Visitasforedrag ved bispevisitasen i Drangedal 15.-18. mars 2007.

Etter 14 år har det på nytt vært bispevisitas i Drangedal. Den var meget grundig forberedt, særlig gjennom en inngående analyse av menighet og kommune i den såkalte ”visitasmelding”, som soknepresten har hovedansvaret for. Her ligger både tallmateriale og vurderinger som det er vel verdt å fordype seg i, ettersom meldinga forsøker å ta lokalsamfunnet på pulsen.

Jeg uttrykker umiddelbart en stor takk for interessante og tettpakkede dager som også har gitt rom for mye hygge og små pustepauser. Nå kjenner jeg Drangedal mye, mye bedre, og ser både de utfordringene og mulighetene som disse vakre bygdene står overfor.

Med meg under visitasen har jeg hatt prosten i Bamble, Bente Heibø Modalsli, og konsulent ved bispedømmekontoret Erling T. Jakobsen. Prosten har gjort kontorvisitasen, og har gitt noen kommentarer og forslag som bør følges opp. Se eget vedlegg. Det er en sum av inntrykk som har skapt et helhetsbilde av menighet og folkeliv i Drangedal.

I møte med kommuneledelsen, med ordføreren i spissen, fikk vi et klart inntrykk av en veldrevet kommune som har pekt ut noen spesielle satsingsområder. Et kjernepunkt både for kommune og menighet er befolkningsutviklingen. Her står både menighet og kommune sammen om utfordringene, så kommunens problem er også menighetens problem. Nye, attraktive arbeidsplasser for unge som er ferdig med utdanning, er nødvendig for det friske tilsig til bygdene her. Men når det er sagt: De som er i ansvarsposisjoner gjør en flott innsats for menighet og lokalmiljø. Og det er en merkbar stolthet rundt i bygdene som vil kjempe for en livskraftig framtid. I det frivillige arbeid i menighet og organisasjon er det en trofast flokk som holder et godt arbeid i gang. De fortjener en stor, stor takk for sin trofasthet!

Inntrykkene fra visitasen har samlet seg om noen tyngdepunkter:

1. Med begrensede ressurser drives det et trofast menighetsbyggende arbeid rundt gudstjenester, møter, foreninger og lag – for barn, unge og voksne, for misjon og diakoni. Drangedals tre sokn; Drangedal, Tørdal og Kroken, er preget av den struktur som er så typisk for norsk kristenliv: Kombinasjonen av Den norske kirkes offisielle arbeid og en rekke frivillige organisasjoner. Også her ser vi at behovet for å etterfylle rekkene melder seg. Men jeg verdsetter høyt det arbeid som gjøres. Evangeliet bringes ut, Ordet blir sådd – og Guds løfte er at det vil spire og bli til tro og liv. Jeg sier som Paulus sa: ”La oss ikke bli trett av å gjøre det gode”. (Gal. 6,9)

2. Gautefall og utviklingen der oppe, imponerer. Her skjer det en enorm satsing, og vårt besøk ga oss direkte kontakt med planer og fremtidsvyer. Og her faller selvsagt Fjellkyrkja inn som et strategisk verktøy for et kirkelig nærvær. Nå ser vi klarere og klarere hvor viktig satsinga på fjellkyrkja var, og hvor strategisk dette initiativet var. Når hele bygget står ferdig, vil Gautefall fjellkyrkje fremstå komplett, og dermed enda mer tjenlig enn i dag. Jeg er imponert over den innsats og kjærlighet som dette bygget har vært omgitt av gjennom mange år. Et velsignet bygg – til velsignelse! Her har vårt kirkeliv et instrument som griper rett inn i folks mobile livsmønster i dag.

3. Drangedals sokn har vakre kirker. Og de er jevnt over i god stand! Det fremgår også av kirkekonsulent Nina Saugstads rapport. Hovedkirka er selve øyefestet i Prestestranda. Tørdal kirke har et meget vakkert interiør, og kan om to år feire sitt 200–årsjubileum. Det må brukes for å øke folks bevissthet om hvilken skatt de har i sin egen bygd. Kirker står jo ikke bare til stas, men som bruksbygg! Kroken kirke er vakker og intim og særpreget. Her har vi møtt en interessant debatt om utvidelse eller nybygg. Rent arkitektonisk ser det vanskelig ut å få bygd Kroken kirke ut. Nøkternt sett trengs det et initiativ til et nytt, velegnet kirkebygg til mangfoldig bruk. Dette løftet bør kommune og menighet sammen våge å ta, til beste for både menighetsliv og folkeliv i Kroken sokn. Behovet ser i hvert fall ut til å være der!

