Forrige bispevisitas i Tromøy ble avholdt i februar 1988. Siden den gang er viktige ting skjedd i lokalsamfunn og kirke: kommunesammenslåing, ny kirkelov og nytt religionsfag i skolen.

14 år senere er det altså ny visitas på Tromøy, og det har vært innholdsrike dager, med eldretreff i Helselaget, møte med kristne asylsøkere på Hove, ungdomskveld med konfirmanter og Ten-Sing, skolegudstjenester, skolebesøk med spørretime, lærermøte med deltagelse fra utdanningsdirektøren i Aust-Agder, barnehagetreff, visitt hos den kommunale ledelse i Arendal, bedriftsbesøk på Pusnes – og fremfor alt: drøftinger med menighetsråd, utvalg og med representanter for en rekke aktiviteter på øya – "Gode krefters kveld".

Dermed har alle de fire sentrale områder ved en visitas blitt dekket: menighetslivet, skolen, kommunen og næringslivet.

Tromøy er et lokalsamfunn med store ressurser, med livskvalitet og med stor frivillig aktivitet på en rekke områder. Og ikke å forglemme: med en rik kristen arv å forvalte. Menigheten har et godt team av ansatte som trekker fint sammen. Menigheten er nå i en viktig fase med nytt menighetsråd og forholdsvis nyansatt sogneprest, så det er tid for å gjennomtenke veien videre. Jeg har ikke møtt en menighet på defensiven. Tvert om peker flere tegn i riktig retning, selv om det alltid vil være aktiviteter som kunne stå sterkere enn de gjør.

Visitasen var godt forberedt gjennom sokneprestens visitasmelding og representanter for bispedømmekontoret. I tillegg til biskopen har følgende deltatt i gjennomføring av visitasen: rådgiver Audun Myhre, undervisningskonsulent Torun Pedersen, prost Sissel Hasleholm, sokneprest Pål Laukvik og kateket Joh Gerhard Hæhre ( i ungdomsrelaterte arrangementer).

Samarbeidet kirke- skole er i og med det nye KRL-faget (1997) kommet over i en ny fase, men relasjonen er positiv og åpen, med kateketen som viktig bindeledd. KRL-faget er definitivt ikke lenger å oppfatte som et rent kristendomsfag og som dåpsopplæring i Den norske kirkes forstand. Men KRL-faget skal ifølge læreplanen knyttes opp mot det lokale religiøse liv, og dermed får kirken og skolen fortsatt adskillig med hverandre å gjøre.

Og det skjer også her på Tromøy – gjennom skolegudstjenester, bibelutdeling til 5.klassene, osv, men skolen bør utfordres til å inngå en samarbeidsavtale med kirken for å tydeliggjøre relasjonen og sette et fast mønster på de konkrete fellesprosjektene gjennom skoleåret.

Det er et godt samarbeid mellom kirke og kommune, med fellesråd og kirkeverge som bindeledd. En visitas er bl.a. til for å bekrefte og styrke gode relasjoner. Fra hvert sitt utgangspunkt er kirken og kommunen sammen om utfordringen om å skape sunne og utviklende lokalsamfunn.

Tromøy er et vekstområde i Arendal kommune, og mitt håp er at den kirkelige bemanning vil holde tritt med befolkningsøkningen som kommer. Videre er det mitt håp at den diskusjonen som nå foregår omkring samlokalisering av menighetskontorene i kommunen, og graden av inngrep i dagens strukturer, vil munne ut i en balansert løsning og samtidig fastholder at menighetslivet først og fremst må ha lokal forankring.

Her er vakre kirkeanlegg, med Tromøy kirke som et særsyn som må pleies med stor omhu. Det mest påtrengende behov i Tromøy kirke er å få Riksantikvaren til å se på altertavlen, som tydelig er slitt av tidens tann. Det er dessuten behov for mer areal ved kirken for å sikre fremtidige gravplasser. Dette er en sak kommunen er klar over, så den er under arbeid. Et interessant, men følsomt, tema i denne forbindelse er den fremtidige bruken av gravkapellet ved Tromøy kirke. Når nye ASA vil tilby fasiliteter som kan redusere bruken av kapellet, kan da kapellet omgjøres til annen bruk i det menighetsbyggende arbeid?

Under en bispevisitas er naturlig nok den største oppmerksomheten rettet mot

Med nytt menighetsråd, relativt nytilsatt prest og dyktig kateket og kantor, er menigheten nå inne i en spennende fase. Samtalene under visitasen har især kretset om de områdene som menighetsrådet selv har rettet oppmerksomheten mot: gudstjenesten, barne- og familiearbeidet og ungdomsarbeidet. Selv om vi ikke har funnet noe Colombi egg på disse viktige områdene, har vi aktivert tenkningen omkring temaene.

En nærliggende strategi er fortsatt å invitere til gudstjenester for ulike arbeidslag og målgrupper i menigheten. Det er også vel verdt å prøve ut om det er gudstjenesteformer og -tider som kan fange opp nye grupper og føre dem inn i gudstjenestelivet. Ellers er jo de beste ambassadører for gudstjenesten alle dem som taler godt om den til andre!

Det er mye godt barne- og ungdomsarbeid på øya, knyttet til kor, klubb, søndagsskole, barnehage, speiding, Ten-Sing, leirarbeid, osv.

Jeg har ikke minst merket meg et bevisst konfirmantarbeid, bl.a. med en satsing på før-konfirmanter, som jeg hittil ikke har støtt på i noen annen menighet. Et opplegg for før-konfirmanter har vært en suksess både i Tyskland og Danmark, og jeg støtter den virksomheten fullt ut.

