Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

R

:: rabbi
- (hebr. rab) herre, stor. På Jesu tid ble den betegnelsen benyttet på de skriftlærde og mennesker som stod frem som lærere.
:: rabbiner
- religiøst overhode i jødisk menighet.
:: Rafael
- I jødisk tradisjon navn på (→) erkeengel. Omtalt i (→) Tobit.
:: Rahab
- Skjøge i Jeriko, tok imot og skjulte de to speiderne som israelittene sendte inn i byen. Ble derfor spart da byen ble erobret (Jos 2,1–21; 6,17). Ble av ettertiden betraktet som rettferdig (Jak 2,25; Hebr 11,31).
:: Rakel
- Jakobs andre hustru. Labans yngste datter som Jakob først fikk etter fjorten års tjeneste hos ham (1 Mos 29,15–30). Stammor til Josef og Benjamin (1 Mos 35,24).
:: Rama
- Bibelsk stedsnavn. Flere byer hadde dette navnet; mest kjent er 1) By i Benjamins landområde, nord for Jerusalem. Rakel ble gravlagt der. 2) By i Efraim; profeten Samuels hjemsted (1 Sam 7,17).
:: ramadan
- niende måned i det muslimske året, fastemåneden. Fasten innebærer avholdenhet fra mat, drikke, røyk og sex fra soloppgang til solnedgang.
:: Rebekka
- Isaks hustru; mor til Esau og Jakob (1 Mos 25,20–26).
:: reformasjonen
- den kirkelige omveltningen som særlig kom som et resultat av Martin Luthers kritikk av den rom.-kat. kirke, og som ble utgangspunktet for opprettelsen av den protestantiske kirke. Reformasjonen ble utløst av Luthers teser mot avlatshandelen 1517. Sentralt i reformasjonen stod den enkelte kristnes rett til å tolke Bibelen selv, uten presteskapet som mellomledd. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten var forutsetningen for å få Bibelen ut til de troende på deres eget språk. Til Danmark-Norge kom reformasjonen i 1536-37.
:: reformerte kirker
- fellesbetegnelse på de kirker som er preget av reformatoren Jean Calvin. De reformerte kirker preges av «svak» sakramentsforståelse, sterk vektleggelse av forkynnelsen, og den oppfatning at «Guds lov» også bør gjelde i samfunnet.
:: regimentslære
- I de lutherske kirker er to-regimentslæren et sentralt begrep. To-regimentslæren er læren om at Gud styrer verden på to forskjellige måter, - i det verdslige (sverdets) regiment og i det åndelige (ordets eller nådens) regiment.
:: Rehabeam
- Salomos sønn og etterfølger; konge i Juda/Sørriket 926–910 f.Kr. Han ble konge bare over Judas og Benjamins stamme fordi de ti andre stammene skilte seg ut og dannet sitt eget rike (→ Nordriket).
:: reinkarnasjon
- den oppfatning at sjelen gjenfødes i et nytt legeme etter døden og slik lever videre.
:: religion
- uttrykk for menneskelige holdninger til det de anser for å være den egentlige virkelighet og de grunnleggende verdier i tilværelsen. Religionen griper inn i alle livets områder. Det handler om det menneskelige fellesskap, det handler om menneskets tro, det dreier seg om handling og det dreier seg om opplevelse.
:: religionsfenomenologi
- studiet av religiøse fenomener, f.eks. bønn, offer.
:: religionsfilosofi
- undersøkelse av religiøse forestillinger, spesielt vedrørende Guds natur og Guds eksistens, og analyse av religionens natur som menneskelig fenomen.
:: religionspsykologi
- studiet av religiøse opplevelser med sikte på å beskrive, forstå og forklare deres psykologiske forutsetninger og funksjoner.
:: relikvier
