Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

J

:: Jaffa
- Havneby ved Middelhavskysten, i sør-enden av det moderne Tel Aviv. Omtalt i GT bl.a. som importhavn for byggematerialer til tempelet (2 Krøn 2,16). Apostelen Peter bodde i en tid i Jaffa (Apg 9,43).
:: Jahve
- Guds navn i GT (jf. 2 Mos 3,14). På hebraisk gjengitt med bokstavene JHWH, trolig uttalt Jahvé. Fordi jødene ikke ville uttale Guds navn, sa man i stedet Adonai (‘Herre’) der det i bibelteksten stod JHWH. Da vokaler ble føyd til den hebraiske konsonantteksten ca. 1000 e.Kr., beholdt man konsonantene JHWH, men føyde til vokalene fra ordet Adonai. I kristne kretser i renessansen leste man disse vokalene sammen med JHWH, noe som gav opphav til den feilaktige skrivemåten ‘Jehova’.
:: Jakob
- Bibelsk mannsnavn; en rekke personer i GT og NT har dette navnet. De viktigste er
  
  1) Jakob, sønn av Isak og Rebekka. Også omtalt som Israel (1 Mos 32,28). Stamfar til Israels tolv stammer. Han fikk sønner med sine hustruer Lea og Rakel, og med deres trellkvinner Silpa og Bihla (1 Mos 35,23–26). 2) Jakob, sønn av Sebedeus. En av Jesu tolv disipler/apostler. Han og hans yngre bror Johannes ble kalt ‘tordensønnene’. Han var blant de tre som stod Jesus nærmest. Jakob ble drept av Herodes Antipas i år 44 e.Kr. (Apg 12,2). 3) Jakob, sønn av Alfeus. En av Jesu tolv disipler/apostler. Bare nevnt i listen over apostler (Matt 10,3). 4) Jakob, Jesu bror. Jerusalem-menighetens leder. Spilte en sentral rolle på det såkalte (→) apostelmøtet i Jerusalem i år 49 (Apg 15,1ff; Gal 2,1ff). Ble henrettet i år 62 e.Kr. Omtalt av den jødiske historikeren Josefus som en rettferdig mann. Ifølge Jak 1,1 forfatter av Jakobs brev.
:: Jakobs brev
- Et av de ‘katolske brev’ i NT; ifølge 1,1 skrevet av Jakob, Jesu bror. Hvis det er riktig, må det være skrevet på 50- el. tidlig på 60-tallet. Noen forskere daterer det til en gang mellom 70 og 110. Brevet er preget av gammeltestamentlig visdomstradisjon og har mange henspillinger til Jesus-tradisjonen. Brevet er adressert til ‘de tolv stammer som lever ute i fremmed land’ (1,1). Dette er en henspilling på jødene i (→) diasporaen; trolig er adressatene kristne av jødisk herkomst. Brevet legger stor vekt på at man ikke bare skal høre det Ordet sier, men også gjøre det (1,21f). Troen må derfor vise seg i gjerninger (2,14–16).
:: Jebusittene
- En folkegruppe som bodde i Jerusalem før David erobret byen (2 Sam 5,6).
:: Jehu
- Flere personer i GT har dette navnet. Den viktigste er Jehu som var konge i Israel 845–818 f.Kr. Han gjorde slutt på Ba’al-dyrkelsen, men lot gullkalvene i Betel og Dan bli stående (2 Kong 10,18–31).
:: Jeremia
- Bibelsk mannsnavn; flere personer med dette navnet er omtalt i GT. Mest kjent er profeten Jeremia fra Anatot. Han virket i Juda, ca. 625–587 f.Kr., deretter blant jødiske flyktninger i Egypt. Opphavsmann til deler av Jeremiaboken og hovedperson i dens fortellinger. Han er den profeten i GT som gir størst innblikk i sin egen biografi.
:: Jeremiaboken
