Biskop Olav Skjevesland

Siste visitas i Hisøy prestegjeld ble holdt i dagene 30. november til 3. desember 1989. Denne visitasen skulle etter planen vært holdt i november 1999, men både Hisøy kirkes 150 – årsjubileum samme år og presteskiftet har ført til utsettelse.

Hisøy menighet er på mange måter en ressurssterk menighet, med engasjerte og målbevisste medarbeidere, bred frivillighet og åpne dører inn til de viktigste lokale institusjoner. Det har vært en glede og oppmuntring å få et innblikk i en menighet og et lokalmiljø hvor gjestfriheten er stor og hvor viljen til å skape gode levekår for alle aldre, er merkbar.

Siden siste visitas er Hisøy kommune (1. januar 1992) innlemmet i storkommunen Arendal. Befolkningen på drøyt 4000 innbyggere er stigende, og vil trolig øke i årene som kommer. Den norske kirke er det eneste trossamfunn på øya, og disse forhold gir spesielle utfordringer til det lokale menighetsliv i Den norske kirkes regi.

Visitasprogrammet har vært omfattende og mangfoldig. Vi har møtt befolkningen – fra de minste i barnehagene til seniorene på hyggetreff og i aldersboliger. Vi har vært i nær kontakt med kirkelivet og møtt kommuneledelse og ordfører. Vi har besøkt grunnskolen på øya, og fått bekreftet gode relasjoner, og den avanserte havforskningen i Flødevigen. Det har vært nære medarbeidersamtaler og inntrykksfullt gudstjenesteliv.

Medvirkende under visitasen har vært avdelingsleder Audun Myhre og rådgiver Torun Pedersen ved bispedømmekontoret, fung. prost Øyvind Ødegård, sogneprest Per Arnar Haaland og kantor Dorte Fiskaa. – Fungerende prost har også gjennomført den fastlagte kontorvisitase. Stiftsrådgiver Nina Saugstad har foretatt en befaring av kirkebygninger og kirkegård.

Biskopen har merket seg at Hisøy menighet vil noe. Det uttrykkes i menighetens visjon: "Hisøy menighet, plass for alle – hele livet." Og for å realisere denne visjonen, er det spesielle områder som utmerker seg, og de er blinket ut i menighetens egen handlingsplan:

Gudstjenesten er et satsingsområde. Det er positivt at menigheten har opprettet et gudstjenesteutvalg. Det betyr at gudstjenestens "eierskap" blir bredere enn hos bare prest og organist. Det er også interessant at gudstjenesteutvalget gjør brukerundersøkelser om gudstjenesten. Det er først og fremst aldersspennet 15 – 35 år som ikke nås, derfor støtter jeg målsetningen om å nå denne gruppen bedre. Det er en stigning i nattverdtallene og en forsiktig økning i gudstjenestedeltagelsen, og det bør spore til fortsatt arbeid på å fornye denne nøkkelfunksjonen i menigheten.

Dåpsopplæring er selve Saken i kirken for tiden. Og jeg forstår at menigheten ser barne- og ungdoms- og konfirmantarbeid som deler av samme oppdrag: " – lære dem."

Det tenkes i kirken, og i Hisøy lokalt, stort om denne satsingen. Det krever at man løfter i flokk, og at man gjør det med utholdenhet. Hisøy utarbeider en prosjektsøknad for å utvikle støtte fra det sentrale dåpsopplæringsprosjektet. Og uten å kunne spå noe om utfallet, så håper jeg søknaden lykkes. Dersom man i første omgang ikke skulle nå frem, så står like fullt dåpsopplæringen der som kirkens fremste utfordring.

Jeg har for øvrig merket meg at Hisøy har en forholdsvis høy prosent av årskullene som konfirmanter. Og at det arbeides godt i denne aldersgruppen, er ungdomsgudstjenesten på fredag ett bevis på.