- levninger av en hellig person eller gjenstander som har vært i fysisk kontakt med eller tilhørt en helgen og som er gjenstand for kult. (f.eks. en treflis fra Kristi kors eller likkledet i Torino) I den kristne kirke tok reformasjonens kirkeledere avstand fra relikviekultusen.
:: renselse
- rituell handling som utføres for å gjøre en person som er «uren» til «ren». Årsaken til urenheten kan være menstruasjon, kontakt med døde dyr eller spesielle mennesker, moralsk forkastelige handlinger osv. I ritualene kan benyttes f.eks. ild eller vann (renselsesbad), eller elementer fra hellige dyr. Visse handlinger, som faste, meditasjon eller andre øvelser, kan også oppfattes å ha rensende virkning.
:: rettferdig
- Bibelsk begrep brukt for å beskrive både Gud og mennesker. I GT kan Guds ‘rettferdighet’ forstås som en egenskap ved Gud, nærmere bestemt hans trofasthet/troskap overfor sitt folk (jf. Sal 40,11 og 98,2f der ‘rettferd(ighet)’ står parallelt med ‘troskap/trofasthet’). Guds ‘rettferd(ighet)’ kan også brukes om Guds frelseshandlinger (jf. Sal 40,11; 98,2; Jes 45,8; 46,13; 51,5f.8). I NT er det særlig Paulus som taler om ‘Guds rettferdighet’ (jf. Rom 1,17; 3,5.21), og da klinger den gammeltestamentlige bruken med. Hos Paulus kan uttrykket også forstås som ‘den rettferdighet som kommer fra Gud’ el. ‘den rettferdighet som Gud gir’ (jf. Fil 3,9). Når begrepet ‘rettferdig’ brukes om et menneske i GT (jf. 1 Mos 6,9; Esek 18,5–9), viser det at vedkommende handler i samsvar med Guds vilje. Ordet brukes ofte i juridisk sammenheng; det referer til en frifinnelsesdom: Den uskyldige erklæres rettferdig; han er skyldfri (jf. 2 Mos 23,7; 5 Mos 25,1; 1 Kong 8,32; Jes 5,23). Denne bakgrunnen viser seg i oversettelsen av ulike ord basert på den gr. roten dikaio- (dikaios, ‘rettferdig’; dikaiosyne ‘rettferdighet’; dikaioå ‘rettferdiggjøre’ el. ‘frikjenne’). I den norske bibeloversettelsen har man f.eks. valgt å oversette ‘frikjenner’ i Rom 8,33 der man tidligere oversatte ‘rettferdiggjør’ (merk motsetningen til ‘fordømme’ i 8,34; jf. også Matt 12,37). Når et menneske i GT frikjennes (‘erklæres rettferdig’), er det fordi det faktisk er uten skyld. Paulus taler imidlertid om at Gud ‘erklærer den ugudelige rettferdig’ (Rom 4,5). Men også den ugudelige blir skyldfri når Gud tilgir hans synd; og ‘rettferdiggjørelsen’ innebærer nettopp syndstilgivelse (Rom 4,6–8). Å være rettferdig vil si å ha et rett forhold til Gud. Det er muliggjort fordi Gud – ufortjent og av nåde – erklærer den rettferdig som tror på Jesus (Rom 3,24–26).
:: ritual
- handling som har symbolsk betydning og som gjentas i samme form fra gang til gang.
:: Roma
- Hovedstad i Romerriket. Vi vet ikke hvem som grunnla den kristne menighet i byen og når dette skjedde. Men det har åpenbart vært kristne der allerede på 40-tallet. Den romerske historikeren Svetonius forteller at keiser Claudius ‘fordrev jødene fra Roma på grunn av deres stadige bråk, forårsaket av Chrestus’ (jf. Apg 18,2). Trolig er ‘Chrestus’ en feilskrivning for ‘Christos’; og det må være tale om uroligheter knyttet til forkynnelsen av Kristus blant jødene. Da Paulus skrev brevet til romerne (ca. år 57/58), fantes det mange kristne i Roma, fordelt på flere husmenigheter (jf. 16,3.4.14.15). Paulus hadde lenge planlagt å besøke Roma; han kom dit som fange (Apg 28,16). Trolig led han martyrdøden der ca. år 64.
:: romerne, Paulus’ brev til