- En av de store profetbøkene i GT. Den har sitt utgangspunkt i profeten Jeremias forkynnelse, men har vært gjenstand for en redigeringsprosess fram mot ca. 200 f.Kr. På det tidspunktet forelå det to ulike versjoner av Jeremiaboken, en lengre hebraisk i Tanak og en kortere gresk i Septuaginta. Boken inneholder flere profetfortellinger enn de andre profetbøkene, men fortellingene kommer ikke i kronologisk rekkefølge. Boken viser hvordan profeten med sin strenge domsforkynnelse kom i konflikt med andre profeter, med prestene og med kongen. Han forkynte at babylonerne skulle bortføre folket og holde dem i fangenskap i 70 år (25,8–12). Når folket er i eksil, kommer Jeremia med budskap om frelse (kap. 29ff). Et interessant trekk ved Jeremiaboken er omtalen av at profetens ord ble skrevet direkte ned av skriveren (→) Baruk (jf. 36,1ff.32).
:: Jeriko
- Gammel oaseby sør i Jordan-dalen, nær Dødehavet. Den første kanaaneiske byen som ifølge Josvas bok ble erobret og ødelagt av israelittene (Jos 6). Jesus helbredet en blind mann i byen; tolleren Sakkeus bodde der (Luk 18,35–43; 19,1–10).
:: Jeroboam
- 1) Jeroboam I. Den første kongen i Nordriket etter riksdelingen og Salomos død; regjerte 927–909 f.Kr. Etablerte Betel og Dan som kultsentre i nord (ved å sette opp to gullkalver) – i konkurranse med Jerusalem i sør (1 Kong 12,20–31). 2) Jeroboam II. Konge i Nordriket 787–747 f.Kr. Ble sterkt refset av profetene Amos og Hosea pga. avgudsdyrkelse og sosial urettferdighet.
:: Jerusalem
- by i Israel som har en spesiell betydning både for jøder, muslimer og kristne.
:: Jesabel
- Gift med Akab, konge i Israel. Hun støttet fremmed gudsdyrkelse og prøvde å ta livet av Israels profeter, bl.a. Elia (1 Kong 18,4; 19,1ff).
:: Jesaja
- Gammeltestamentlig mannsnavn; flere personer med dette navnet er omtalt i GT. Mest kjent er profeten Jesaja, sønn av Amos (Jes 1,1). Virket som profet i Juda, trolig rundt 735–700 f.Kr. Opphavsmann til deler av Jesajaboken og utgangspunkt for profettradisjonen som ble nedfelt i denne boken.
:: Jesajaboken
- En av de store profetbøkene i GT. Boken har sitt navn etter profeten Jesaja, men er trolig blitt til over et lengre tidsrom. Forskerne har talt om en tredeling av boken: Kap. 1–39 som går tilbake til Jesaja; kap. 40–55 som skulle gå tilbake til en anonym profet fra eksilet i Babylon, kalt Deuterojesaja (‘den annen Jesaja’) og kap. 56–66 som tilskrives en el. flere profeter i tidlig ettereksilsk tid, kalt Tritojesaja (‘den tredje Jesaja’). Denne tredelingen er gjenstand for diskusjon, men det er bred enighet om at Jesajaboken inneholder stoff fra ulike perioder. Kap. 1–39 synes i hovedsak å stamme fra slutten av 700-tallet f.Kr., mens kap. 40–55 åpenbart stammer fra eksilets tid: Hovedsaken er å trøste folket (jf. 40,1), og forkynne frelse. Sentralt står tekstene om (→) ‘Herrens tjener’. Kap. 56–66 har et formanende preg og ser fremover mot en tid da Gud skal skape en ny himmel og en ny jord (jf. 65,17f).
:: Jesus
- iflg. kristen tro Guds Sønn, verdens Frelser. Jfr. f.eks. Evangeliet etter Johannes 3,16. Først og fremst finner vi det historiske vitnesbyrdet om Jesus fra Nasaret i Det nye testamente, men også utenom-bibelske skrifter beretter om ham (Flavius Josephus og Plinius d.y.) Jesus ble født 4 - 8 år før vår tidsregning og døde antagelig i år 30.
  Også utenfor kristendommen spiller Jesus en betydelig rolle i en del religioner, både i islam og i en del nyreligiøse bevegelser.
