Dette har vært den første visitas i det nye Nenset prestegjeld etter sammenslåingen med Gimsøy 1.januar 1995. Sist gang biskopen visiterte det "gamle" Nenset, var i november 1986. Andre viktige ting som har skjedd siden forrige visitas, er fullføringen av Nenset-kirkens 2.byggetrinn i 1997, og reisningen av Klyve menighetshus, som nå har feiret sitt 10 års-jubileum. Nevnes bør også at Gimsøy menighetshus akkurat ble ferdigstilt til forrige visitas i 1986.

En viktig endring i hele kirkens liv siden siste visitas, er den nye kirkeloven av 1996, som har skapt nye relasjoner mellom menighet og kommune.

Det klare inntrykk etter visitasdagene er at prestegjeldet nå har gode, ytre betingelser for arbeidet. Her er mange frivillige som kjenner ansvar og tar ansvar. Videre har prestegjeldet en godt motivert stab som vil nå videre med evangeliet og kristent fellesskap, fordi den ser at det fremdeles er uutnyttede muligheter. Visitasen har vært holdt i en gjestfri og åpen tone, hvor alle dører har stått vidåpne for meningsfull kontakt og dialog. Det gode og samvittighetsfulle forarbeidet som menigheten, under ledelse av sognepresten, har gjort, betydde mye for å komme raskt inn i menighetsforholdene. En visitas er jo en anledning til å se hele menighetslivet i sammenheng – sette en diagnose, så å si – med tanke på det videre arbeid.

En visitas har som oftest fire kjerneområder: menighetslivet, skolen, kommunen og lokalsamfunnet. Slik også under denne Nenset-visitasen.

Vi startet første dag, 18.oktober, med en stor skolegudstjeneste i Nenset kirke, og fortsatte med et fellesmøte for stabene. Tema her var: "Stabens funksjon i forhold til menighetsråd og frivillige". Ettermiddag og kveld var viet en gudstjeneste og inspirasjonssamling i Gimsøy. Den andre dagen begynte med kontorvisitas i Nenset og Gimsøy. Deretter fulgte et bedriftsbesøk på Vapro, som er en interessant arbeidsplass å studere nærmere. Besøket på Klyvetunet ble et møte med en institusjon som har stor berøringsflate med lokalsamfunnet og som har klart å engasjere et stort antall frivillige i den ukentlige drift.

Med det nye KRL-faget er relasjonen mellom kirke og skole endret, formelt sett, men fordi skole og kirke – hver på sin måte – har et ansvar for verdiformidling i lokalsamfunnet, blir de to fortsatt viktige samtalepartnere. Nettopp dette forhold ble gjenstand for et engasjert lærermøte på Klyve skole. Møtet på ettermiddagen om kirke og idrett i klubbhuset til Tollnes Ballklubb ble en annerledes, men interessant samling, hvor rådgiver ved bispekontoret, Audun Myhre, innledet om temaet: "Frivillighet og verdiformidling. Hva kan idrett og kirke lære av hverandre?"

Dagen ble avsluttet med en ungdomskveld med Nenset Ungdomsteam og konfirmantene.

Den tredje dagen, 20.oktober, startet med spørretime med elevene i 10.klasse ved Gimsøy ungdomsskole. Deretter fulgte møte med kommuneledelsen, hvor også kirkevergen deltok. Det utspant seg en interessant samtale både om saker relatert til Nenset og til utviklingen av kirkelivet i Skien mer generelt. Om kvelden møttes stab, råd og frivillige til samtale om "Strategi og frivillighet" i Klyve menighetshus.

Innimellom har biskopen hatt samtaler med hver av de ansatte, dels for å bli kjent og dels for å lytte til den enkeltes opplevelse av tjenesten. I disse samtalene har jeg både hørt takknemlighet for en meningsfull tjeneste og merket en sterk trang etter å nå lenger ut i menighet og lokalsamfunn.

Ved siden av prost Kjell Rugkåsa, har rådgiver Audun Myhre ved bispedømmekontoret fulgt biskopen under visitasen.

