Den mest synlige endring i Langesund menighet siden siste visitas i 1989, er den nyoppførte kirken som ble innviet 1. s. i advent 1992, etter den tragiske kirkebrannen fire år tidligere. Nå innser alle at Langesund har fått et meget tjenlig gudshus, som har betydd mye for den kirkelige vekst som har skjedd i byen utover på 1990-tallet og inn i vårt nye århundre.

Et annet forhold, som er den andre viktige vekstfaktoren er den målbevisste satsing på menighetsbyggende arbeid i kombinasjon mellom stab og frivillige. Her har Langesund, gjennom godt planarbeid, og med Guds velsignelse lagt til, fått til en samlet innsats som kan tjene som forbilde for andre menigheter. Her har Langesund bygget opp et mønster som må bevares, videreutvikles og følges opp nettopp fordi det er så verdifullt, og samtidig sårbart for endringer i staben og frivillighetssektoren. Menighetsliv er også utsatt for svingninger.

Men det som har skjedd i Langesund siden siste visitas fyller meg med stor glede og takknemlighet. Og det må være tillatt for menigheten å se seg rundt med stolthet og ydmykhet over alt det gode som skjer, og gror. Det er også fint å se hvorledes menigheten legger vinn på å pleie de gode interne relasjoner.

Visitasen har vært konsentrert om tre forhold: Tilsyn med menighet og stab, kontakt med skolen og dialog med kommunen.

I menighetslivet har konsentrasjonen vært lagt på å analysere hva det betyr å være kirke i det moderne Norge, hvordan vi kan utvikle det frivillige arbeid videre, hva det betyr å påta seg ansvar i menighetsråd, utfordringene innenfor barne- og ungdomsarbeidet og eldrearbeidet.

Kontakten med skolen har dels dreid seg om å feire tre flotte gudstjenester, holde spørretime med 9. klasse og informasjonsmøte med lærerne. Dialogen med kommunen har fokusert på innføringen av den nye kirkeloven av 1996, barne- og ungdomsproblematikken og de kirkelige bygningene. For øvrig har biskopen møtt Simen-klubben i Langesund kirke og hatt samtaler med ansatte. Med under visitasen har vært misjonskonsulent Asbjørn Aasen, prost Leif Westermoen, sokneprest Jan Terje Hanssen og kirkeverge Finn Arild Arntzen. Prost Westermoen har foretatt kontorvisitas den 11. oktober 2001, og har avgitt egen rapport om denne.

Visitasen fikk et viktig tyngdepunkt i tre inspirerende og velforberedte gudstjenester, hvor elevene selv kom med en rekke fine bidrag. Slike gudstjenester er skole-kirke-samarbeid på sitt beste! Det foreligger en plan for "samarbeid kirke-skole" i Langesund, men den er nå ti år. Både rektor på barneskolen og likeens ansatte innser at denne planen bør gjennomgås på nytt, bl.a. fordi 6-åringene ikke er med her. En gjennomgang av planen vil ytterligere kunne styrke relasjonen skole-kirken og avklare gjensidige forventninger og arbeidsfordeling.

Menighetens dåpsopplæringsplan er fra 1992, og den var godt og systematisk anlagt. Samtidig har denne gode planen ikke riktig blitt gjennomført etter intensjonene, og det skyldes ikke minst mangel på personale til å føre den ut i livet. Det er derfor klokt også å se over menighetens dåpsopplæringsplan ut fra hva som er realistisk å få til med de ressursene som fins.

Kontaktmøtet med lærerne, hvor for øvrig både skolesjefen og representant for utdanningsdirektøren i Telemark var tilstede, ble konstruktivt og nyttig. Dessuten var tilslutningen meget stor. Partene oppdaterte hverandre på den aktuelle kirke-skole-problematikken etter KRL-fagets innføring i 1997. Man kommenterte bl.a. hvorledes forholdet mellom livssynsmajoriteten avtegner seg, i fylket som helhet og lokalt i Langesund. Hovedinntrykket er at innføringen av det nye faget i det store og hele har medført minimale problemer.

