Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

F

  • :: Fadervår
    • Tradisjonell betegnelse på den mønsterbønnen som Jesus lærte sine disipler. Betegnelsen er basert på åpningsordene i Matteus-versjonen av denne bønnen (Matt 6,9); i de eldste manuskriptene til Lukas-versjonen står det bare ‘Far’ (jf. fotnoten til Luk 11,2).
  • :: Fagerporten
    • En av portene som førte inn på tempelplassen (Apg 3,2.10).
  • :: fangenskapsbrevene
    • Betegnelse på de fire Paulusbrevene som sies å være skrevet fra fengsel: Efeserbrevet, Filipperbrevet, Kolosserbrevet og brevet til Filemon. Det er omdiskutert når og hvor dette fengselsoppholdet fant sted. Det kan ha vært i Cæsarea (år 58–60) der Paulus satt i varetekt i påvente av at saken hans skulle komme opp (Apg 24,27) eller – mer sannsynlig, i Roma (ca. 61–63; jf. Apg 28,16.30f). Allerede før dette har Paulus åpenbart sittet i fengsel, kanskje i Efesos (ca. 54–56). Noen mener at fangenskapsbrevene stammer fra denne tiden, men de fleste plasserer dem i Roma. Det er også tenkelig at brevene stammer fra ulike fengselsopphold.
  • :: fariseere
    • et ledende politisk-religiøst parti i Israel på Jesu tid. Fariseerne la stor vekt på loven og den uklanderlige livsførsel.
  • :: faste
    • avholdenhet fra mat (se også askese). Vi finner fasten både i jødedommen (Den store forsoningsdagen, Yom Kippur, 3 Mos 16), i islam (måneden Ramadan) og i kristendommen. I kristendommens tidlige historie ble faste blitt praktisert på to ukedager (onsdag og fredag) og i tiden før påske. De protestantiske kirker avviste fasten som religiøs plikt, og i Den norske kirke spiller faste en meget underordnet rolle. I Den ortodokse kirke derimot, står fasten sentralt, og det fremholdes at det skal fastes to dager i uken, på beste festdager og i forkant av høytidene.
  • :: fedrehistorien
    • Vanlig betegnelse på 1 Mos 12–50; historien om Israels stamfedre.
  • :: Filadelfia
    • By i Lydia, i den romerske provinsen Asia, ca. 45 km sørøst for Sardes. En av de sju menighetene som Johannes’ åpenbaring er adressert til (Åp 1,11; 3,7).
  • :: Filemon
    • En velstående kristen i Kolossæ. En husmenighet holdt til i hans hus. Hans slave Onesimus hadde rømt, og Paulus sendte ham tilbake. Dette er temaet for Paulus’ brev til Filemon. Brevet er skrevet fra fengsel (? fangenskapsbrevene).
  • :: filioque
    • (lat. "og Sønnen") Se avsnittet om Den nicenske trosbekjennelse, under De norske kirkes bekjennelsesskrifter.
  • :: Filip
    • Nytestamentlig mannsnavn, flere personer i NT har dette navnet. De viktigste er: 1) Filip fra Betsaida, en av Jesu tolv disipler/apostler (Mark 3,18; Joh 1,44). 2) En av de sju gresktalende medlemmene av Jerusalem-menigheten som ble valgt ut for å ta seg den daglige utdelingen (Apg 6,5f). Omtales ellers som evangelist, forkynte evangeliet i Samaria (Apg 8,5ff; 21,8). 3) Landsfyrste over Iturea og Trakonitis 4 f.Kr.–34 e.Kr. (Luk 3,1). Sønn av (?) Herodes den store.
  • :: filipperbrevet
    • Paulus brev til menigheten i Filippi. Brevet hører med blant skriftene i Det nye testamente.
  • :: filipperne, Paulus’ brev til
    • Paulus’ brev til menigheten i (?) Filippi ble skrevet mens han satt i fengsel (Fil 1,13; ? fangenskapsbrevene). Brevet ble sendt til menigheten med Epafroditus som hadde kommet til ham med en gave mens han satt i fengsel (2,25–30; 4,10–20). Brevet reflekterer det gode forholdet mellom apostelen og menigheten; gjentatte ganger taler han om det fellesskap han har med dem og om sin kjærlighet til dem. Sentralt i brevet står tjenesten for andre. Som et eksempel på det rette tjenersinn nevner Paulus Jesu eget eksempel (2,5–11). Denne teksten har et poetisk preg og kalles ofte for ‘Filipperbrevshymnen’. Den gir uttrykk for en ‘avansert’ kristologi, med omtale av Kristi preeksistens og (?) inkarnasjon. Mange forskere mener at hymnen er før-paulinsk.
  • :: Filippi
    • By i den romerske provinsen Makedonia. Romersk koloni som Paulus besøkte under sin andre misjonsreise (Apg 16,12ff). Paulus skrev et brev til menigheten i denne byen (Fil 1,1). Byen ligger nord for dagens Kavalla i Hellas.
  • :: filistere
    • Folk som innvandret Kanaan og slo seg ned på den fruktbare kyststripen ved det sørøstre Middelhavet. Filisterne dannet et forbund av fem byer: Gasa, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron (Jos 13,3; 1 Sam 6,17). Filisterne var i langvarig strid med israelittene om herredømmet i Kanaan.
  • :: Filo
    • Jødisk filosof fra Aleksandria i Egypt; ca. 20 f.Kr. – ca. 50 e.Kr. Skrev en rekke kommentarer til Tanak, særlig Loven, med tanke på å gjøre tekstene forståelige og akseptable for hellenistiske lesere.
  • :: firekildehypotesen
    • (->) Mosebøkene.
  • :: forgård
    • Området foran og rundt (->) templet i Jerusalem. I Herodes’ tempel var det en indre forgård med én avdeling for prestene og én for israelittene, dvs. for mennene. Atskilt fra denne med en mur var kvinnenes forgård. Rundt templet og de indre forgårdene var den ytre forgård, kalt ‘hedningenes forgård’. Dette området blir ofte omtalt som tempelplassen. Den var omgitt av søylehaller der det foregikk ulike former for virksomhet. Der holdt pengevekslerne til, og der ble det solgt offerdyr. Der underviste Jesus, og der var de første kristne samlet (Matt 21,12.23; Joh 2,14; Apg 2,46). Særlig nevnes det området på østsiden av tempelplassen som kalles Salomos buegang (Joh 10,23; Apg 5,12).
  • :: Forkynneren
    • (hebr. qohelet). Et av de poetiske skriftene i GT; tidligere omtalt som ‘Predikeren’. Ifølge 1,1 er boken skrevet av ‘sønn av David, konge i Jerusalem’, dvs. Salomo. Forskerne mener dette er en senere tilskrivelse og at boken er skrevet ca. 250 f.Kr. Boken uttrykker en pessimisme og skeptisisme som er uvanlig i GT. I åpningsordene slås det fast at ‘alt er tomhet’ (1,2). Uansett hva menneskene fortar seg, går livet og naturen sin gang. Menneskene kan ikke påvirke dette. Derfor må de glede seg over de enkle tingene i livet (2,24).
  • :: forsoning
    • Opphør av strid eller fiendskap mellom to parter; bl.a. brukt om ektefolk som etter separasjon/skilsmisse igjen blir forsonet eller forlikt (jf. 1 Kor 7,11). Forsoning er et relasjonsbegrep; det beskriver gjenopprettelsen av et godt forhold mellom to parter. I greskspråklige jødiske tekster brukes begrepet også om forholdet mellom Gud og mennesker. Tanken er at Gud er vred og må forsones, hans vrede må avvendes (slik f.eks. i 2 Makk 5,20; 7,32f). Når Paulus taler om forsoning, er imidlertid Gud subjekt og ikke objekt for forsoningen (Rom 5,11). Problemet er ifølge Paulus menneskenes synd og fiendskap mot Gud (Rom 5,10; 8,7). Grunnlaget for forsoningen er Jesu soningsdød (jf. Rom 3,25; 5,10). Språklig sett er det på hebraisk og gresk ingen direkte sammenheng mellom ‘soning’ og ‘forsoning’.
  • :: forsoningsdagen
    • (hebr. Yom Kippur) jødenes store festdag, jfr. 3 Mos. 16.
  • :: fortapelse
    • i kristendommen blir dette begrepet brukt om den tilstand i evigheten som står i motsetning til frelsen. Den som går fortapt, har fornektet frelsen som tilbys i Jesus Kristus. På samme måte har vi motsetningen evig liv - evig død.
  • :: frelse
    • sentralt begrep i mange religioner. Det innebærer en overvinnelse eller frigjørelse fra en tilstand som oppleves som negativ, preget av lidelse eller uvitenhet, skyld eller forgjengelighet. Frelse kan oppnås ved egen kraft, eller ved guddommelig hjelp.
      I kristendommen er frelse knyttet til Jesus Kristus som Frelser. Som Guds sønn ble han sendt til jord for å frelse verden fra synd og død, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