Viktig å bemerke her er også at flere av konsulentene ved bispedømmeadministrasjonen har hatt forberedende møter med ulike grener av menighetsarbeidet. Vi vil for fremtiden forsøke å legge mer vekt på for- og etterarbeid ved visitasene, slik at disse kan bli noe mer enn 5 isolerte dager.

Som nevnt har prestegjeldet nå svært gode lokaliteter. Nenset kirke fremstår som et meget godt bygg, med et innbydende gudstjenesterom, tjenlige kontorer og moderne ungdomskjeller. Det som gjenstår – og dette ble tydelig brakt frem for kommunen – er et orgel som står til kirken for øvrig. Dette er viktig for gudstjenestelivet, for konsertvirksomheten og for selve kantortjenesten i Nenset. Et fullverdig orgel handler nemlig ikke bare om et instrument, men om stabilitet og kvalitet på kantortjenesten. Man rekrutterer ikke gode organister til instrumenter som ikke holder mål. Så her er vi ved den mest presserende økonomiske investering i Nenset de nærmeste årene.

Med et tjenlig menighetshus ved siden av den vakre og intime Gimsøy kirke, er også denne menigheten nå vel utstyrt med lokaler. Klyve menighetshus fungerer også godt. Tanken om en arbeidskirke på Klyve på den avsatte tomta, bør ikke skrinlegges. Men i den aktuelle økonomiske situasjonen er det liten realisme i å skulle presse den saken inn på kommunens dagsorden.

Forholdet kirke – kommune er godt, med en jevnlig dialog og med en dyktig kirkeverge som forbindelsesledd. Kommunens ledelse viser stor interesse for kirkens saker og verdsetter dens nærvær i lokalsamfunnet. På kontaktmøtet under visitasen ble det fra kirkens side uttrykt takknemlighet for kommunens engasjement på den kirkelige sektor.

Sentralt ved enhver visitas står de menighetsmessige forhold. En visitas gir muligheter til å gjennomgå de ulike sektorer av menighetsarbeidet. Jeg har merket meg den iver som er nedlagt på å utvikle strategiarbeidet i menigheten. Det er en helt riktig tanke å utruste en menighetskjerne som kan ta medansvar som frivillige medarbeidere ute i felten. Det er viktig, da, at dette gjøres på en sunn måte, så denne satsing ikke fører til at noen forstrekker seg åndelig, og dermed sliter seg ut. En åndelig fornyelse er vår kirke stadig i behov av, og den må være orientert i to retninger: innad, for å styrke fellesskapet, og utad, for å inkludere nye i et evangeliserende sikte.

Samtidig er det viktig å erkjenne, og anerkjenne, at fromhet og kristenliv kan ha mange utforminger, midt i det gudstjenesten forener oss. Ikke alle skal presses inn i samme fromhetsform, men vi bør stå sammen om det felles ansvar for å utvikle egen menighet. Og da er det også viktig at det enkelte stabsmedlem forstår seg selv slik at disse er satt til å utfylle hverandre. En stab er et team og ikke summen av et antall solister.

I all tale om menighetsliv og strategiarbeid må vi heller ikke overse de muligheter som allerede ligger der åpent i dagen – i skolen, overfor idretten og andre instanser i lokalmiljøet. Det er en åpenhet i mange miljøer for det kirken kan tilføre, bare kontakten knyttes på en tillitsskapende måte.

Barnearbeid og dåpsopplæringen er en kjernesak for menigheten, og som igjen aktualiseres gjennom den offentlige utredning om dåpsopplæring som nå foreligger (NOU 2000:26). Det ville være godt om menigheten fullførte og fikk godkjent sin dåpsopplæringsplan. I denne forbindelse melder spørsmålet seg om måter å få gjenreist søndagsskolearbeidet på.

Nenset har et levende ungdomsmiljø. Dette er et viktig innslag og en flott ressurs. Jeg har merket meg at det er et ønske om en videreførende undervisning innenfor dette miljøet. Undervisning er viktig for å utdype og befeste troslivet. Det ville vært en gevinst for hele menigheten – og gudstjenestelivet dersom ungdommen ble sterkere integrert i fellesskapet.

