Den forrige visitas i Rjukan skjedde for temmelig nøyaktig 13 år siden. Rjukan er et særpreget sted, med unik natur, særegen historie og et industri- og næringsliv i betydelig endring. Norsk Hydros nedtrapping de siste tiår har stilt lokalsamfunnet overfor kraftige utfordringer.

En merker at floket her har en klar bevissthet om stedets egenart, og er stolt av den. Under visitasen fikk vi et glimt av dette ved et besøk i 8.klasse, som hadde gjennomført et prosjektarbeid om Rjukans pionertid, arkitekturen og arbeidslivet. Nå var produktet av dette prosjektet hengt opp i klasserommene for å holde fats minnet om grunnleggingstiden.

Forberedelsen til visitasen var godt ivaretatt av sogneprest og kirkeverge – sammen med representanter fra bispedømmekontoret. Medvirkende under selve visitasen fra menigheten, har vært sogneprest, kapellan, kirkeverge, menighetsrådsleder og leder av fellesrådet. Fra biskopens side har prosten deltatt, sammen med stiftsrådgiver Nina Saugstad og misjonskonsulent Randi Nordgaard Hermstad. Visitasen har vært interessante og lærerike dager, og det er med stor takknemlighet en har kjent på gjestfrihet og merket de åpne dører alle steder. Jeg håper vi – sammen – har sett viktige ting for menighetsliv og lokalsamfunn, og at våre drøftelser vil inspirere til fortsatt innsats for å bygge menighet og lokalmiljø på Rjukan.

Gjennomføringen av visitasen startet med åpningen av tilbygget på Frøystul fjellkirke, med påfølgende samtale om statskirken og ev avsluttende kveldsbønn. Så gikk det slag i slag med besøk på Rjukan ungdomsskole, Bøen barnehage, Eldres Hus, Rjukan Lys og asylmottaket på Mandheimen. Vi har hatt befaring av Dal kirke, kirkevandring i Rjukan kirke med skolebarn og opplevd an flott vårkonsert. Videre har det vært møte med menighetsrådet, og med kirkeverge, fellesrådsleder, menighetsrådsleder og sogneprest. Vi ble tatt vel imot på Rjukan sykehus med interessant orientering om driften og fremtidsperspektivene. Møtet med ordfører og kommuneledelse var meget nyttig. I tillegg kommer et møte med misjonsorganisasjonene og individuelle samtaler med ansatte, samt kontorvisitasen som var forberedt av prosten.

- Alt i alt har dette gitt et godt og mangfoldig innblikk i menighetsliv og lokalsamfunn.

Forholdet mellom kirke og kommune er preget av god og åpen dialog. Vi vet at kommunens økonomi er stram for tiden, men Rjukan kommune har – selv i disse tider – vært imøtekommende overfor kirkens behov, selv om de er større enn det er mulig å innfri akkurat nå. Det er ikke minst vedlikeholdet på bygningene som krever investeringer. Særlig gjelder det Rjukan kirke, som har fått problemer med vanninntrengning gjennom fugene i stenmuren. Men det er oppgaver som venter også ved andre kirker i kommunen. Det lages nå en ny vedlikeholdsplan i samarbeid mellom fellesråd og kommune, med prioritering og kostnadsoverslag over prosjektene. Det vil bli et viktig styringsverktøy.

En visitas er bl.a. til for å bekrefte gode relasjoner – så også i møte med Rjukan kommune. Her ble det dessuten bestemt at fellesråd og kirkeverge får faste, årlige møter med kommuneledelsen forut for budsjettarbeidet. Det vil styrke kontakten og gi mulighet for mer ajourført orientering om de kirkelige forhold.

I kontaktmøtet med kommunen kom også ideen opp om å installere en fast utstilling over Rjukan kirkes historie i kirken selv. Det vil bli tatt konkrete skritt for å se om tanken lar seg realisere.

