Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

M

  • :: Magnificat
    • (lat. ‘opphøyer’). Tradisjonell betegnelse på Marias lovsang (Luk 1,46–55) etter første ordet i den latinske oversettelsen. Brukt i kirkens tidebønner.
  • :: Makkabeerbøkene
    • 1.–2. Makkabeerbok regnes blant (→) apokryfene og har sitt navn etter den jødiske frihetskjemperen (→) Juda Makkabi. 1. Makkabeerbok forteller historien om (→) Antiokos IV Epifanes’ undertrykkelse av den jødiske religion og om hvordan presten Mattatja og hans sønner tar opp kampen mot kongen. 1. Makkabeerbok dekker perioden fra 175 til 134 f.Kr. og ble trolig skrevet omkr. 100 f.Kr. Den regnes som en god historisk kilde. 2. Makkabeerbok presenterer seg selv som en beretning om makkabeernes frihetskamp, basert på et større verk skrevet av Jason fra Kyréne (2,19ff). Boken dekker noe av stoffet i 1. Makkabeerbok, men forteller også om begivenhetene forut for makkabeernes frihetskamp. Den tolker historien teologisk – som en konsekvens av folkets ulydighet mot Gud. 2 Makk 6–7 inneholder beretningen om jødiske martyrer, en beretning som har hatt stor betydning for kristen martyrteologi. Blant de gammeltestamentlige (→) pseudepigrafene finnes ytterligere to bøker som bærer navnet Makkabeerbøker: 3. Makkabeerbok er en historienovelle om jødene i Egypt og har ingen direkte forbindelse med makkabeerne; 4. Makkabeerbok drøfter ‘fornuftens herredømme over lidenskapene’, og henter stoff fra 2 Makk 6–7.
  • :: makkabeerne
    • Jødisk preste- og regentslekt som ledet jødenes frihetskamp mot syrerkongen Antiokos IV Epifanes. Slekten benevnes etter (→) Juda Makkabi; ellers kalles de hasmoneerne. Mattatja og hans fem sønner tok opp kampen mot syrerne i 167 f.Kr., og under ledelse av Juda Makkabi ble Jerusalem erobret og tempelet gjeninnviet i 164 f.Kr. (1 Makk 2–4; → Makkabeerbøkene, → tempelinnvielsesfesten). Etter Judas død overtok hans bror, Jonatan, som leder, og etter ham broren Simon. Simon fikk syrerne til å anerkjenne jødenes politiske selvstendighet, og folkeforsamlingen utnevnte ham til hersker og øversteprest. Han ble myrdet i 135 og etterfulgt av sin sønn Johannes Hyrkanus (135–105 f.Kr.). Hasmoneer-slekten regjerte fram til 37 f.Kr. da idumeerkongen Herodes beseiret dem og overtok makten i Judea (under romersk overhøyhet).
  • :: Malaki
    • (hebr. ‘min budbærer’). Navnet på en av de små profetene i GT, det siste skriftet i (→) Tolvprofetboken. Det er uvisst om Malaki er et navn el. en tittel som ble brukt for å beskrive profeten. Boken stammer fra ca. 500–450 f.Kr., og reflekterer tiden etter templets gjenreisning. Profeten synes å stå prestelige sirkler nær. I den kristne kanon står Malaki sist i GT. Avslutningsordene om profeten Elias komme før ‘Herrens dag’ blir fulgt opp i NTs omtale av Døperen Johannes som Elia (Matt 11,7–14).
  • :: Mammon
    • Arameisk for penger og eiendom (Matt 6,24; Luk 16,13).
  • :: Manasse
    • Bibelsk mannsnavn. To viktige personer med dette navn er: 1) Stamfaren Josefs sønn med den egyptiske kvinnen Asenat (1 Mos 46,20). Bror av (→) Efraim. 2) Konge i Juda 696–642 f.Kr., den lengst regjerende konge i Israel og Juda. Han blir svært negativt bedømt i det (→) deuteronomistiske historieverket pga. sin avgudsdyrkelse (2 Kong 21). Ifølge 2 Krøn 33 ble han bortført til Babylon. Der vender han seg til Gud, blir bønnhørt og får vende tilbake til Jerusalem. Det er denne tradisjonen som er utgangspunktet for det apokryfe skriftet Manasses bønn som gir seg ut for å være kongens botsbønn. Skriftet stammer imidlertid utvilsomt fra en langt senere tid.