Givertjenesten lønner viktige medarbeidere i deltidsstillinger. Disse er viktige fordi de stimulerer og holder sammen sentrale funksjoner innenfor barnearbeid, ungdom, og musikk. Jeg tror imidlertid det er et enda større potensial i den frivillige givertjenesten dersom man gir den en tydelig underbygning gjennom forkynnelse og motivasjon og enda mer konkrete prosjekter. Dette gjelder ikke bare Hisøy, men generelt for norske menighetsliv.

Diakonien på Hisøy er i stor grad knyttet til frivillighetssentralen. Det arbeid som der utføres av lederen, med sine 30 – 35 frivillige, imponerer. Betjeningen av Nyskogen omsorgssenter er også viktig, likeså at en besøkstjeneste kan nå de som har vansker med å delta i det sosiale liv. Diakoni som fungerer, og som er integrert i menighetens totale program, er en nødvendighet i kirkens liv. Jesus både forkynte Guds rike og gikk omkring og gjorde vel. En menighet som vil følge Jesus, kan ikke gjøre det annerledes: Ordet og gjerningen i nær forbindelse.

Voksenarbeidet spiller på bibelgrupper, kirkering, hyggetreff og spesialarrangementer. Foreningene for indre- og ytremisjon har sine trofaste medlemmer. Og bønnesamlingene som holdes i kirken 1.søndag i måneden, er en viktig tjeneste.

Det er ikke enkelt å samle folk i ukedagene. Slik sett blir det mer og mer erfaringen at søndagen fremstår som den strategiske dag å samles på. Så det å utvikle et godt søndagsprogram, hvor levende gudstjenester er kjernen, peker seg ut som hovedveien å gå fremover.

Dessuten har jeg notert at Hisøy har en god tradisjon med en årlig fest for å feire medarbeiderskapet og frivilligheten. Slikt smører og motiverer maskineriet!

Misjonsarbeidet har lang tradisjon på Hisøy, og forholdet mellom menighetens offisielle og frivillige arbeid er godt. Jeg ser at Madagaskar-prosjektet knyttet til menighetens egne Anne og Jon Erik Bakke har vært viktig, og dette arbeidet fortsetter i SMM-regi. Menighet uten misjonsperspektivet inne, blir avkortet og innadvent. Derfor: La misjonsengasjementet leve – og finn former for det som "treffer" dagens menighetsliv!

Musikken og kirkemusikken er prioritert på Hisøy. Det har vi merket under visitasen. Kirkemusikk i tradisjonelle og nye former beriker gudstjenesten. Og korarbeid for små og store er flott miljø- og menighetsarbeid. Hisøy er velsignet med gode musikalske ledere – ta godt vare på dem!

I det hele har menigheten en dyktig stab, men den er liten – for liten i forhold til oppgavene. En liten og sårbar stab må fra arbeidsgiverne bli omfattet med oppmerksomhet, slik at belastningene ikke blir urimelige.

Situasjonen har gjort at bygninger og kontorforhold er viet stor oppmerksomhet under visitasen.

Den midlertidige løsning med menighetskontor i Bendikskleiv er for lengst moden for å en ny løsning av permanent karakter.

Alle involverte parter er enige om at eksisterende kontors beliggenhet er utilfredsstillende og det er bare karakteren av midlertidig tilholdssted som forsvarer bruken i dag.

Arendal kirkelige fellesråd har i lengre tid arbeidet med lokalisering av de kirkelige kontor i kommunen. I denne prosessen, som av ulike grunner trekker ut i tid, er Hisøy menighet den part som antagelig har hatt den mest utilfredsstillende løsning.

Menighets- og prestekontor fyller mange ulike funksjoner, alt fra å ivareta lovpålagte funksjoner som føring av kirkebøker, til base for det utadrettede menighetsarbeid. Og menighetsarbeid drives av ansatte, rådsmedlemmer og andre frivillige medarbeidere, sammen.

Noen av de mer formelle og stabsrelaterte funksjoner i menighetsarbeidet kan tenkes samlet i lokaliteter utenfor prestegjeldet. Det ville gi både faglig og kollegialt fellesskap for de ansatte og gjøre betjeningen av det offentlige kontor mindre sårbart ved ferie, sykdom o.l i staben.