:: Jisre’el
- 1) By på Jisre’el-sletten nord for Gilboa-fjellet. Nabots vingård lå her (1 Kong 21,1). Det var her Jesabel ble drept (2 Kong 9,30–33). 2) By i Judas fjell-land. Ikke identifisert. 3) I Hoseaboken brukes navnet symbolsk om det gjenreiste Israel (Hos 1,4.11; 2,22).
:: Joakas
- Flere gammeltestamentlige personer har dette navnet. Den viktigste er Joakas, konge i Israel/Nordriket 818–802 f.Kr.
:: Joasj
- Flere personer i GT bærer dette navnet. De viktigste er 1) Joasj, konge i Juda 840–801 f.Kr. 2) Joasj, konge i Israel/Nordriket 802–787 f.Kr
:: Job
- Hovedpersonen i Jobs bok. Fremstilles som en from og rettskaffen person (Job 1,1).
:: Jobs bok
- Bibelens største visdomsdikt; hører til de poetiske bøkene i GT. Forskerne antar at boken er sammensatt av flere deler med ulik bakgrunn og tilblivelse; den dateres i sin endelige form til omkr. 400 f.Kr. Boken starter og avsluttes med en fortelling om den fromme Job (1,1–2,10; 42,7–17); denne har karakter av en novelle. Hoveddelen består av monologer og dialoger mellom Job og vennene hans; til slutt tar Gud selv til orde. Temaet for boken er lidelsens problem, el. mer presist: Hvorfor lider den som er rettferdig? I innledningen får leseren vite at Gud har tillatt at Satan setter Job på prøve, men det vet ikke Job og vennene hans. Job blir slått med sykdom og blir sosialt isolert. Hvorfor må han lide? Den forklaringen vennene hans gir, er at Job egentlig ikke er rettferdig. I slutten av boken blir dette tilbakevist. Job er rettferdig. Likevel lider han – uten å få svar på grunnen til dette.
:: Joel
- Gammeltestamentlig mannsnavn. En rekke personer i GT har dette navnet; den mest kjente er profeten bak en av bøkene i (→) Tolvprofetboken. Boken gir ingen sikker informasjon om profeten og hans samtid. Boken kan være basert på profetier både før og etter (→) eksilet; den inneholder både doms- og frelsesord. Mest kjent er profetien om en åndsutgytelse over alle mennesker (3,1–5) – en tekst som i Apg 2,16 blir betraktet som oppfylt på pinsedag (→ pinse).
:: Johannes
- Bibelsk mannsnavn; flere personer i NT er kjent med dette navnet. De viktigste er 1) Døperen Johannes. Holdt til i ødemarken og forkynte omvendelse; døpte Jesus (Matt 3,1–17). Ble kastet i fengsel av Herodes Antipas fordi han refset fyrstens umoralske liv; ble halshugget (Matt 14,1–12). 2) Johannes, sønn av Sebedeus. En av Jesu tolv disipler/apostler, bror av (→) Jakob. Utgjorde sammen med sin bror Jakob og Peter den nærmeste kretsen rundt Jesus (jf. Matt 17,1). Blir i tradisjonen identifisert med ‘den disippel som Jesus hadde kjær’ omtalt i Johannesevangliet (Joh 13,23; 19,26). Opptrådte sammen med Peter som en av lederne for menigheten i Jerusalem, ble regnet som en av ‘søylene’ (Gal 2,9). I kirkelig tradisjon regnet som opphavsmann til Johannesevangliet og Johannes åpenbaring (jf. Åp 1,1). 3) Johannes med tilnavnet (→) Markus.
:: Johannes’ åpenbaring
