Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

L

:: lama
- buddhistisk munk
:: langfredag
- fredag før påske, er dagen til minne om Jesu Kristi korsfestelse og død på Golgata.
:: Laodikea
- By i Frygia i Lilleasia (i den romerske provinsen Asia). Menigheten i byen ble trolig grunnlagt av Paulus’ medarbeider Epafras (Kol 1,7; 4,12f). Ifølge Kol 4,16 har Paulus skrevet et brev til menigheten der, men dette brevet er ikke bevart. Laodikea er en av de sju menighetene som Johannes’ åpenbaring er adressert til (Åp 1,11; 3,14).
:: Lasarus
- Bibelsk mannsnavn. 1) En mann som Jesus vakte opp fra de døde. Var bosatt i Betania sammen med sine søstre Marta og Maria (Joh 11; 12,1–2). 2) En fattig mann som Jesus fortalte om (Luk 16,20–25).
:: Lea
- Jakobs første kone, søster til Rakel. Stammor til seks av Israels tolv stammer: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon (1 Mos 35,23).
:: lekmann
- en person som ikke er ordinert/viet til prest.
:: Levi
- Bibelsk mannsnavn; flere personer er kjent med dette navnet. De to viktigste er: 1) Sønn av Jakob og Lea (1 Mos 35,23). Levis etterkommere fikk ikke et eget stammeområde, men de fikk egne byer å bo i (jf. 4 Mos 35,1–8; Jos 21,1ff). Deres oppgave var å være prester for Herren (5 Mos 10,8f; → levitter). 2) En toller i Kapernaum; ble kalt til å være en av Jesu disipler. Trolig identisk med Matteus (Mark 2,14; Matt 9,9).
:: Leviticus
- (lat. ‘den levittiske bok’). Latinsk betegnelse på 3. Mosebok
:: levitter
- Etterkommere av Jakobs sønn (→) Levi. Levittene var satt til å være prester i Israel (jf. 5 Mos 18,1–8). Etter hvert ble det innført et skille mellom (→) prester og levitter der de siste fikk en underordnet tjeneste i templet, bl.a. som sangere og vakter. Dette skillet er særlig tydelig i Esekiels visjon av det nye templet (Esek 44,10–15; 48,10ff; jf. Esra 6,18).
:: Libanon
- Fjellmassiv langs kysten nord for Israel; dets høyeste topp er ca. 3000 m.o.h. Libanon var i gammeltestamentlig tid kjent for sine sedertrær og sypresser (2 Krøn 2,8; Jes 14,8). Trær derfra ble brukt til Salomos tempel i Jerusalem (1 Kong 5,6).
:: liberal teologi
- en retning innenfor kristendommen på 1800-1900 tallet som ville tilpasse kristendommen slik at den passet inn i det moderne samfunn blant annet med henblikk på naturvitenskapens verdensbilde og den historisk-kritiske forskning. Målsettingen var å skrelle av det historisk betingede og stå tilbake med "Jesu enkle lære".
:: litani
- en lengre bønn som synges som vekselsang mellom prest og menighet.
:: liturgi
- offentlig tjeneste. Forskrifter for gudstjenestens oppbygning og gangen i denne.
:: logos
- (gr. ord, lære) I kristendommen identifiseres Jesus med Logos, Ordet som ble menneske.
:: Lot
- Abrahams brorsønn; dro sammen med Abraham til Kanaan. Slo seg ned i Sodoma; ble reddet da Herren ødela byen (1 Mos 11,27; 12,4f; 19,1ff).
:: loven
- (hebr. tora). Jødisk betegnelse på de fem Mosebøkene; den første delen av (→) Tanak. Uttrykket kan også brukes mer omfattende om alle de skrifter som i kristen sammenheng kalles Det gamle testamente (GT).
:: loven og profetene
- De to første hoveddelene i den jødiske kanon (→) Tanak. Brukes også mer omfattende om hele GT (jf. Matt 7,12; Apg 24,14).
:: lovkisten
- → paktkisten.
:: lovsangen
- (hebr. hallel). Betegnelse på Salme 113–118 som ble sunget under det jødiske påskemåltidet (Mark 14,26).
:: Lukas
- forfatter av Det nye testamentets tredje evangelium og Apostlenes gjerninger. Lukas var nær medarbeider av apostelen Paulus og utdannet lege.