- Paulus hadde ikke grunnlagt menigheten i Roma, likevel skrev han brev til den (år 57/58). Grunnen var at han ønsket Roma som base for en misjonsvirksomhet mot vest og romerne som støttespillere (jf. Rom 15,23f). Siden menigheten ikke kjente Paulus personlig og fordi hans teologi var omstridt, fant Paulus det nødvendig å klargjøre hva han stod for. Derfor gir han i Romerbrevet en utførlig fremstilling av sin teologi. Brevets tema finnes i 1,16f. For det første slås det fast at evangeliet er en Guds kraft til frelse ‘for alle som tror’; for det andre at evangeliet er ‘for jøde først’. Ellers i brevet utfolder Paulus dette. Han fremhever at menneskene blir rettferdige for Gud bare gjennom troen, og bruker Abraham som eksempel (3,21–4,25). I kap. 9–11 drøfter han jødenes forhold til evangeliet. Løftene tilhører dem; likevel har majoriteten av folket avvist evangeliet. Paulus er imidlertid sikker på at Gud en gang vil la Israel få del i frelsen (11,25f). Ellers i brevet er Paulus bl.a. opptatt av å klargjøre lovens rolle. Selv om den primært har en negativ funksjon (å vise hva som er synd; jf. 3,20; 4,15, 5,20), betyr ikke det at de kristne skal leve et ‘lovløst’ liv. Dåpen markerer starten på et nytt liv etter Guds vilje, ledet av Guds Ånd (kap. 6 og 8). Pga. den utførlige fremstillingen av sentrale teologiske spørsmål, ble brevet kanskje det viktigste dokumentet i kristendommens historie.
:: Romerriket
- I bibelsk kronologi kommer Romerriket inn i bildet i år 63 f.Kr. da de jødiske områder ble erobret av den romerske feltherren Pompeius. Fra da av var jødene under romersk herredømme. Fra 37 til 4 f.Kr. styrte Herodes den store som lydkonge under romerne; deretter styrte hans sønner mindre områder. Fra 6 e.Kr. ble Judea og Samaria styrt av en romersk prokurator (landshøvding); han residerte i Cæsarea ved havet. Jødene hadde et visst indre selvstyre gjennom Det høye råd (→ Rådet). Gjentatte ganger ble det gjort opprør mot den romerske okkupasjonsmakten (jf. Apg 5,36f; 21,38); i år 66 e.Kr. brøt det ut regelrett krig som endte med templets og Jerusalems ødeleggelse i år 70.
:: Ruben
- Jakobs eldste sønn med Lea (1 Mos 29,32).
:: Rut
- Hovedpersonen i Ruts bok. Boken er en (→) historisk novelle, med handling plassert i dommertiden (1,1). Trolig skrevet i ettereksilsk tid. Den forteller om en moabittisk kvinne som sammen med sin svigermor dro til Betlehem i Juda da de begge var enker. Rut ble gift med Boas; sammen fikk de sønnen Obed som var far til Isai som igjen var far til kong David (Rut 1–4).
:: Rådet
- el. Det høye råd (hebr. Sanhedrin; gr. synedrion, ‘synedrium’). Jødenes høyeste domstol og styringsorgan da de var under romersk herredømme. Rådets 71 medlemmer (rådsherrer) var enten overprester, skriftlærde eller eldste (jf. Mark 11,27; 15,1). Det ble ledet av øverstepresten. I Rådet var de to største religiøse partiene, saddukeerne eller fariseerne, representert (Apg 23,6). Det var Rådet som dømte Jesus til døden (Mark 15,1).
:: rådsherre
- Medlem av (→) Rådet. Enkelte rådsherrer er positivt omtalt i evangeliene (Mark 15,43; Luk 23,50).

Kirkeleksikon fra A til Å

R

nyheter fra kirken.no

Den norske kirke møtte miljøvernministeren

Kyrkja får pengar til nettsider

Første samiske kantor vigslet

Biskoper i Syria kidnappet

Ta turen til Samiske kirkedager

Jeg gjespet meg gjennom konfirmasjonstiden

- Soveforbud gjør forskjell på folk

Prestene kan protestere på nytt