- NTs eneste (→) apokalypse. Ulikt mange andre apokalypser er den ikke skrevet under pseudonym. Forfatteren kaller seg Johannes og har tradisjonelt vært identifisert med apostelen Johannes; denne identifisering er usikker. Åpenbaringen er skrevet til sju menigheter i Lilleasia (1,11), trolig ca. år 95, i en tid da keiser Domitian forfulgte de kristne. Det er trolig bakgrunnen for at den romerske keisermakten blir fremstilt som en gudfiendtlig makt (jf. dyret i kap. 13) og Roma omtales som en skjøge (17,3–6). Åpenbaringen er full av symbolsk språk, og har vært gjenstand for en rekke ulike tolkninger. Den refererer åpenbart til forfatterens samtid, men ser også framover mot Jesu gjenkomst og den ytterste dom. Da skal Gud seire over de onde makter og skape en ny himmel og en ny jord (kap. 19–22).
:: Johannesbrevene
- Tre av de ‘katolske brev’ i NT. 1.–3. Johannesbrev er i virkeligheten anonyme skrifter, men de synes å ha blitt til i det samme miljøet; kanskje har de samme forfatter. Særlig 1. Johannesbrev har likheter med Johannesevangeliet. Det første brevet taler om ‘antikrister’ som er ‘utgått fra oss’ (1 Joh 2,18f); det andre og tredje viser at det har vært splittelse og rivalisering innenfor menighetene. Kristologien har åpenbart vært et stridsspørsmål (jf. 1 Joh 2,22; 2 Joh 7). 3. Johannesbrev har en svært personlig karakter; 2. Johannesbrev er kanskje et følgebrev til 1. Johannesbrev (som mangler alle brevets kjennetegn; → brev).
:: Johannesevangeliet
- Fjerde bok i Det nye testamente, skrevet av Jesu disippel Johannes sønn av Sebedeus. Johannes har også skrevet NTs siste bok, Johannes åpenbaring og tre brev i Det nye testamente.
:: Jojakim
- Konge i Juda/Sørriket 608–598 f.Kr. Vasall under Nebukadnesar; døde under Jerusalems beleiring (2 Kong 24,1ff).
:: Jojakin
- Konge i Juda/Sørriket 598–597 f.Kr. Var konge bare i tre måneder før Jerusalem ble erobret av babylonerne; ble ført bort som fange til Babylon (2 Kong 24,8–15)
:: jomfrufødsel
- overnaturlig fødsel uten forutgående unnfangelse gjennom seksuell omgang. Vi finner eksempler på dette både ved Jesu fødsel og ved Buddhas fødsel. I Buddhas tilfelle er imidlertid moren gift, og det gjøres ikke krav på at hun er jomfru.
  I Jesu tilfelle berettes det om jomfrufødsel både i Matteus - og Lukas-evangeliet. Den er også nevnt i bekjennelsesskriftene. Jomfrufødselen underbygger den kristne tro om at Jesus var født uten arvesynd. I katolsk teologi (og også i en del lutherske kretser) fastholdes læren om at Maria er evig jomfru.
:: Jona
- Hovedpersonen i boken som bærer hans navn. Boken hører med blant de små profetene i GT (→) Tolvprofetboken. Likevel skiller den seg merkbart fra de andre profetbøkene i GT. Den inneholder kun ett profetord (3,4), og den har preg av å være en fiktiv novelle. Det er få holdepunkter for å datere boken; den stammer kanskje fra tiden rundt (→) eksilet. Boken forteller om Jona som blir kalt til profet, men som flykter fra Guds kall – som om det skulle være mulig. Her aner man et parodisk trekk ved boken. På sin flukt til sjøs blir Jona kastet over bord fordi han antas å være grunnen til uværet som raser. Han slukes av ‘en stor fisk’ og blir spydd på land etter tre dager. Deretter forkynner Jona dom over Ninive, og folket vender om. Gud endrer derfor sitt forsett om å utslette byen – noe Jona misliker. Han håpet at Gud skulle iverksette sin dom – selv om han viste at Gud er ‘nådig og barmhjertig’, ‘langmodig og rik på miskunn’ (4,2). I evangeliene spiller fortellingen om Jona i fiskens buk en viktig rolle som forbilde på Jesu død og oppstandelse (Matt 12,40f).