Tromøy har i det hele mange gode ansatser i dåpsopplæringen – fra 4-årsgrupper til konfirmantene. Jeg registrerer at dåpsskolen for 1.klassingene har sviktende tilslutning p.g.a. endring i skole- og transportforhold, men jeg vil oppmuntre menighet, kateket og prest til fortsatt å arbeide oppfinnsomt på dåpsopplæringen. Undervisning i kirken er og blir en toppsak i vår satsing.

Som nevnt har ungdomsarbeidet vært et stadig tilbakevendende tema under visitasen. Det er et høyst sammensatt bilde som gir seg av dagens ungdomskultur. Her er gode og mindre gode trekk, også på Tromøya. Det har vi snakket ærlig om. Det ser ut til at mange nå går inn for tanken om å etablere en ungdomscafè i menighetshuset som et alternativt fredagstilbud på øya. Fra de unge selv er dette ønsket meldt inn, og jeg sier: Prøv det, og la de unge bli med på utformingen av cafè-prosjektet.

Videre er jeg opptatt av lederfostring i ungdomsarbeidet. Et ungdomsarbeid blir så godt som vi har ledere til! Det er vel verdt å overveie om Tromøy bør starte en givertjeneste spesifisert for ungdomsleder/ettåring. Samtidig er det et umettelig behov for voksenledere og foreldre som kan ta ansvar i situasjonen.

Etter kvelden for "alle gode krefter" på torsdag (17.2) er muligheten der for å føre videre denne type samlinger "på tvers" – både for å koordinere aktivitetene for barn og unge på øya og for å ta opp emner som berører alle som arbeider på ungdomsfronten. Det er for eksempel nyttig å få etablert noen felles standarder for ulike arrangementer, grensesetting, holdning til rusmidler, etc.

Dessuten spørs det om det ikke er fellesverdier som kirke, idrett, korps, 4H osv. kunne samtale om. Jeg vil be dere arbeide videre med utbygging av slik dialog og samråding på tvers av alle virksomheter for barn og unge på øya.

Diakoni er en sentral dimensjon ved sunt menighetsliv. Diakoniutvalget ivaretar en viktig funksjon. Og det er fint å se at menigheten har hatt et diakonalt ansvar for Hove asylmottak. Arendal kommune har fornyet driftsavtalen med UDI for Hove-mottaket.

Her inngår det også driftsmidler til miljøtiltak. Menigheten er her en mulig samarbeidspartner om for eksempel ulike diakonale tiltak i rammen av denne avtalen.

Misjonen i Tromøy lever i en SMM-avtale med Det norske misjonsselskap, i misjonsforeningene og bedehusaktiviteten. Misjonen er ikke et særtema for enkelte, men et selvfølgelig tema for hele menighetslivet, for alle generasjoner.

Misjonen er en stående påminnelse om det som iblant glir ut av fokus i alle våre aktiviteter:

Vi arbeider for at mennesker skal komme til tro, og bli bevart i troen – i rammen av et trygt og støttende menighetsfellesskap.

Når visitasen nå avsluttes, vil jeg takke menigheten, staben og alle andre som har deltatt under disse dagene. Jeg takker for åpne dører, for meningsfulle samtaler – som dere selv må føre videre med tanke på hva dere konkret vil prøve å følge opp. Men jeg vil understreke noen utfordringer som jeg synes har pekt seg ut. - Jeg oppsummerer visitasen i syv satsingsområder:

1. – at menigheten utvikler et variert og målgrupperettet gudstjenestetilbud som bygger opp under den gode trend kirkesøkningen er inne i, og som inkluderer nye grupper i fellesskapet.
2. – at menigheten tar initiativ på nytt til å formalisere en konkret samarbeidsavtale med skolene
3. – at menigheten videreutvikler et ungdomsarbeid som springer ut av ungdommens behov (jmf. cafè-idèen), og som gir tilgang på kontakt med voksne
4. – at menigheten utnytter mulighetene i forlengelsen av "gode krefters kveld", og tar initiativ til å danne et felles forum for øyas ulike organisasjoner innenfor ungdomskulturen
5. – at menighetsrådet prioriterer oppgaven som strategi- og styringsorgan, med særlig oppmerksomhet på å utløse frivillig innsats og foreldreengasjement
6. - at menigheten videreutvikler det diakonale engasjement ved Hove leir, og ser på muligheten til å nyttiggjøre seg kommunens driftsavtale med UDI
7. – at menigheten utfordrer nye givergrupper til en særskilt givertjeneste for avlønning av en ansatt ressurs til bruk på områder menighetsrådet finner mest strategisk (for eksempel innenfor musikalsk virksomhet, ungdomsdiakoni o.a.)

Disse syv punktene er altså ikke diktat, men frukten av interessante og givende dager sammen med dere – til ettertanke og videreføring.

Det mest meningsfulle en biskop gjør, er å være ute i felten for å observere hva som rører seg "der ute", for å lære – og forhåpentlig for å gi ny inspirasjon til neste arbeidsøkt.

Også menighetsarbeidet går i svingninger. Dere på Tromøy har mye løfterikt å ta tak i. Og så er det sant som Paulus engang skrev: "Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves" (1.Kor 15,58).

Gud velsigne Tromøy menighet – både de som har sin faste vandring inn og ut, og de som søker og lengter etter troens fellesskap.

Agder bispestol, 17. februar 2002

Olav Skjevesland

(sign)