Kirken og turismen ble også et sentralt tema i drøftingene med kommunen. Som nevnt, er Frøystul fjellkirke nå blitt utvidet og forbedret, og dermed blitt et mer tjenlig bygg. Skirva i Tinn er et annet viktig arbeidsredskap. Dessuten blir det nå en utfordring å få etablert et tydelig kirkelig nærvær i Gaustadblikk - området, en utfordring som flere av nabomenighetene i prostiet kan delta i. Det vil bli tatt kontakt med ledelsen på Gaustadblikk for å undersøke muligheten for å disponere rom for kirkelige formål i dette viktige, ekspanderende turistområdet. Det ville bli et viktig kirkelig fremstøt dersom denne ideen lar seg gjennomføre.

Møtesteder – fjellkirkene dreier seg om å etablere møteplasser. Og mye av det "vanlige" kirkelige arbeid handler også om det samme.

Jeg har merket meg at det er lettere å samle folk andre steder enn til den ordinære søndagsgudstjeneste i kirken. Prester og menighet på Rjukan har et positivt forhold til institusjonene, og terskelen er lavere til gudstjenester og samlinger i for eksempel "Eldres hus". Dette forhold er det verdt å grunne over. Hva kan årsaken være? Det er trolig et sett av historiske og aktuelle grunner til dette fenomen – som for øvrig Rjukan ikke er alene om.

Men dette betyr at det må være god strategi å bruke de møtesteder folk er, enten det er på institusjonene eller i fjellkirkene. Og samtidig arbeide for å gjøre kirkehuset til et sted siom ikke oppleves fremmed. Veien fremover for Rjukan menighet ser altså ut til å være denne: bruk møtestedene som naturlig gir seg, og driv samtidig det tålmodige arbeid det er å knytte mennesker til kirkens gudstjenestefellesskap!

Et viktig treffpunkt for bredden av Rjukans befolkning, er den gode kirkesiden som RA (Rjukan Arbeiderblad) har. Den synliggjør kirken i offentligheten på en fin måte. Det samme gjelder menighetens hjemmeside.

Sangen og musikk. er en viktig del av menighetens arbeid. Med en så allsidig organist som Rjukan har, er menigheten godt stilt med tanke på å bygge på kor- og musikkaktiviteter. Det skjer da også, og dette bør absolutt fortsette, selv om dette arbeidet har lett for å gå i bølger.

Norske menigheter får nå et klarere syn for at diakonien er en uunnværlig del av et sunt og rett kirkeliv. Diakoniutvalget arbeider på en ny diakoniplan, og det er å håpe at det utløser gode initiativ. Et interessant trekk i Rjukan er det flerkulturelle samfunn som her finnes. Rjukan har vel hele tiden vært en smeltedigel av ulike kulturer og tilflyttede mennesker – og nå altså innslaget av nye innvandrere. Det skal visstnok være 43 nasjonaliteter representert i Rjukan. Et diakonalt arbeid bør ha dette forhold i minne, og ha oppmerksomheten rettet mot å inkludere nye beboere i fellesskapet. Samtidig fins det uoppdagede og uutnyttede gaver og talenter i innvandrermiljøene. Besøket i asylmottaket i Mandheimen viste at det der fins kultur og talent som har atskillig å tilføre lokalsamfunnet.

Det er også kristne i dette miljøet, og det er en diakonal oppgave å prøve å inkludere disse i gudstjenestefellesskapet, bl.a. gjennom å skaffe oversettelser av liturgien. Misjonskonsulenten fremmet for øvrig den tanke at det kunne være kristne i innvandrermiljøet som kunne være utgangspunkt for en dirkete kontakt med menigheter ute.

For øvrig drives det et trofast misjonsarbeid i menigheten, særlig av den seldre garde. I Tinn fins til og med en forening for Det norske Misjonsselskap som uavbrutt har vært i funksjon siden 1847. Misjonen er en naturlig følge av evangeliet selv – evangelium uten misjon er utenkelig! Derfor kan ikke dette engasjementet dø ut, men stadig fornyes i nye generasjoner. Misjon og bønn er hva en menighet ikke kan være foruten!