:: Jonatan
- Mange personer i GT har dette navnet. Den mest kjente er kong Sauls eldste sønn; han var en nær venn av David (1 Sam 18,1ff).
:: Jordan
- Den største elven i Israel. Starter ved sør-enden av Hermon-fjellet og renner ut i Gennesaret-sjøen. Derfra fortsetter den videre sørover til Dødehavet. Jordan markerte grensen mellom Kanaan og Østjordanlandet. Da israelittene inntok Kanaan, kom de østfra over Jordan (Jos 1–3). Døperen Johannes døpte i Jordanelven (Matt 3,5ff).
:: Josef
- Bibelsk mannsnavn; en rekke personer i GT og NT har dette navnet. De viktigste er 1) Josef, sønn av Jakob og Rakel. Jakobs yndlingssønn; hans brødre la ham for hat og solgte ham til Egypt. Han fikk etter hvert en ledende stilling i Egypt og ble forent med sin familie. Josef-fortellingen finnes i 1 Mos 37–50. 2) Marias mann, en mann av Davids ætt (Matt 1,18ff; Luk 1,27); av yrke var han tømmermann (Matt 13,55). 3) En av Jesu brødre (Matt 13,55; → brødre, Jesu). 4) Josef av Arimatea. En rik rådsherre som fikk lov til å gravlegge Jesu legeme (Matt 27,58–60). 5) Josef Barsabbas, kalt Justus. Kandidat til apostelvalget etter Judas Iskariots forræderi og død (Apg 1,23). 6) En levitt fra Kypros, best kjent som (→) Barnabas (Apg 4,36).
:: Josefus
- Jødisk historieskriver ca. 37–100 e.Kr. Han skrev bl.a. en fremstilling av jødenes historie fra skapelsen og fram til sin egen tid; dessuten en bok om jødenes krig med romerne 66–70 e.Kr. Gir viktig informasjon om forholdene på nytestamentlig tid.
:: Josjafat
- Flere personer i GT har dette navnet. Den viktigste er Josjafat, konge i Juda/Sørriket 868–847 f.Kr.
:: Josjia
- Konge i Juda 639–609 f.Kr. Bekjempet avgudsdyrkelsen og gjennomførte en dyptgripende kultisk reform etter funnet av lovboken i templet (2 Kong 22–23).
:: Josva
- (hebr. ‘Herren frelser’). Mange personer i GT har dette navnet. Viktigst er Nuns sønn som overtok som Israelsfolkets leder etter Moses og førte folket inn i det lovede land. Hovedpersonen i Josvas bok.
:: Josvas bok
- Del av det (→) deuteronomistiske historieverket. Forteller historien om israelittenes inntakelse av det lovede land under Josvas ledelse.
:: Juda
- 1) Bibelsk mannsnavn. Flere personer er kjent under dette navn; den mest kjente er sønn av Jakob og Lea (1 Mos 29,35), en av Israels tolv stamfedre/stammer. Hadde seksuell omgang med sin sønnekone Tamar (1 Mos 38,12–30). Kong David var fra Juda; derfor blir Juda betraktet som kongeætten (jf. 1 Mos 49,10). 2) Bibelsk stedsnavn. a) Juda-stammens landområde sør for Jerusalem. b) Etter riksdelingen: Betegnelse for Sørriket (som omfattet Judas og Benjamins stammer). c) Etter eksilet: Betegnelse på den persiske provinsen Juda (el. Judea).
:: Juda Makkabi
- (eldre oversettelse: Judas Makkabeus). Sønn av presten Mattatja; leder for makkabeernes frihetskamp mot syrerkongen (→) Antiokos IV Epifanes. Under hans ledelse ble Jerusalem gjenerobret og templet gjeninnviet i år 164 f.Kr. (→ makkabeerne).
:: Judas
- Bibelsk mannsnavn; flere personer i NT er kjent med dette navnet. De viktigste er
  