Men en menighet er først og fremst et levende fellesskap hvor mennesker møter hverandre ("plass for alle – hele livet") og Gud. Disse møteplasser krever også sine fysiske omgivelser.

Et levende, pulserende menighetsliv trenger en lokal base hvor ansatte og frivillige kan treffes til møter, planlegging og forberedelse av ulike aktiviteter. Når kontorspørsmålet avgjøres, må også denne funksjonen ved et menighetskontor ivaretas slik at Hisøy sikres en lokal base for det allsidige menighetsliv strategi og satsingsområder legger opp til. Det er bispedømmerådet som godkjenner plasseringa av prestekontor. For biskopen vil ivaretakelse av dette lokale moment veie tungt dersom det blir vurdert å plassere prestekontoret utenfor prestegjeldet.

Dersom man, som den nest beste men realistiske løsning ut fra økonomi og rammebetingelser, arbeider videre fra lokalt hold inn mot fellesrådet med en delt løsning hvor en del av kontorfunksjonene lokaliseres utenfor prestegjeldet, kan det opplyses at biskopen desember dette år avholder visitas i Øyestad prestegjeld.

Flere av visitasens arrangement har vært lagt til menighetshuset, dette monumentale byggverk. (I en parentes er det betimelig å løfte fram den bemidlede skipsreder Jørgen P. Jensen, giveren av menighetshuset, som et eksempel til etterfølgelse i en tid hvor den private rikdom er stor.)

Menighetshuset fremstår i dag både som menighetens store mulighet og samtidig, slik de tekniske forhold er i og under bygget, som en stor utfordring dersom man skal sette det hele i akseptabel stand.

Visitasen har synliggjort utfordringene knyttet til menighetshuset. Og menigheten er èn av mange eiere. Sett utenfra kan en farbar vei for å komme videre være at menighetsrådet for sin egen del lager en realistisk framdriftsplan for avklaring av forholdene med en tempoplan knyttet til.

Det er med denne saken som med kontorsaken tidligere, det viktigste er nå å komme til avklaringer. Tiden vil bare øke vedlikeholdsbehovene. Dessuten binder husspørsmålene energi og krefter.

Dersom menighetsrådet ønsker å vurdere muligheten for å overta eierskapet for å kunne i standsette huset til videre bruk, er to elementer viktige:

1. God og tillitskapende kommunikasjon med de øvrige formelle eiere av huset.
2. Bevisst arbeid overfor offentlige myndigheter, i nært samarbeid med fellesrådet, med tanke på finansiering. Erfaringene i denne sammenheng viser at det ofte er enklere å få med offentlige myndigheter på finansiering når en den private innsats er sannsynliggjort.

• Det er gjort et godt grep nå for å komme videre i og med den overdragelseskomitè som nå er nedsatt og den juridiske betenkning som foreligger.
• Hisøy kirke er nå vakker. Man er oppmerksom på enkelte råteskader som vil bli tatt hånd om. Med fullført malerdugnad til sommeren, vil den skinne hvit og nymalt.

Oppsummerende punkter – utfordringer som konklusjon

I Bygninger

1. I samarbeid med fellesrådet må menigheten finne en permanent løsning på kontorspørsmålet som både ivaretar kollegiale forhold, betjening av servicefunksjoner og det lokale menighetsbyggende arbeid.
2. Menighetsrådet bør legge en plan med tidfestede milepæler for hvordan rådet for sin del vil gå videre i sitt forhold til menighetshuset. En fortsatt uavklart situasjon vil i lengden ikke være heldig for menighetens strategiske arbeid på viktige satsingsområder.

II Menighetsbyggingen

3. Gudstjenesten

Sats fortsatt på gudstjenesten. Statistikkene for gudstjeneste- og nattverddeltagere viser stigende tendens. Det gir frimodighet til fortsatt innsats i stab, gudstjenesteutvalg og menighetsliv.

4. Givertjeneste

Utvikle en givertjeneste som uttrykk for takknemlighet til Han som er den store giver og som er knyttet opp til konkrete menighetsbehov.