:: Lukasevangeliet
- Et av de (→) synoptiske evangelier; det tredje i NT. Etter tradisjonen skrevet av Paulus’ medarbeider, legen Lukas (jf. Filem 24; Kol 4,14) ca. 80–90 e.Kr. Det baserer seg på tidligere kilder (jf. Luk 1,1–4), åpenbart Markusevangeliet og (→) Q; i tillegg har det mye særstoff. Lukas fremstår som historikeren blant evangelistene; han legger vekt på å sette begivenhetene i sammenheng med den romerske historie (jf. 2,1f; 3,1f) og se dem i forlengelsen av den bibelske historie. Lukasevangeliet inneholder en rekke tekster som ikke har noen paralleller i de andre evangeliene. Det gjelder flere lignelser, bl.a. lignelsen om ‘den barmhjertige samaritan’ (10,25ff) og om ‘den bortkomne (fortapte) sønnen’ (15,11ff). Dessuten er Lukas den eneste av evangelistene som beretter om Jesu himmelfart (24,50f). Han har også den mest utførlige beretningen om Jesu fødsel og barndom; ‘juleevangeliet’ er hentet fra Lukas (2,1ff).
:: Luther, Martin
- (1483-1546); tysk teolog/munk og kirkereformator. En indre krise under studenttiden i Erfurt førte ham inn i augustinerklosteret der. Munkelivets askese gav ham ingen fred, ikke engang etter prestevielsen (1507), og først etter at han var blitt subprior i Wittenbergs augustinerkloster og professor ved det nyopprettede universitet fant han etter ivrig bibelstudium en endelig løsning på sin sjelsuro i Romerbrevet 1,17 ("Guds rettferdighet").
  Det ytre brudd mellom Luther og den rom.-kat. kirke skjedde ved en kjetterprosess som fulgte etter hans 95 teser (offentliggjort i Wittenberg) mot avlatens misbruk 1517 og førte til hans bannlysning 1520. Samme år utkom Luthers reformatoriske hovedskrifter, bl.a. Om et kristenmenneskes frihet. For riksdagen i Worms 1521 nektet han å tilbakekalle sine meninger og ble erklært fredløs, men fant et fristed på borgen Wartburg, hvor han arbeidet med bibeloversettelse, salmediktning (Ein' feste Burg ist unser Gott, Vår Gud han er så fast en borg) og evangelisk menighetsorganisasjon.
  I de følgende år inntraff brytninger med humanistene og svermerne og de opprørske bøndene. Han avviste Zwingli-tilhengerne ved religionssamtalene i Marburg 1529. S.å. utkom hans store og lille katekismus. Fra Koburg fulgte Luther riksdagen i Augsburg (1530) og bifalt sin medhjelper Melanchthons fremlagte bekjennelse (Den augsburgske konfesjon).
:: luthersk kirke
- betegnelse på en kirke som har fått sitt navn etter kirkereformatoren Martin Luther. Det karakteristiske ved de lutherske kirker er prinsippet om at Bibelen alene er norm for lære og liv, og at mennesket blir rettferdiggjort (frelst) ved tro på Jesus alene.
:: læstadianere
- tilhengere av Lars Levi Læstadius, svensk prest som virket på midten av 1800-tallet. Bevegelsen kom til Norge i slutten av 1840-årene. Læstadianerne er tilhengere av statskirken, men karakteriserer bl.a. med et strengt forholdt til adiaforaspørsmålene.
:: løvhyttefesten
- Gammeltestamentlig/jødisk fest, knyttet til frukthøsten. Også kalt høstfesten. Under denne festen bodde folket i løvhytter; derav navnet løvhyttefesten (3 Mos 23,39–43). Festen varte i sju dager (5 Mos 16,13).

Kirkeleksikon fra A til Å

L

nyheter fra kirken.no

Jubileum for trosopplæringsreformen

Den norske kirke møtte miljøvernministeren

Kyrkja får pengar til nettsider

Første samiske kantor vigslet

Biskoper i Syria kidnappet

Navigation

Politivedtekt trigger til sivil ulydighet

Biskop Kvarme fortsetter bispevisitasen