Barne- og ungdomsarbeidet er mer enn noe avhengig av frivillige medarbeidere, men de er det dessverre få av, her som andre steder. Men jeg ser dere tare nye initativ, særlig blant barna. Ungdomsarbeidet har, generelt, hat en tung tid i våre menigheter de siste årene. Og konfirmantarbeidet utfordres av at nye alternativ har kommet opp.

Konfirmantarbeidet er, når alt kommer til alt, det viktigste vi har – og her får vi fortsatt mange å arbeide med rett i fanget. Det spørs om ikke ungdomsarbeidet i Rjukan bør konsentreres om å kunne tilby årskullene et både utfordrende og interessant konfirmantopplegg.

Kontakten med skolen fikk et fint uttrykk gjennom kirkevandringen under visitasen, et opplegg som engasjerte elevene. Ellers har skole og kirke møtepunkter ved julehøytiden og 17.mai. Jeg ser det er gode relasjoner også her, og har merket meg at ny plan for samarbeidet skole –kirke vil foreligge i løpet av inneværende år. Også det nye KRL-faget gir muligheter for samarbeid med skolen, og det er nok en sentral institusjon å holde kontakten med.

Menighetsbygging er blitt et samlende uttrykk for de ulike livsytringer i den lokal menighet. Ett innslag her er også undervisningsarbeidet, hvor Alpha-kurset har vist seg å være et godt redskap. Det kombinerer sosialt samvær med samtale om trosspørsmål på en naturlig måte. Dere gjør for tiden noen gode erfaringer med Alpha-kurset, og hold fast på dem.

Det har vært svært interessant å oppleve visitasdagene i Rjukan år 2003. Jeg takker enhver som gjør sin innsats her – lønnet eller frivillig – for å bygge et troens fellesskap, og som arbeider for at den kristne arven skal bli ført videre til neste slektsledd. Vi synes aldri vi når langt nok – det vil alltid være et gap mellom realitet og drøm – men vi må se stort på det som faktisk skjer av gode ting.

Når jeg oppsummerer inntrykkene etter disse visitasdagene, så er det seks nøkkelområder som særlig utfordrer til oppfølging:

1. Takk for alt godt, byggende arbeid som skjer! Og ta vare på de gode relasjoner til institusjoner, kommune, skole og lokalavis!
2. Arbeid videre på sang- og musikklivet, for det er en gave i seg selv og en døråpner ut til nye mennesker.
3. Siden turismen blir stasingsområde i kommunen, så søk å utnytte mulighetene til å nå turistene med Guds ord og kristent fellesskap. En særlig utfordring nå er Gaustadblikk - området, som også inkluderer naboprestegjeld.
4. Sett kraft bak arbeidet med diakoniplanen, og la den også inkludere ansvaret for dem som kommer fra en annen kulturbakgrunn
5. Sørg for at misjonen fortsatt lever i menigheten, og se om ikke det er mulighet for å gi misjonen konkret form også ut fra det lokale innvandrermiljø.
6. La ungdomsarbeidet få et særlig fokus på konfirmantene og konfirmantopplegget!

Disse punktene skal ikke høres som diktat, selvsagt, men er en sammenfatning av observasjoner som er gjort.

Så takker jeg til sist for en godt forberedt visitas, en god gjennomføring og stor åpenhet mot oss som har fått oppleve Rjukan-samfunnet disse dagene. Vi minner hverandre helt på slutten om et ord til inspirasjon fra apostelen Paulus: "La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne skal vi høste, bare vi ikke gir opp" (Gal 6,9).

Gud velsigne menighet og medarbeidere i Rjukan!

Agder bispestol, 11.mai 2003-05-22

Olav Skjevesland