5. Hisøy oppvekstområde

Sørg for at menigheten får en naturlig plass i det arbeid som nå gjøres med oppbygging av Hisøy oppvekstområde både gjennom Oppvekstforum og lokaliseringen av prosjektet "Helt, ikke stykkevis og delt" (PPT, helsesøster og barnevern). Det vil være et tap både for menighet, og ikke minst lokalsamfunn, om ikke kirken involveres og inkluderes i dette arbeidet. Dette punktet berører i realiteten også relasjonen til skolen.

6. Miljøengasjement

Forskningsstasjonen Flødevigen betyr for menigheten en nærhet til kompetanse innen ressursforvaltning og miljøspørsmål som er spennende. Ansvar for og forvaltning av skaperverket er, ved siden av misjonsoppdraget, den oppgaven Gud særlig har lagt inn over oss. At menigheten benytter seg av de muligheter til kontakt som ligger i åpenheten fra Forskningsstasjonen, vil gjøre miljøarbeidet i menigheten troverdig og konkret.

7. Dåpsopplæring

Lykke til med sluttføringen av søknaden på dåpsopplæringsmidler og ikke minst lykke til med selve arbeidet, uavhengig av når dere får friske midler utenfra.

8. Frivillighetssentralen

er god diakoni. Det er et poeng, på en skjønnsom måte, å skape gode, åpne linjer mellom den frivillige innsatsen i regi av frivillighetssentralen og det øvrige menighetslivet. På den måten kan de som engasjerer seg, også styrkes i sin menighets- og trostilhørighet.

Så takker jeg menighet, menighetsråd og stab for den trofaste og målrettede tjeneste som utføres på Hisøy. Det har vært en meningsfull og oppmuntrende uke i menighet og lokalsamfunn. En visitas knytter bånd og skaper - forhåpentlig - ny inspirasjon til fortsatt tjeneste. Paulus skriver: "La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp" (Gal. 6,9).

Gud velsigne Hisøy menighet, så den kan bli til velsignelse!

 

Agder bispestol 25.januar 2004

 

 

Olav Skjevesland

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Biskop Olav Skjevesland

Siste visitas i Hisøy prestegjeld ble holdt i dagene 30. november til 3. desember 1989. Denne visitasen skulle etter planen vært holdt i november 1999, men både Hisøy kirkes 150 – årsjubileum samme år og presteskiftet har ført til utsettelse.

Hisøy menighet er på mange måter en ressurssterk menighet, med engasjerte og målbevisste medarbeidere, bred frivillighet og åpne dører inn til de viktigste lokale institusjoner. Det har vært en glede og oppmuntring å få et innblikk i en menighet og et lokalmiljø hvor gjestfriheten er stor og hvor viljen til å skape gode levekår for alle aldre, er merkbar.

Siden siste visitas er Hisøy kommune (1. januar 1992) innlemmet i storkommunen Arendal. Befolkningen på drøyt 4000 innbyggere er stigende, og vil trolig øke i årene som kommer. Den norske kirke er det eneste trossamfunn på øya, og disse forhold gir spesielle utfordringer til det lokale menighetsliv i Den norske kirkes regi.

Visitasprogrammet har vært omfattende og mangfoldig. Vi har møtt befolkningen – fra de minste i barnehagene til seniorene på hyggetreff og i aldersboliger. Vi har vært i nær kontakt med kirkelivet og møtt kommuneledelse og ordfører. Vi har besøkt grunnskolen på øya, og fått bekreftet gode relasjoner, og den avanserte havforskningen i Flødevigen. Det har vært nære medarbeidersamtaler og inntrykksfullt gudstjenesteliv.

Medvirkende under visitasen har vært avdelingsleder Audun Myhre og rådgiver Torun Pedersen ved bispedømmekontoret, fung. prost Øyvind Ødegård, sogneprest Per Arnar Haaland og kantor Dorte Fiskaa. – Fungerende prost har også gjennomført den fastlagte kontorvisitase. Stiftsrådgiver Nina Saugstad har foretatt en befaring av kirkebygninger og kirkegård.

