å vandre blant takkemner og utfordringer - .

Med meg i visitasen har vært avd.leder Audun Myhre ved bispedømmekontoret og domprost Dag Nordbø. Domprosten vil for øvrig med det første gjennomføre den kontorvisitasen som hører til ved denne anledning.

for øvrig har favnet vidt – fra åpent hus på Strømmetunet tirsdag sammen med frivillighetssentralen – til lydsterk ungdomssamling i Hånes kirke fredag kveld. Innimellom har det vært samråd med menighetsrådene, skolebesøk, spørretimer, møter med kor- og barnearbeid, besøk på Randesund omsorgssenter og på byggeplassen til Søm kirke, kontaktmøte med lærerne, Tomasmesse, samtaler med frikirkepastorer i Randesund, samt et møte med ledelsen i Dyreparken med løselige drøftinger om mulige kirkelige engasjement i parken. – Om dette programmet i detalj redegjør visitasrapporten, som vil bli et vedlegg til dette foredraget. For øvrig gjenstår møtet med kommunens ledelse, som er fastsatt til mandag 15. mars.

Med den vekst som skjer i området, melder spørsmålet seg om utvikling av struktur, grenser og kirkelig bemanning med full tyngde. Drøftinger under visitasen peker klart i retning av å skille Randesund og Hånes fra hverandre. Det vil bl.a. skape ryddigere forhold i betjeningen av de to menighetene, i det kapellanen forankres tydelig på Hånes – og knytter Hånes nærmere Tveit. Samtidig presser behovet på å få prest nr. 2 til Randesund, noe den nye kirken på Søm gjør enda mer påkrevet. Hele strukturproblemet rundt Randesund og Hånes vil fremover bli et sentralt tema for domprostiet og bispedømeadministrasjonen.

Befolkningsveksten presser også frem nye byggeprosjekter. Det er imponerende å se hvordan Hånes tar tak i sin situasjon og nå bygger ut for å gjøre sin kirke mer rommelig og funksjonsdyktig. Dette utfordrer igjen giverviljen, og vi har kirkesjefens ord på at Hånes er den menighet i Kristiansand som gir mest til menigheten i forhold til folketallet.

Minst like imponerende er det at den generasjon som i 1975 reiste Randesund menighetshus har gått i bresjen for nye, praktfulle Søm kirke. Når denne kirken innvies 1. søndag i advent, blir det en merkedag i bydelens historie. Stiftsstadens 1000-årsbygg tas da i bruk! Det blir en stor tilvekst til menigheten, og samtidig en formidabel utfordring for oss alle. Bygget skal jo fylles med Ånd og liv. Dette reiser selvsagt spørsmål om bruksmåter og om å styrke prestebetjeningen, et tema som har vært sterkt fremme under visitasen. – Et tema for seg i denne forbindelse er at menigheten bør foreta en verdig markering av at menighetshuset – etter mange års kirkelig bruk – skal over i annen funksjon. Randesund menighetshus er jo et vigslet rom.

Det er et godt og åpent samarbeid mellom kommune og kirke i byen. Konkret ytrer det seg bl.a. i en løpende dialog mellom lokalmenighet og fellesråd/kirkeverge-kontor. Jeg vil i denne forbindelse særlig bemerke det positive i at både kirkesjef og personalrådgiver ved kirkevergekontoret har vært tett på visitasen (bl.a. ved å bekoste en medarbeiderlunsj). Dermed har kirkesjefen direkte kunnet fange opp de behov som nå særlig er aktuelle for Randesund og Hånes.

Visitasen fik bekrefte den gode forbindelse som fortsatt fins mellom skole og kirke – også etter L-97 og innføringen av KRL-faget. Menighetene har dyktige kateketer som viktige bindeledd inn mot de mange skolene og barnehagene.

Det er viktig at man fortsatt ser at kirke og skole trenger hverandre i verdiformidlingen, og at man utnytter de samarbeidsmuligheter som fremdeles fins, og som KRL- planen hjemler. Det er ingen grunn til å kjøre samarbeidet kirke – skole på sparebluss. På et ny-definert grunnlag etter 1997 er det mange møtepunkter å utnytte.

