Kirkeleksikon fra A til Å

En interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige organer og organisasjoner. Interesseorganisasjon med alt fra drift av kirkegård og energieffektiv og miljøvennlig oppvarming av kirker, til utvikling av sentrale arbeidsområder innen diakoni, undervisning og kirkemusikk på dagsorden. Arbeidsgiverorganisasjon med fokus på lønns- og arbeidsvilkår for medlemmenes ansatte, inngåelse av tariffavtaler og rådgivning knyttet til ulike personalspørsmål. Les mer

Det føres en kirkebok for hvert sokn (menighet). Ved årsskiftet 2012/2013 sluttet menighetene å føre kirkeboken på papir.  

I kirkeboken registreres kirkelige handlinger og forretninger. (Jfr. § 37 i Kirkeloven)
Den er inndelt i følgende avdelinger:
Døpte, konfirmerte, vigsler, gravlagt eller bisatt ved en kirkelig handling, innmeldte og utmeldte av Den norske kirke.

Presten, oftest soknepresten, er ansvarlig for føringen av kirkeboken. Det er strenge regler for adgangen til å få opplysninger fra kirkeboken.

Vanligvis har man bare rett til å få opplysninger om seg selv. Informasjon om andre personer kan man bare få når man kan bevise at man har en berettiget interesse av å få opplysningene, f.eks. i arvesaker.

Kirkebokførende prest utsteder attest for inn- og utmelding av Den norske kirke og kan utstede attest for dåp i direkte tilknytning til den kirkelige handlingen. Kirkebokføreren har også ansvar for å utstede attest ved utskrift fra eldre, papirbaserte kirkebøker fram til disse avleveres til statsarkivet.

(Den norske kirkes Kirkemøte) møtes en gang årlig og består av medlemmene i de elleve bispedømmerådene pluss leder av Samisk kirkeråd.
Til sammen har Kirkemøtet 116 medlemmer. Kirkemøtet er kirkens øverste representative organ og har myndighet til å vedta planer for kirkens virksomhet, kirkens liturgier, regler og retningslinjer for kirkelige valg og organers virksomhet og lage stillingsbeskrivelser (tjenesteordninger) for kirkelige medarbeidere. Kirkemøtet er sammen med Bispemøtet kirkens øverste læremyndighet og vedtar dessuten en rekke uttalelser om aktuelle tema i kirke og samfunn. Det generelle mandat for Kirkemøtet omfatter saker av felles kirkelig karakter og interesse, alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene og fremme av samarbeidet innen Den norske kirke.
Blant de uttrykkelige ansvarsområder for Kirkemøtet er uttalelse om viktige lovendringer på det kirkelige området, planer og programmer for den kirkelige under visning, diakoni og kirkemusikk og forslag til retningslinjer for soknereguleringer.
Kirkemøtet skal dessuten utføre gjøremål og gi uttalelser etter pålegg av Kongen eller Kirkedepartementet.

Kirkemøtet velger et Kirkeråd, som har ansvar for det forberedende og iverksettende arbeid og forøvrig leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.

kirkelig fellesorgan som skal fremme det økumeniske arbeid, samarbeid og forståelse mellom de ulike kirker i verden. 349 kirker fra over 100 land er for tiden (2012) med i KV. Se KV`s egne hjemmesider: http://www.oikoumene.org/

Kirkemøtets sekretariat og eksekutive organ. Kirkerådet som velges av Kirkemøtet, har 15 medlemmer og møtes fire ganger årlig. Rådets sekretariat ligger i Oslo og teller ca. 60 personer. Sekretariatet er samlokalisert og integrert med Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

Conference of European Churches
P.O.Box 2100, CH-1211 Geneva 2, Sveits
T 41 22 791 61 11, faks 41 22 791 62 27
Internett: http://www.cec-kek.org
Konferansen av europeiske kirker er et samarbeidsforum for kirker i Europa. 126 kirker i 26 land deltar i organisasjonen, deriblant Den norske kirke. KEKs virksomhet preges av kontaktskapende arbeid for å bygge bro over de dype historiske splittelser i det europeiske kirkelandskap. KEKs øverste organ er generalforsamlingen. 

den største av de fire verdensreligioner, det finnes ca. 2 milliarder kristne i verden. 

Kristendommen utgår fra jødedommen, og innebærer troen på Jesus fra Nasaret som Kristus (Messias), jødenes og verdens frelser.

Kristendommen er monoteistisk; det vil si at den bekjenner at det finnes bare én gud. Dette er Abrahams og Moses' Gud som beskrevet i Det Gamle Testamente, og den Gud som gir seg til kjenne i Jesus Kristus og Den Hellige Ånd, som beskrevet i Det Nye Testamentet.

Et overveldende flertall av kristne definerer Guds vesen og person ut fra treenighetslæren, slik den er definert i f.eks. den nikenske trosbekjennelse. Idag fremstår det som et dogme for alle de store kirkesamfunn at Gud er av ett vesen, men eksisterer i tre personer: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. 

Kristi himmelfartsdag er en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter 1. påskedag (på den 40. påskedag), det vil si torsdagen mellom 6. og 7. søndag i påsketiden. Den feires til minne om at Jesus Kristus skal ha fart opp til himmelen førti dager etter sin oppstandelse.

Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som egen fest. Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender er fra begynnelsen av 300-tallet. I Norge er Kristi himmelfartsdag en offentlig høytidsdag.

Kristi himmelfartsdag er ganske sikkert den mest ukjente og ”mysteriøse” av de kristne høytidsdagene for folk flest. Men for Jesu første disipler må den ha den vært viktig. En pekepinn på dette er at to av Bibelens evangelieforfattere beskriver hendelsen (Ap.gj. 1,9-11 - apostelgjerningene er skrevet av Lukasevangeliets forfatter som en umiddelbar fortsettelse på evangeliet – og Mark. 16,19). 

Trodd i verden,

Tatt opp i herlighet.