Det blir bevitnet fra alle hold at forholdet mellom kirke og kommune er åpent og godt. Møtet med ordfører, driftssjef og kultursjef ble ført i en fin atmosfære, hvor takk ble fremført for de betydelige investeringer som de senere år er gjort i hele Bamble kommune.

Kommunen stiller opp med en imøtekommende holdning og generøs tjenesteyting til menigheten. Videre er det viktig at både menighet og kommune nå har en satsing på forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er en helt avgjørende prioritering, ettersom altfor mange barn og unge – av flere årsaker – får en vanskelig oppvekst, tross et Norge med ufattelig materiell rikdom.

Det er mitt håp at kommunen ved neste budsjettbehandling med fellesrådet tar til følge det berettigede rop som lyder fra Langesund menighet om en konkret støtte til barne- og ungdomsarbeidet. Menighetssekretærstillingen og tryggingen av barne- og ungdomsarbeidet var tema også ved visitasen i 1989. Vi vet at kommuneøkonomien generelt er trang, men her gjelder det i spesiell mening en investering i fremtiden, nemlig våre barn og unge. Dessuten er det også en investering i frivillig innsats, fordi vi av erfaring vet at sikring av ansattes stilling får som følge at ny frivillighet utløses. Så investering i menighetsarbeidere er kroner med avkastning!

For øvrig er det fint å konstatere at intensjonene i den nye kirkeloven følges godt opp i kommunen. Relasjonene mellom fellesråd/kirkeverge og kommune er prima.

Som nevnt innledningsvis, har menigheten fått sin nye kirke, som kan feire 10-årsjubileum neste år. Kirken er for øvrig nymalt til visitasen, et arbeid som delvis er gjort på dugnad. Jeg er kjent med at det var adskillig diskusjon om nytt kirkebygg etter brannen i 1988. En slik debatt om gjenoppbyggingens utforming ser vi overalt hvor tragiske kirkebranner rammer. Dette viser at kirkebygget står meget sentralt i lokalsamfunnets bevissthet.

Mitt klare inntrykk er at befolkningen nå kjenner en stor glede over nybygget, som kombinerer et fullverdig gudstjenesterom med praktiske lokaler for ulike aktiviteter. Samtidig melder nye behov seg for andre bygninger. Under møtet med kommunen ble behovet meldt for å forsere arbeidet med å reise et gravkapell på Eik. Det er flere grunner til dette, bl.a. at andre tros- og livssynssamfunn etter hvert vil melde sine behov for tjenlige seremonirom. Forøvrig er tiden nå også moden for en befaring for å avklare de forbedringsbehov som fins i presteboligen.

Menighetskontorene har fått en meget sentral plassering i den gamle lensmannsgården på torvet. Mer midt i livet går det knapt an å plassere et kirkekontor. Men også dette vil om kort tid trenge en viss oppussing, For øvrig har prosten påpekt behovet for et tjenlig datasystem for kirkegården, og fellesrådet har fått utfordringen om å utstyre prestens kontor med et fungerende dataopplegg. Slike rammefaktorer som fellesråd og kommune har ansvaret for, er nødvendige betingelser for å drive et moderne menighetsarbeid. Men viktigst er likevel det som foregår i selve

Og her er det mye å være takknemlige for i Langesund. Menigheten har fått et tjenlig verktøy i sin nye kirke. Her har vært en markert økning i kirkesøkningen siden siste visitas, særlig i oppslutningen rundt høytidene. Kirken møtes med anerkjennelse i lokalsamfunnet. Her er et sjeldent aktivt sang- og musikkliv, som er en forenende kraft både i menighet og lokalmiljø. Og mennesker kommer til tro på Jesus Kristus og beriker fellesskapet med sine gaver og evner.

Disse gledelige sidene skyldes, ytre sett, en rekke menighetsbyggende faktorer:

- så som en bevisst satsing på å utvikle samspillet mellom stab og frivillige.

• et godt samkjørt team av ansatte, som har en åpen tone seg imellom og som strekker seg langt i tjenesten – til tider for langt, er jeg redd. Langesund har jo på 30 år nærmest fordoblet innbyggertallet uten at menighetens bemanning på noe vis har holdt tritt. Derfor er det et skrikende misforhold mellom de muligheter som menighetslivet rommer – og de faktiske personalressurser som står til disposisjon.