Biskopen har merket seg at Hisøy menighet vil noe. Det uttrykkes i menighetens visjon: "Hisøy menighet, plass for alle – hele livet." Og for å realisere denne visjonen, er det spesielle områder som utmerker seg, og de er blinket ut i menighetens egen handlingsplan:

Gudstjenesten er et satsingsområde. Det er positivt at menigheten har opprettet et gudstjenesteutvalg. Det betyr at gudstjenestens "eierskap" blir bredere enn hos bare prest og organist. Det er også interessant at gudstjenesteutvalget gjør brukerundersøkelser om gudstjenesten. Det er først og fremst aldersspennet 15 – 35 år som ikke nås, derfor støtter jeg målsetningen om å nå denne gruppen bedre. Det er en stigning i nattverdtallene og en forsiktig økning i gudstjenestedeltagelsen, og det bør spore til fortsatt arbeid på å fornye denne nøkkelfunksjonen i menigheten.

Dåpsopplæring er selve Saken i kirken for tiden. Og jeg forstår at menigheten ser barne- og ungdoms- og konfirmantarbeid som deler av samme oppdrag: " – lære dem."

Det tenkes i kirken, og i Hisøy lokalt, stort om denne satsingen. Det krever at man løfter i flokk, og at man gjør det med utholdenhet. Hisøy utarbeider en prosjektsøknad for å utvikle støtte fra det sentrale dåpsopplæringsprosjektet. Og uten å kunne spå noe om utfallet, så håper jeg søknaden lykkes. Dersom man i første omgang ikke skulle nå frem, så står like fullt dåpsopplæringen der som kirkens fremste utfordring.

Jeg har for øvrig merket meg at Hisøy har en forholdsvis høy prosent av årskullene som konfirmanter. Og at det arbeides godt i denne aldersgruppen, er ungdomsgudstjenesten på fredag ett bevis på.

Givertjenesten lønner viktige medarbeidere i deltidsstillinger. Disse er viktige fordi de stimulerer og holder sammen sentrale funksjoner innenfor barnearbeid, ungdom, og musikk. Jeg tror imidlertid det er et enda større potensial i den frivillige givertjenesten dersom man gir den en tydelig underbygning gjennom forkynnelse og motivasjon og enda mer konkrete prosjekter. Dette gjelder ikke bare Hisøy, men generelt for norske menighetsliv.

Diakonien på Hisøy er i stor grad knyttet til frivillighetssentralen. Det arbeid som der utføres av lederen, med sine 30 – 35 frivillige, imponerer. Betjeningen av Nyskogen omsorgssenter er også viktig, likeså at en besøkstjeneste kan nå de som har vansker med å delta i det sosiale liv. Diakoni som fungerer, og som er integrert i menighetens totale program, er en nødvendighet i kirkens liv. Jesus både forkynte Guds rike og gikk omkring og gjorde vel. En menighet som vil følge Jesus, kan ikke gjøre det annerledes: Ordet og gjerningen i nær forbindelse.

Voksenarbeidet spiller på bibelgrupper, kirkering, hyggetreff og spesialarrangementer. Foreningene for indre- og ytremisjon har sine trofaste medlemmer. Og bønnesamlingene som holdes i kirken 1.søndag i måneden, er en viktig tjeneste.

Det er ikke enkelt å samle folk i ukedagene. Slik sett blir det mer og mer erfaringen at søndagen fremstår som den strategiske dag å samles på. Så det å utvikle et godt søndagsprogram, hvor levende gudstjenester er kjernen, peker seg ut som hovedveien å gå fremover.

Dessuten har jeg notert at Hisøy har en god tradisjon med en årlig fest for å feire medarbeiderskapet og frivilligheten. Slikt smører og motiverer maskineriet!

Misjonsarbeidet har lang tradisjon på Hisøy, og forholdet mellom menighetens offisielle og frivillige arbeid er godt. Jeg ser at Madagaskar-prosjektet knyttet til menighetens egne Anne og Jon Erik Bakke har vært viktig, og dette arbeidet fortsetter i SMM-regi. Menighet uten misjonsperspektivet inne, blir avkortet og innadvent. Derfor: La misjonsengasjementet leve – og finn former for det som "treffer" dagens menighetsliv!