Hånes menighet har som overordnet mål "at mennesker føres til Kristus, bevares i troen og utrustes til tjeneste". Menighetsrådet arbeider energisk og godt for å få denne visjonen realisert. – Jeg har notert disse momenter hva gjelder Hånes:

1. Det drives meget bra i givertjenesten, som er en viktig innsatsfaktor i menighetens utvikling.
2. registrerer jeg en positiv gudstjenesteutvikling med økende deltagelse, ikke minst knyttet til en familie-satsing. Det er for øvrig reist spørsmål om gudstjenestearbeidet drives inkluderende nok med tanke på den eldre del av menigheten, så her får menigheten – med gudstjenesteutvalget som nøkkelorgan - holde en åpen og konstruktiv dialog for å finne et tjenlig spor.
3. er det et godt driv i barne- og ungdomsarbeidet og korvirksomheten. Det ble kraftfullt demonstrert under visitasen. Jeg har dessuten merket meg et rop etter flere søndagsskolelærere. I en ny stasing på dåpsopplæring må alle gode krefter forenes.
4. er det godt at misjonen lever i menigheten gjennom SMM-prosjektene til Cuba og Mali.
5. er det fint å se at menigheten pleier god kontakt med de andre kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet
6. kommer en særlig utfordring til Hånes om å gjøre en fornyet satsing på diakonien. Det er flere grunner til at diakonien står svakere nå. En besøkstjeneste er riktignok i gang, men Hånes har behov for en mer offensiv diakoni, og det har menighetsrådet allerede sett selv.

Randesund prestegjeld består av to selvstendige, aktive og bevisst arbeidende menigheter. Menighetsråd og staber koordinerer arbeidet godt og er seg bevisst rolle- og oppgavefordeling. Menighetslivet kjennetegnes for øvrig av en stor frivillig innsats på mange områder.

Sognegrenser

I den fremtidige kirkestruktur ser det ut til at sognet vil styrkes som grunnenheten i kirken.

Det arbeides bl.a. med nye tjenesteordninger for menighetsprester, hvor prestens tilknytning til sognet tydeliggjøres på bekostning av prestegjeldstilhørigheten. Det er naturlig at Hånes menighetsråd viderefører den igangsatte prosessen med å knytte Hånes sammen med Tveit i et felles prestegjeld. På lengre sikt ligger det også i kortene at Randesund sogn vil bli delt i to sogn med Søm kirke og Randesund kirke som respektive sognekirker.

Geistlig betjening

Det er umulig å gjøre noe med de kirkelige grenser i Randesund prestegjeld uten samtidig å øke den geistlige bemanning. Biskopen ser tydelig den utfordring som ligger på bispedømmerådet når det gjelder å sørge for geistlig bemanning i Randesund tilpasset de behov som eksisterer og som vekst i folketall vil skape i tiden fremover. Som biskop vil jeg arbeide aktivt for å finne gode løsninger i dette konkrete spørsmål. I denne sammenheng er det gledelig å registrere at domprosten sier han inntil videre vil prioritere sine ressurser så langt det lar seg gjøre til fordel for gudstjenesteturnusen i Søm kirke.

Strategisk arbeid

Begge menigheter har utviklet en strategi med overordnet visjon og konkrete hovedsatsingsområder.

For Randesund: "En menighet som vokser: Vokser i tro på Jesus Kristus og i kjærlighet til medmennesker." Hovedsatsingsområdene er gudstjenestefellesskapet, innflytting i ny kirke og informasjon/lokalmiljøkontakt.

Hånes har visjonen: "at mennesker føres til Kristus, bevares i troen og utrustes til tjeneste." Hovedmålene er at forkynnelsen skal bidra til tro og vekst, fellesskapet skal være utadrettet, åpent og inkluderende, den organisatoriske tilrettelegging skal bidra til å fremme menighetens mål.

Dette bekrefter bevisst arbeidende menigheter, både visjon og målsetninger er det lett å gi sin tilslutning. Utfordringen i slikt strategisk arbeid, er å holde fokus på visjonen og la oppmerksomhet og ressursbruk i det daglige være styrt av strategien. Hverdagens vær og vind drar lett menighetsskuta i alle retninger.

Frivillighetskoordinator

Den frivillige innsats i menighetene krever oppfølging. Den går ikke av seg selv. Rekruttering, opplæring, tilbakemelding og oppfølging er viktige stikkord for menighetens oppgave overfor frivillige medarbeidere. Ansvar for dette ligger på alle ansatte og rådsmedlemmer. Men noen menigheter har gode erfaringer med å utpeke en frivillig eller ansatt som har hovedansvar for de frivillige medarbeidere. Med så mange frivillige medarbeidere som finnes i Hånes og Randesund er det på sin plass å spørre om ikke man bør sikre skikkelig oppfølging av medarbeiderne gjennom en slik frivillighetskoordinator.