  1) En av Jesu brødre (Mark 6, 3), ifølge tradisjonen forfatter av Judas’ brev (jf. Jud 1). 2) En av Jesu apostler, sønn av Jakob (Luk 6,16). Trolig den samme som Taddeus (Mark 3,18). 3) Judas Iskariot, den av Jesu disipler som forrådte ham (Mark 3,19; Luk 22,3). 4) En galileer som ledet et jødisk opprør mot romerne i forbindelse med en folketelling (Apg 5,37).
:: Judas’ brev
- Et av de ‘katolske brev’ I NT. Vi vet lite om skriftets opprinnelse. Det sies å være skrevet av Jakobs bror (v. 1). De eneste brødre med disse navnene som er nevnt i NT, er Jesu brødre (→ brødre, Jesu) (jf. Mark 6,3). Brevet tar et oppgjør med vranglærere som synes å argumentere for et levesett uten etiske normer. I Jud 14–15 finner vi et sitat fra 1. Enoksbok (→ Enok).
:: Judea
- Betegnelse på det landet jødene bodde i etter eksilet; persisk provins (Esra 1,2; 2,1). Betegner ofte landskapet rundt Jerusalem (Matt 3,5). Også navn på den romerske provinsen som omfattet Idumea, det egentlig Judea, Galilea og Perea.
:: judeere
- (hebr. jehudim). Innbyggere i Juda/Judea; folk fra Juda stamme (2 Krøn 20,4; Jer 44,1; Dan 1,6). Det hebr. ordet som er gjengitt judeere, er i andre sammenhenger oversatt (→) ‘jøder’.
:: Judit
- Hovedpersonen i det apokryfe skriftet med samme navn. Boken er en historisk novelle, trolig fra det 2. årh. f.Kr. Den forteller hvordan perserne, under ledelse av hærføreren Holofernes angriper jødenes land. Judit (‘jødinne’) klarer med list å få drept Holofernes og redder dermed sitt folk.
:: jul
- kristen høytid som feires til minne om at Jesus, Guds sønn, ble født inn i verden.
:: Junia
- Nytestamentlig kvinnenavn; forekommer i Rom 16,7. Finnes ikke i den norske bibeloversettelsen da ordet der er forstått som et mannsnavn (Junias). Det er i dag bred enighet blant forskerne om at Junia er et kvinnenavn. Hun hadde vært Paulus’ medarbeider og hørte til den første generasjon av Kristus-troende. Utsagnet om at hun og Andronikus (trolig hennes ektemann) har ‘et godt navn blant apostlene’, kan tyde på at hun ble regnet som apostel. Dette er enestående i NT.
:: jødedom
- se Det Mosaiske Trossamfund
:: jøder
- (hebr. jehudim; gr. ioudaioi). Etter eksilet ble jøder el. judeere den vanligste betegnelsen på israelittene. Det er det samme hebr. ordet som oversettes både med ‘jøde’ og ‘judeer’. Det har sammenheng med stedsnavnet Judea. I NT er ‘jøder’ ofte brukt i motsetning til ‘grekere’ el. ‘hedninger’, dvs. ikke-jøder.

Kirkeleksikon fra A til Å

J

nyheter fra kirken.no

Jubileum for trosopplæringsreformen

Den norske kirke møtte miljøvernministeren

Kyrkja får pengar til nettsider

Første samiske kantor vigslet

Biskoper i Syria kidnappet

Vil ha forkynnelse og bordbønn ut av skolen

Navigation

Politivedtekt trigger til sivil ulydighet