4. Kommunens offensive holdning gjør at en kan våge å utfordre til nytt kirkebygg som en investeringssak for fremtiden. Kirkebygg blir ofte møtt med skepsis, ikke minst av økonomiske grunner. Men gang på gang gjentar refrenget seg: Dette er den beste investering kommunen har gjort. For et moderne kirkebygg rommer uendelige muligheter.

5. Menigheten har gode relasjoner til skolen. Det gjelder i forhold til elever og lærere. Møtene med ungdomsskolen, lærerværelset, og barneskolene under en flott påskevandring i regi av kapellanen, bekreftet dette. Ta vare på dette gode forholdet. Det vil begge parter tjene på. Det står fortsatt fast at skolen og kirken er de viktigste verdiformidlere i våre lokalsamfunn.

6. Møtene med institusjonene, var også positive. Det er flott at kirken kan gi sin tjeneste inn mot seniorene i bygdene. Det er både en kristen plikt og en æressak. Så jeg sier: Fortsett med å ha åpne dører inn til sjukeheimen, bofellesskapet i Gudbrands vei og til Neslandstunet, slik at også Guds ord kan bo der.

7. En spesiell programpost under visitasen var kulturkvelden i Drangedal kirke. Den hadde soknepresten en god regi på – og alle som var tilstede i den fullsatte kirka, gikk beriket hjem. Det heter seg at Drangedal er en kulturkommune, og fredagskvelden i kirken ga et godt prov på det.

Her er også en viktig allianse: lokalkirke og lokalt kulturliv i tett samarbeid, til glede for innbyggerne. Jeg vil i tillegg til sokneprestens gode regi også nevne den nye organistens viktige funksjon denne kvelden. Forhåpentlig vil kulturkvelden forsterke og fornye sammenhengen mellom kirke og kultur i Drangedal.

Jeg opplever at enhver visitas får sin egen karakter. Og så blir man glad i stedet og takknemlig for den som tar ansvar for en levende lokalkirke. Og ofte er det de samme personer som går igjen. Det er klart vi ønsker oss flere inn i lokalkirkens arbeid, - ikke bare for å få flere å spille på, men også for at flere kan kjenne gleden ved å bygge en menighet i fellesskap.

Denne visitasen har rommet mye av bekreftelsen på de gode relasjonene som rår i bygdene her. Det er skapt samtaler og møteplasser som jeg håper vil bli ført videre. Så får vi fortsatt ha en dialog om ressurser til menighetsarbeidet. Spørsmålet om personalressurser er, som vi alt har berørt i våre samtaler, et vanskelig tema i disse stramme tider for norsk kirkeøkonomi.

Det er et bilde av en bro som har gått igjen i materialet til visitasen: Bjørn Jacobsens bilde av Kjeåsbrua. Det er nå et praktfullt byggverk i seg selv. Samtidig er jo brobildet fullt av symbolikk. En menighet er til for å bygge broer, ikke for å blokkere veier. Så bildet av Kjeåsbrua må gjerne bli det programmatiske symbolet på kirkelivet i Drangedal – et symbol som står der med sin appell: Bygg broer! Bygg broer videre! Bygg ut!

• Bygg broer til kommunen, fortsatt!
• Bygg broer til skolen, videre!
• Og bygg broer til kulturlivet.

Og fremfor alt: Bygg broer til tro! Så mennesker kan få møte evangeliet om Jesus Kristus og bli grepet av det.

Så min oppsummering blir:  

1. Vær en menighet som bygger broer.

2. Vær en menighet som gir hverandre oppmuntring i tjenesten.

3. Vær en menighet med diakonal profil, med omsorg som kjennemerke – i møte med enkeltmennesker og institusjoner.

4. Vær en menighet som ivaretar åpne linjer til ulike kristne arbeidslag og menigheter. Det betyr en menighet med lokaløkumenisk innstilling.

5. Vær en menighet som ser mulighetene i turist– og reiselivet med tanke på å formidle et kristent budskap. Her vil Gautefall og Fjellkyrkja stå helt sentralt.

6. Og vær en menighet som ber – som ber om at nye dører må åpnes, at nye mennesker kommer til, at det fortsatt kan skje vekst i disse vakre og tradisjonsrike bygdene.

Til slutt takker jeg stab og råd og menighet for givende og lærerike dager i Drangedal. Jeg takker for tjenesten dere gjør, for trofasthet år ut og år inn. Jeg er blitt glad i disse bygdene og disse sokna – du blir det når du dukker ned i folkelivet. Da ser man hvor mange kvaliteter som fins og så mye verdifullt som skjer i det stille.

Må Gud velsigne Drangedal, Tørdal og Kroken sokn, med sine menigheter, foreninger og lag! Vi har møtt 3-400 barn og unge under denne visitasen. Der ligger fremtiden for disse bygdene.

Agder og Telemark bispestol

Midtfaste, 18. mars 2007

Olav Skjevesland