Dåpsopplæring

Kirken er nå i ferd med å realisere, som forsøksprosjekt i første omgang, en ambisiøs satsing på dåpsopplæring. Randesund menighet er en av mange som har søkt prosjektmidler. Det er godt å høre fra kateketene at man uavhengig av eventuell tildeling nå i første runde, tenker offensivt og kreativt om det å nå bredt ut med dåpsopplæring. I denne sammenheng er det naturlig igjen å berømme samarbeidet med skolene. Selv om dette ikke er å anse som trosopplæring, er formidling av kristen kunnskap og kjennskap til kirken i lokalmiljøet en viktig del i videreføring av kristen tradisjon og grunnlag for utvikling av tro.

Fellessamlinger

Menighetslivet blir fort sektorisert og inndelt etter alder, interesser osv. Heller ikke den ordinære høymessen klarer å samle menigheten på tvers av alle grenser. Det vil være verdifullt enkelte ganger å legge ekstra arbeid i å samle menigheten på tvers av alle generasjoner for å synliggjøre fellesskapet og mangfoldet og gjensidig inspirere hverandre.

1. Gudstjenesteutvalg

En forutsetning for å sikre et bredt og engasjerende gudstjenesteliv i Søm kirke, er at gudstjenestene utvikles i et samspill mellom stab og frivillige medarbeidere. Samtidig skal gudstjenestelivet her i Randesund kirke forsette og utvikles. Det betyr at Randesund menighet bør opprette to gudstjenesteutvalg, eller sikre at et felles utvalg suppleres av undergrupper som kan utvikle de muligheter som ligger de respektive kirker og gudstjenestemenigheter. Et godt fungerende gudstjenesteutvalg er også et naturlig tiltak når gudstjenestefellesskapet er ett av menighetens hovedsatsingsområder.

2. Misjonsutvalg

Selv om misjon ikke er nevnt som særlig satsingsområde, hører det til menighetens vesen å være misjonerende. I en menighet som særlig i de eldre boligområder har dype røtter i misjonstradisjonen særlig knyttet til NMS og Normisjon, er det naturlig at misjonsengasjementet videreføres. Misjonsforeningene er fortsatt aktive, men nye tider krever nye former og tiltak. Bispedømmekontorets misjonskonsulent Randi Nordgaard Hermstad kan være en ressurs å trekke på for å nyetablere misjonsarbeidet.

3. Bønnetjeneste

Menighetsarbeid er menneskers virke under Guds velsignelse. "Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves" (Salme 127,1). Før videre bønnetjenesten og overvei om det ikke også bør etableres en fast bønnetjeneste i Søm kirke. Kan det lille kapellet i den nye kirken bli sted for fast forbønnstjeneste hver dag året igjennom?

Mitt klare inntrykk er at Hånes menighet er på offensiven på mange områder. Dette er en menighet med variasjon i alder og kulturbakgrunn. I den sterke og viktige satsingen på barn og unge som gjøres, er det viktig at også de eldre kjenner seg inkludert i gudstjeneste og fellesskap. Her kan nettopp enkelte fellessamlinger på tvers av generasjonene bidra. Ellers vil jeg peke på tre spesielle utfordringer til Hånes:

1. Å styrke diakonien

Omsorgsarbeidet blant eldre og blant mennesker som får særlige belastninger i livet (sykdom, sorg), er et viktig menighetsanliggende. Et diakonalt arbeid blant unge i faresonen, krever også oppmerksomhet.

2. Å bruke byggeprosjektet også til relasjonsbygging i lokalmiljøet.

Hånes har tatt på seg den beundringsverdige, men krevende oppgave å utvide kirken med stor egeninnsats. Dette prosjektet gir også anledning til å bygge relasjonene enda videre ut i lokalsamfunnet. Slik kan stadig nye mennesker knyttes til kirkehuset og menigheten.

3. Å utbygge kontakten med Tveit

Siden flere forhold peker i retning av deling av Randesund prestegjeld, og Hånes dermed på sikt vil få tettere tilknytning til Tveit, vil det være godt dersom denne kontakten – som alt er etablert – videreutvikles på en fremadrettet måte.

Så takker jeg, og medarbeiderne i visitasfølget, for interessante og meningsfulle dager i Randesund og Hånes. Vi takker for åpne, gode samtaler, inspirerende møter – og for trofast tjeneste.

Dette er områder med en rask og spennende utvikling. Så her får menighetene, prostiet og bispedømmeadministrasjonen holde nær kontakt fremover med sikte på å være med å forme disse vekstområder i stiftsbyen så sterkt og godt som mulig.

Nå er vi kalt til store oppgaver under Guds løfter om å gå med. Og da kan vi stole på Paulus` ord, som sier: "Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves" (1.Kor 15,58).

• Guds velsignelse og Åndens kraft til fortsatt tjeneste – i Jesu navn!

Agder bispestol, 7. mars 2004

Olav Skjevesland