  • :: manna
    • Navnet israelittene satte på den maten Gud gav dem i ødemarken; det beskrives som ‘fint rim på marken’ og omtales som brød (2 Mos 16,14f.31). Man antar at det er tale om plantesaft fra en art tamarisker el. hurtigvoksende skorpelav (mannalav). En krukke med manna ble oppbevart i paktkisten i templet (2 Mos 16,32; Hebr 9,4). Mannaen omtales som ‘brød fra himmelen’ (Neh 9,15; jf. Joh 6,31ff).
  • :: Marana ta
    • Arameisk bønnerop som betyr ‘Kom, Herre’. Gjengitt i 1 Kor 16,22; hørte kanskje hjemme i en urkristen liturgi.
  • :: Maria
    • Jesu mor
  • :: Maria budskapsdag
    • navn på den dagen i kirkeåret da den kristne kirke markerer at Maria fikk besøk av engelen Gabriel, som fortalte henne at hun skulle føde Guds sønn og kalle ham Jesus.

      Maria budskapsdag er lagt til den søndagen som faller mellom 22. og 28. mars, med unntak av de år da denne søndagen er Palmesøndag eller Påskedag. I så fall legges Maria budskapsdag til 5. søndag i faste.

  • :: Markus
    • forfatter av Markus-evangeliet i Det nye testamente. Forskere mener at Markus-evangeliet er det eldste av de fire evangeliene. Den kirkelige tradisjon har pekt på at Markus er den som i Det nye testamente blir kalt Johannes Markus. Han var blant annet medarbeider av apostelen Peter.
  • :: Markusevangeliet
    • Et av de (→) synoptiske evangeliene. Betraktes som det eldste av evangeliene; skrevet på 60-tallet. Etter tradisjonen skrevet at Markus, på grunnlag av Peters forkynnelse. Markus er trolig opphavsmannen til sjangeren (→) evangelium, en sammenhengende fremstilling av Jesu liv og forkynnelse. Hans evangelium ble åpenbart brukt som kilde både av Matteus og Lukas. Markusevangeliet er preget av en levende fortellerstil, og legger stor vekt på Jesu undergjerninger. Fremstillingens høydepunkt blir lidelseshistorien (kap. 14–16). Evangeliets opprinnelige slutt er trolig gått tapt; 16,9–20 er trolig en sekundær avslutning.
  • :: martyr
    • vitne. "Blodvitner", mennesker som blir drept for sin tros skyld. Finnes innenfor alle religioner som blir utsatt for forfølgelse.
  • :: Matteus
    • forfatter av Bibelens første bok, Matteus-evangeliet. Etter tradisjonen er dette evangeliet forfattet av Jesu disippel som i Det nye testamente kalles Matteus eller Levi. Levi var toller.
  • :: Matteusevangeliet
    • Et av de synoptiske evangeliene; det første i NT. Ble trolig skrevet en gang mellom år 70 og 90; kanskje i Antiokia. Reflekterer et jødekristent miljø og et ambivalent forhold til jødedommen (både nærhet og konflikt). Evangeliet fremhever Israels særstilling (10,5f; 15,24), men har også et klart universalistisk preg (28,18–20). Forfatteren systematiserer sitt stoff, f.eks. samler han mange Jesus-ord i store talekomposisjoner (kap. 5–7, 10, 13, 18, 23–25). Typisk for Matteus er de mange oppfyllelsessitatene, dvs. GT-sitater som innledes med formuleringen: ‘Slik skulle det bli oppfylt som var talt ved profeten…’ el. lign. (jf. f.eks. 1,22f; 2,5f.15.17.23). Evangeliet inneholder en rekke viktige og kjente tekster, f.eks. Bergprekenen (kap. 5–7) med Fadervår, misjons- el. dåpsbefalingen (28,18–20), og ordene til Peter som klippen (16,18). Dette er trolig grunnen til at evangeliet ble det mest brukte i oldkirken.