  • :: frigjøringsteologi
    • en teologisk retning som opprinnelig oppstod i den katolske kirke i Latin-Amerika. Frigjøringsteologi kan handle om profetisk fordømmelse av sosial urett og undertrykkelse, aktivt engasjement mot urett ved hjelp av protest- eller solidaritetshandlinger.
  • :: frikirke
    • et kirkesamfunn som står uavhengig av staten organisatorisk og økonomisk. Det bør imidlertid legges til at også frikirkene i Norge mottar økonomisk støtte til sitt arbeid.
  • :: friste/fristelse
    • De gr. ordene som ligger til grunn (peirazå/peirasmos), kan oversettes både med ‘friste’/‘fristelse’ og ‘sette på prøve’/‘prøvelse’ (jf. Jak 1,2 og 12f). Oversettelsen avhenger i stor grad av hvem som er subjekt. Dersom Gud prøver et menneskes lydighet, tales det helst om ‘prøvelse’ (jf. omtalen av Abraham i Hebr 11,17; jf. 1 Mos 22,1). Dersom djevelen vil få et menneske bort fra Guds vilje, tales det gjerne om ‘fristelse (1 Kor 7,5; 1 Tess 3,5). Det er bakgrunnen for at djevelen kan kalles ‘fristeren’ (Matt 4,3). Flere steder i den norske bibeloversettelsen der det tales om å ‘friste’, kunne ordet like gjerne vært gjengitt ‘prøve’. Det gjelder f.eks. beretningen om Jesu fristelse siden det fremgår av sammenhengen at det er Guds Ånd som fører Jesus ut i ødemarken ‘for å fristes av djevelen’ (Matt 4,1). Her er det Guds Sønns lydighet som settes på prøve (jf. Fil 2,8).
  • :: fundamentalisme
    • ofte brukt som betegnelse av en ekstrem, «strids-konservativ» holdning. I den kristne kirke er fundamentalister ofte blitt brukt som betegnelse på dem som tar Guds ord, Bibelen, bokstavelig, og hevder at den er ufeilbarlig i alle sine detaljer. I utgangspunktet var imidlertid de amerikanske fundamentalistene opptatt av de grunnleggende kirkelige dogmer slik som jomfrufødselen, Jesu legemlige oppstandelse, Skriftens ufeilbarlighet osv, og ikke av detaljene.