Samarbeidet kirke – skole er som nevnt fortsatt viktig. Prestegjeldet har allerede verdifull kontakt med skolene, men det ville være godt om planen med en kirke/skole-kontakt ved hver skole kunne fullføres og en helhetlig samarbeidsplan kunne utvikles.

Kirken har to språk. Ordets og handlingens, dvs. forkynnelse og diakonien. Det er viktig at prestegjeldet opprettholder en diakoniarbeiderstilling. Jeg ønsker alt godt for den prosessen som pågår for å utvikle en arbeidsplan for diakonien i prestegjeldet. Prosjekt Simen, hvor bispedømmets integreringskonsulent står sentralt, er viktig, likeså kontaktsenteret hvor Nenset er med, og omsorgen for innvandrere. Nenset har også på flere måter vært med på å gi diakonien en internasjonal profil.

Misjonen har tradisjonelt stått sterkt i Gimsøy og Nenset. Jeg registrerer at også i dette prestegjeldet er rekrutteringen til misjonsarbeidet blitt svakere, men flere organisasjoner er representert her med foreninger og annen type aktivitet. I rammen av SMM ("Samarbeid for menighet og misjon") planlegges nye prosjekter – etter Mali-engasjementet. Misjon blir mer konkret og utfordrende når menigheten er direkte koblet til personer og oppdrag ute. Forfølg det sporet videre, og her må de unge også trekkes inn!

Grenland er vel det mest interessante område i vårt bispedømme, lokaløkumenisk sett. Det er godt å høre rapporter om et åpent og fortrolig klima i det tverrkirkelige arbeidet.

Den sammenslåing av Gimsøy og Nenset som skjedde i 1995 er stadig blitt berørt under visitasen. Det er ingen tvil om at dette er to temmelig ulike menigheter, med ulik tradisjon, og med sterk selvbevissthet. Det er heller ingen tvil om at Gimsøy etter sammenslåingen føler seg som "lillesøster". Menighetssammenslåinger er aldri enkle prosesser. Dessuten har Gimsøy, som prosten betegner som "trofasthetens menighet", i de senere år mistet mange støttespillere p.g.a. høy alder og dødsfall. Men nye familier er på vei inn i bydelen. Jeg skulle ønske at det vokste frem et nytt ansvar for Gimsøy som kunne vitalisere menighetsarbeidet!

Jeg takker for velforberedt og interessant visitas. Nenset har ressurser, ja, også ennå uutnyttede ressurser. Målet blir ikke minst å utløse det frivillige potensial som ligger der latent – til beste for hele prestegjeldet. Vi vil videre med det viktigste. Evangeliet om Jesus Kristus og det liv han kaller oss til – i tro og tjeneste. Visitasen har fem hovedutfordringer slik jeg har lært menigheten å kjenne:

1. At menigheten arbeider videre på å utløse ny frivillighet, i det man finner en viktig balansering mellom å utruste menighetskjernen – og det å se og utnytte de folkekirkelige muligheter som ligger der, i lokalmiljøet.
2. At menigheten utvikler et rikere gudstjenesteliv ved å trekke flere inn i det, slik at eierskapet til gudstjenesten blir bredere, deriblant de unge,
3. At dåpsplanarbeidet og dåpsopplæringen gis større oppmerksomhet, også fordi dette er porten inn til stadig nye familier,
4. At planarbeidet for diakoni, skole – kirke og SMM fullføres, resp. fornyes
5. At det i samarbeid med kommunen legges en konkret plan for å finansiere og installere et nytt kirkeorgel i Nenset kirke i løpet av fem år.

Apostelen Paulus minner oss om at vårt arbeid i Herren ikke er forgjeves (1.Kor 15,58). Jeg ønsker dere varmt Guds velsignelse over en ny arbeidsøkt i Nenset og Gimsøy. Vi er kalt til den tjeneste som er den største av alle fordi den har evighetsdimensjonen i seg.