Men her har altså satsingen på frivillige, og en målrettet innsats på å støtte og videreutvikle frivillige krefter, blitt en utfyllende ressurs. Denne nøkkelfaktor i Langesund håper og ber jeg om at dere vil makte å videreføre og utvikle ytterligere. For også denne menigheten har fortsatt et vekstpotensial. Det gjelder for eksempel gudstjenesten og ungdomsarbeidet. Å stå midt oppe i dagens ungdomskultur er krevende, så ha mye oppmerksomhet og støtteverk på dette feltet! - Det var også inspirerende å møte den Simen-gruppen som jevnlig samles i Langesund kirke. - I all menighetsbyggende innsats hjemme, er det viktig at misjonsarbeidet ikke glemmes. Misjonsprosjektene for Mali er viktige både for Mali og Langesund! - Møtet med den gruppen av seniorer som samles på Clark og beboerne på Sundby sykehjem tyder på at Langesund er et godt sted for eldre, Menighetens betjening av disse institusjonene må fortsatt holdes oppe.

Langesunds tydelige profilering som en tjenestebasert menighet som tar utgangspunkt i den enkeltes behov og gaver, betyr at enkelte vil kjenne seg noe fremmed overfor denne type satsing. Til dette er å si to ting: For det første kan en profilering à la den vi ser her i Langesund vanskelig unngå å fremmedgjøre en og annen. Det ligger i sakens natur at profilert satsing ikke vil favne absolutt alle. Og for det andre bør menigheten i sin offensive satsing hele tiden ha sin oppmerksomhet rettet mot slike sidevirkninger som fremmedgjøring. (Samtidig ligger det her også en utfordring til dem som måtte føle seg fremmedgjort!)

I ethvert fall vil jeg støtte Langesund menighet i at den fortsatt må få være god på det den er god på: Inkludering, en menighetsbygging med evangelisk fortegn og satsing på de frivilliges talenter over hele spekteret – fra sang til billedkunst.

Etter studiet av stabens gode visitasmelding og møter og samtaler under visitasuken, er det syv områder som jeg mener menigheten – og det nye menighetsrådet – bør konsentrere seg om fremover:

1. Gudstjenesten er og blir et kjernepunkt i menighetens liv. Prøv om ikke gudstjenestelivet kan utvikles i dobbel retning – både med gudstjeneste for spesielle grupper og anledninger og større anlagte samlinger som favner på tvers av ulike alderstrinn og kulturer i menigheten. Og gi fortsatt stort rom for menighetens sangkrefter.
2. Invester mye i ungdomsarbeidet! Og reis med tyngde kravet om et vesentlig bidrag til ungdomsarbeidet ved neste korsvei i fellesrådet.
3. Se på ny gjennom planene for dåpsopplæring og samarbeidet kirke-skole for å oppdatere disse med tanke på en realistisk gjennomføring ut fra de ressurser som fins.
4. Fortsett omsorgen for de frivilliges tjeneste – på en måte som verken overbelaster folk eller fratar dem muligheten for å komme frem med sine gaver. Den gode rytmen mellom å motta og yte er viktig!
5. Vær ikke så opptatt av alt det fine som fungerer nå at dere glemmer at medarbeidere en gang skal skiftes ut. Kort sagt: Sørg for god ettervekst, og la ikke arbeidet bli altfor avhengig av de dyktige medarbeidere som er i staben i dag.
6. Gjør misjon til et integrert element i hele menighetens liv.
7. Gi mye rom for bønnetjenesten, for den gir indre kreft til all kristen tjeneste.

Så takker jeg til sist for gode og inspirerende dager i en offensiv menighet! Ikke minst ønsker jeg det nye menighetsrådet Guds velsignelse over arbeidet som venter. Dere har en fin arv å forvalte og en sterk Langesund-tradisjon å føre videre.

Agder bispestol, 21. oktober 2001

Olav Skjevesland