  • :: Megiddo
    • Kanaaneisk kongeby på Jisre’el-sletten. Byen tilfalt Manasses stamme, men kanaaneerne ble ikke drevet bort derfra (Dom 1,27).
  • :: Melkisedek
    • Prest og konge i Salem (Jerusalem) på Abrahams tid (1 Mos 14,18–20). I Salme 110,4 kalles Israels konge ‘prest til evig tid på Melkisedeks vis’. Denne salmen ble forstått som en tekst om Messias. Dette er bakgrunnen for at Melkisedek i Hebreerbrevet sees som et forbilde på Kristus (Hebr 5,5.10; 6,20).
  • :: Mellomkirkelig råd
    • Den norske kirkes fagorgan for økumenisk og internasjonalt arbeid. Rådet har representanter fra alle bispedømmene. Rådets sekretariat er samlokalisert og integrert med Kirkerådets sekretariat i Oslo.
  • :: Menighetsråd
    • i hvert sokn skal det være et menighetsråd. Ved valg hvert 4. år velges omkring 9.100 medlemmer til landets 1285 menighetsråd. Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på vegne av soknet. I § 9 i Kirkeloven er menighetsrådets "formålsparagraf": «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig hjelp avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk innarbeides og utvikles i soknet» .
  • :: Menneskesønnen
    • betegnelse på Jesus som han benyttet selv. Betegnelsen er hentet fra profeten Daniels bok i Det gamle testamente.
  • :: Mesopotamia
    • Landet mellom Eufrat og Tigris. Abraham kom fra Karan i Mesopotamia (1 Mos 24,4–10; Apg 7,2). Jakob hentet sine hustruer derfra (1 Mos 28,1–5).
  • :: messe
    • betegnelse på nattverdgudstjeneste, Benevnelsen er benyttet i de vestlige kirker fra tidlig middelalder, og er i dag først og fremst brukt i den katolske kirke. I den katolske kirke oppfattes messen som en gjentagelse av Kristi død på ublodig vis. Her finner vi også "privatmessen", som blir utført av en prest uten at det er menighet tilstede.
  • :: Messias
    • (hebr. den salvede); brukes i Det gamle testamente om konger, yppersteprester og profeter. På gresk er det tilsvarende begrep Kristus.
  • :: metodismen
  • :: Metusjalah
    • Ifølge ættelisten i 1 Mos 5,21–29 var han sønn av Enok og Noahs farfar. Som mange andre personer i tiden før syndfloden, sies han å ha levd ekstremt lenge. Med sine 969 år (1 Mos 5,25–26) er han den med høyest levealder nevnt i Bibelen.
  • :: Mika
    • Gammeltestamentlig mannsnavn. To profeter er kjent med dette navnet: 1) Mika, sønn av Jimla; virksom på kong Akabs tid (1 Kong 22,1ff). 2) En av de tolv små profetene (→ Tolvprofetboken). Ifølge Mik 1,1 var han virksom i Juda fra omkr. 740 f.Kr. Forskerne mener at deler av boken som bærer hans navn, stammer fra en senere tid.
  • :: Mikael
    • Bibelsk mannsnavn, mest kjent som navn på erkeengelen Mikael. Omtales i Daniel (10,13.20) som en av høvdingene (for englene) og den som verner Israels folk. Viktig skikkelse i apokalyptisk preget litteratur (Åp 12,7). Bare i Jud 9 omtales han som overengel eller (→) erkeengel.
  • :: Milet
    • Havneby på vestkysten av Lilleasia, sør for Efesos. Paulus hadde et kort opphold der på vei til Jerusalem (Apg 20,17).
  • :: minnedusker
    • Dusker nederst på israelittenes kapper. De skulle minne dem om Guds bud (4 Mos 15,38–39; 5 Mos 22,12; Matt 23,5).