Musikken og kirkemusikken er prioritert på Hisøy. Det har vi merket under visitasen. Kirkemusikk i tradisjonelle og nye former beriker gudstjenesten. Og korarbeid for små og store er flott miljø- og menighetsarbeid. Hisøy er velsignet med gode musikalske ledere – ta godt vare på dem!

I det hele har menigheten en dyktig stab, men den er liten – for liten i forhold til oppgavene. En liten og sårbar stab må fra arbeidsgiverne bli omfattet med oppmerksomhet, slik at belastningene ikke blir urimelige.

Situasjonen har gjort at bygninger og kontorforhold er viet stor oppmerksomhet under visitasen.

Den midlertidige løsning med menighetskontor i Bendikskleiv er for lengst moden for å en ny løsning av permanent karakter.

Alle involverte parter er enige om at eksisterende kontors beliggenhet er utilfredsstillende og det er bare karakteren av midlertidig tilholdssted som forsvarer bruken i dag.

Arendal kirkelige fellesråd har i lengre tid arbeidet med lokalisering av de kirkelige kontor i kommunen. I denne prosessen, som av ulike grunner trekker ut i tid, er Hisøy menighet den part som antagelig har hatt den mest utilfredsstillende løsning.

Menighets- og prestekontor fyller mange ulike funksjoner, alt fra å ivareta lovpålagte funksjoner som føring av kirkebøker, til base for det utadrettede menighetsarbeid. Og menighetsarbeid drives av ansatte, rådsmedlemmer og andre frivillige medarbeidere, sammen.

Noen av de mer formelle og stabsrelaterte funksjoner i menighetsarbeidet kan tenkes samlet i lokaliteter utenfor prestegjeldet. Det ville gi både faglig og kollegialt fellesskap for de ansatte og gjøre betjeningen av det offentlige kontor mindre sårbart ved ferie, sykdom o.l i staben.

Men en menighet er først og fremst et levende fellesskap hvor mennesker møter hverandre ("plass for alle – hele livet") og Gud. Disse møteplasser krever også sine fysiske omgivelser.

Et levende, pulserende menighetsliv trenger en lokal base hvor ansatte og frivillige kan treffes til møter, planlegging og forberedelse av ulike aktiviteter. Når kontorspørsmålet avgjøres, må også denne funksjonen ved et menighetskontor ivaretas slik at Hisøy sikres en lokal base for det allsidige menighetsliv strategi og satsingsområder legger opp til. Det er bispedømmerådet som godkjenner plasseringa av prestekontor. For biskopen vil ivaretakelse av dette lokale moment veie tungt dersom det blir vurdert å plassere prestekontoret utenfor prestegjeldet.

Dersom man, som den nest beste men realistiske løsning ut fra økonomi og rammebetingelser, arbeider videre fra lokalt hold inn mot fellesrådet med en delt løsning hvor en del av kontorfunksjonene lokaliseres utenfor prestegjeldet, kan det opplyses at biskopen desember dette år avholder visitas i Øyestad prestegjeld.

Flere av visitasens arrangement har vært lagt til menighetshuset, dette monumentale byggverk. (I en parentes er det betimelig å løfte fram den bemidlede skipsreder Jørgen P. Jensen, giveren av menighetshuset, som et eksempel til etterfølgelse i en tid hvor den private rikdom er stor.)

Menighetshuset fremstår i dag både som menighetens store mulighet og samtidig, slik de tekniske forhold er i og under bygget, som en stor utfordring dersom man skal sette det hele i akseptabel stand.

Visitasen har synliggjort utfordringene knyttet til menighetshuset. Og menigheten er èn av mange eiere. Sett utenfra kan en farbar vei for å komme videre være at menighetsrådet for sin egen del lager en realistisk framdriftsplan for avklaring av forholdene med en tempoplan knyttet til.

Det er med denne saken som med kontorsaken tidligere, det viktigste er nå å komme til avklaringer. Tiden vil bare øke vedlikeholdsbehovene. Dessuten binder husspørsmålene energi og krefter.

