Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

O

  • :: Obadja
    • Hebr. mannsnavn. Flere personer i GT har dette navnet. Viktigst er profeten bak en av bøkene i (→) Tolvprofetboken. Boken har ingen datering, men forskerne antar at han virket i Juda i tiden etter Jerusalems fall (587 f.Kr.) el. også etter tilbakekomsten fra eksilet (538 f.Kr.). Skriftet er det korteste i GT.
  • :: oblat
    • brødstykke som benyttes i nattverden i den katolske og den lutherske kirke.
  • :: offer
    • (lat: offere) bringe frem for, overgi. En religiøs seremoni eller handling der en bringer en gave e.l. frem for noen. Offeret kan enten være for å be om tilgivelse, for å uttrykke takknemlighet, eller som uttrykk for tilhørighet og fortsatt ønske om kontakt. I den kristne kirke betraktes Kristi død som det endegyldige offer til Gud. Ved Ham er synden i verden sonet. Av dette følger at den kristne ikke skal frembringe offer til Gud for å få tilgivelse for sine synder. Kontakten med guddommen er gjenopprettet ved Kristi død, og ved nådemidlene er mennesket gitt kontaktpunkter der mennesket kan leve i fellesskap med Gud.
      I vår kirkes gudstjeneste samles det ofte inn "offer". Dette er pengegaver som ikke er ment å blidgjøre Gud eller gjøre seg fortjent til hans gunst. Derimot er det midler som blir gitt for at den kristne forkynnelsen skal bli opprettholdt både i vårt eget land og i verden for øvrig. I den grad en kan tale om at dette er et "offer" i ordets egentlige forstand, er det et takkoffer som gis i takknemlighet for frelsen i Jesus Kristus.

  • :: okkultisme
    • (lat: occultus) skjult, magiske forestillinger og teknikker som bygger på den tanken at verden styres av usynlige krefter som kan manipuleres. Ved hjelp av f.eks. magi eller spiritisme kan mennesket påvirke sine omgivelser og benytte disse usynlige krefter for å oppfylle sine målsettinger.
  • :: Oljeberget
    • Høydedrag øst for Jerusalem, på den andre siden av Kedron-dalen. På ‘Herrens dag’ skal Gud stå på Oljeberget ifølge Sak 14,4. Jesus var flere ganger sammen med sine disipler på Oljeberget (jf. Matt 24,2; 26,30).
  • :: omskjærelse
    • Ifølge Moseloven skulle hvert jødisk guttebarn omskjæres på den åttende dagen etter fødselen (jf. Luk 1,59). Omskjærelsen innebar at forhuden ble fjernet ved et enkelt kirurgisk inngrep. Omskjærelsen var tegnet på pakten som Herren sluttet med Abraham og hans ætt (1 Mos 17,7–14); det ble derfor det viktigste tegnet på tilhørighet til det jødiske folk. I NT blir jødene ofte omtalt som ‘de omskårne’ (Rom 3,30; Gal 2,7f). Også voksne menn som gikk over til jødedommen, måtte omskjæres (→ proselytt). Omskjærelsen ble et stridsspørsmål i den eldste kirke fordi noen jødekristne krevde at også hedninger som kom til tro på Jesus, måtte omskjæres (jf. Apg 15,1). Paulus argumenterer sterkt mot dette, særlig i Galaterbrevet.
  • :: omvendelse
    • vanligvis betegnelsen på det som skjer når et menneske går over fra vantro (ikke-tro) til tro. Omvendelsen kan skje plutselig, eller være en prosess som foregår over tid. Når mange mennesker blir omvendt på en gang, har en ofte talt om "vekkelse». Blant troende benyttes også begreper som "å bli født på ny", eller "gjenfødelse".
  • :: oppstandelse
    • Ikke minst i de monoteistiske religionene (kristendom, jødedom og islam) står troen på de dødes oppstandelse sentralt. I kristendommen er de dødes oppstandelse et sentralt trosdogme. For det første bekjenner den kristne kirke at Jesus Kristus stod opp fra de døde tre dager etter at han døde og ble gravlagt. Denne oppstandelse er også et forbilde på de dødes oppstandelse. Denne knyttes til tidspunktet for Jesu gjenkomst og dommedag. I motsetning til gresk filosofis forestilling om sjelens udødelighet, omfatter kristendommens forestilling om de dødes oppstandelse en legemlig gjenreisning. Oppstandelsen på dommedag omfatter alle mennesker. De som tror på Jesus Kristus, går inn til evig liv, de som har avvist Kristus, går inn i den evige død (d.e. fortapelsen).
  • :: Ordet
    • (gr. logos). Betegnelse brukt på Jesus Kristus i begynnelsen av Johannesevangliet i forbindelse med omtalen av hans preksistens, dvs. hans eksistens forut for skapelsen (Joh 1,1–14).
  • :: ordinasjon
    • Ordinasjon er vigsling til prestetjeneste og foretas av biskop. Før ordinasjon skal biskopen gjennom samtale ha funnet at kandidaten er skikket for prestetjeneste.
  • :: Ordspråkene
    • Samling av ordspråk, tilskrevet Salomo (1,1). Selve boken viser at den består av flere delsamlinger, noen er også tilskrevet andre personer (Agur; 30,1 og Lemul; 31,1). Den er blitt til over et lengre tidsrom. 10,1 – 22,16, som kalles Salomos ordspråk, utgjør trolig den eldste delen av boken. Den består både av korte sentenser og litt lengre instruksjoner. Innholdet er typisk for (→) visdomslitteraturen. Den første delen av boken inneholder tre lengre visdomsdikt der visdommen omtales som en kvinne som belærer folket. Også i (→) Sirak og (→) Visdommens bok finnes tilsvarende personifiseringer av (→) Visdommen.
  • :: ortodoksi
    • (gr. rett-troenhet) det å holde strengt fast ved en lære. Ortodoksien er også betegnelsen på en periode i kirkens historie etter reformasjonen.
  • :: overprester
    • Betegnelse brukt om det høyere presteskap som hadde de ledende stillingene ved templet i Jerusalem. Overprestene satt også i Det høye råd (jf. Mark 14,53.55; 15,1).