  • :: Mirjam
    • Søster av Moses og Aron, profetinne. Ledet sangen og dansen etter at israelittene hadde gått gjennom Sivsjøen (2 Mos 15,20f). Sammen med Aron kritiserte hun Moses for å ha tatt en hustru fra Nubia; av den grunn ble hun straffet med en hudsykdom (4 Mos 12).
  • :: Misjna
    • (hebr. ‘det som er lært’). Den eldste samling av jødisk lovstoff basert på rabbinernes fortolkning av Moseloven, avsluttet ca. 200 e.Kr. Den representerer en videreføring av det som i NT er omtalt som ‘de gamles forskrifter’ (Mark 7,3ff) el. ‘tradisjonene fra fedrene’ (Gal 1,14). Se også (→) Talmud.
  • :: misjon
    • utsendelse, oppdrag. Begrepet skriver seg fra 1500-tallet og betegner den virksomhet som har til formål å utbre en religion.
  • :: Mispa
    • 1) By i Benjamins område, nordøst for Jerusalem. Viktig samlingssted for Israels stammer i eldre tid (Dom 21,1ff; 1 Sam 7,5ff). 2) By i Gilead (Dom 10,17).
  • :: Moab
    • Landområde øst for Dødehavet, høysletten omkring elven Arnon. Gud sluttet en pakt med israelittene da de var i Moab (5 Mos 29,1ff). Der ble Moses gravlagt (5 Mos 34,5f).
  • :: Mode’in
    • Landsby i de sørvestlige Samaria-fjellene. Det var her presten Mattatja bodde og det makkabeiske opprøret begynte (1 Makk 2,1.23ff; → makkabeerne).
  • :: Molok
    • Kanaaneisk guddom. Gudsdyrkelsen var forbundet med ofring av barn, og blir sterkt fordømt i GT (3 Mos 20,2–5; Jer 32,35). Slike ofringer fant bl.a. sted i (→) Hinnom-dalen.
  • :: monoteisme
    • (gr. monos - alene, theos - gud) et teologisk begrep som understreker troen på én gud, et personlig vesen som mennesket kan leve i relasjon til. Monoteismen fremhever forskjellen mellom gud og den øvrige virkelighet, i motsetning til panteismen som betrakter gud som alt, og alt som gud. Monoteismen er sentral i jødedom, kristendom og islam, men vi finner også denne tro i andre religioner.
  • :: Mordekai
    • En jøde som var blant dem som ble ført bort til Babylon; fosterfar til (→) Ester som ble dronning i Perserriket. Påla jødene å feire (→) purim-festen (Est 9,20–32).
  • :: mormonene
    • trossamfunn på randen av kristenheten. Se avsnittet om andre trossamfunn.
  • :: mosaisk
  • :: Mosebøkene
    • De fem første bøkene i Bibelen.
  • :: Moses
    • Israelsfolkets fører ved utferden fra Egypt. Ifølge fortellingen i 2. Mosebok var Moses en hebreer født i Egypt. Måtte flykte til Midjan, men ble kalt av Gud til å føre sitt folk ut av Egypt (2 Mos 1–3). Ledet folket gjennom Sivsjøen og på vandringen gjennom ødemarken (2 Mos 13ff). Kom selv ikke inn i Kanaan, men ble gravlagt i Moab (5 Mos 34,5–7). I NT blir Moses ofte omtalt som den gammeltestamentlige lovgiver (jf. Mark 1,44; 10,3ff); ‘Moses’ blir også brukt som en benevnelse for Moseloven/Mosebøkene (jf. Luk 16,29; 24,27).
  • :: moské
    • forsamlingssted i islam der rituelle bønner kan utføres.
  • :: Muhammed
    • islams grunnlegger ca. 570-632.
  • :: møteteltet
    • Navnet på den telt-helligdommen som israelittene bar med seg i ørkenen (jf. 2 Mos 26; 33,7–11; 36,8ff). I Apg 7,44 kalles helligdommen ‘vitnesbyrdets telt’, basert på terminologien i det greske GT (Septuaginta). I andre oversettelser kalles møteteltet for ‘tabernaklet’.