Dersom menighetsrådet ønsker å vurdere muligheten for å overta eierskapet for å kunne i standsette huset til videre bruk, er to elementer viktige:

1. God og tillitskapende kommunikasjon med de øvrige formelle eiere av huset.
2. Bevisst arbeid overfor offentlige myndigheter, i nært samarbeid med fellesrådet, med tanke på finansiering. Erfaringene i denne sammenheng viser at det ofte er enklere å få med offentlige myndigheter på finansiering når en den private innsats er sannsynliggjort.

• Det er gjort et godt grep nå for å komme videre i og med den overdragelseskomitè som nå er nedsatt og den juridiske betenkning som foreligger.
• Hisøy kirke er nå vakker. Man er oppmerksom på enkelte råteskader som vil bli tatt hånd om. Med fullført malerdugnad til sommeren, vil den skinne hvit og nymalt.

Oppsummerende punkter – utfordringer som konklusjon

I Bygninger

1. I samarbeid med fellesrådet må menigheten finne en permanent løsning på kontorspørsmålet som både ivaretar kollegiale forhold, betjening av servicefunksjoner og det lokale menighetsbyggende arbeid.
2. Menighetsrådet bør legge en plan med tidfestede milepæler for hvordan rådet for sin del vil gå videre i sitt forhold til menighetshuset. En fortsatt uavklart situasjon vil i lengden ikke være heldig for menighetens strategiske arbeid på viktige satsingsområder.

II Menighetsbyggingen

3. Gudstjenesten

Sats fortsatt på gudstjenesten. Statistikkene for gudstjeneste- og nattverddeltagere viser stigende tendens. Det gir frimodighet til fortsatt innsats i stab, gudstjenesteutvalg og menighetsliv.

4. Givertjeneste

Utvikle en givertjeneste som uttrykk for takknemlighet til Han som er den store giver og som er knyttet opp til konkrete menighetsbehov.

5. Hisøy oppvekstområde

Sørg for at menigheten får en naturlig plass i det arbeid som nå gjøres med oppbygging av Hisøy oppvekstområde både gjennom Oppvekstforum og lokaliseringen av prosjektet "Helt, ikke stykkevis og delt" (PPT, helsesøster og barnevern). Det vil være et tap både for menighet, og ikke minst lokalsamfunn, om ikke kirken involveres og inkluderes i dette arbeidet. Dette punktet berører i realiteten også relasjonen til skolen.

6. Miljøengasjement

Forskningsstasjonen Flødevigen betyr for menigheten en nærhet til kompetanse innen ressursforvaltning og miljøspørsmål som er spennende. Ansvar for og forvaltning av skaperverket er, ved siden av misjonsoppdraget, den oppgaven Gud særlig har lagt inn over oss. At menigheten benytter seg av de muligheter til kontakt som ligger i åpenheten fra Forskningsstasjonen, vil gjøre miljøarbeidet i menigheten troverdig og konkret.

7. Dåpsopplæring

Lykke til med sluttføringen av søknaden på dåpsopplæringsmidler og ikke minst lykke til med selve arbeidet, uavhengig av når dere får friske midler utenfra.

8. Frivillighetssentralen

er god diakoni. Det er et poeng, på en skjønnsom måte, å skape gode, åpne linjer mellom den frivillige innsatsen i regi av frivillighetssentralen og det øvrige menighetslivet. På den måten kan de som engasjerer seg, også styrkes i sin menighets- og trostilhørighet.

Så takker jeg menighet, menighetsråd og stab for den trofaste og målrettede tjeneste som utføres på Hisøy. Det har vært en meningsfull og oppmuntrende uke i menighet og lokalsamfunn. En visitas knytter bånd og skaper - forhåpentlig - ny inspirasjon til fortsatt tjeneste. Paulus skriver: "La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp" (Gal. 6,9).

Gud velsigne Hisøy menighet, så den kan bli til velsignelse!

 

Agder bispestol 25.januar 2004

 

 

Olav Skjevesland