Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

E

  • :: Eden
    • I 1. Mosebok navnet på den hagen der de første menneskene bodde. På gresk kalt paradeisos, derav ‘paradis’. Lokalisert i øst, i nærheten av fire elver (1 Mos 2,10ff). Også kalt ‘Guds hage’ (Esek 28,13; jf. Jes 51,3).
  • :: Edom
    • Betegnelse både på Israels nabofolk i sørøst og landet de bodde i. Landet omfattet Se’ir-fjellene sør for Dødehavet og området ned til Akaba-bukta. Edomittene ble regnet som etterkommere av Esau, som også ble kalt Edom (1 Mos 36,1.8). Edom blir ofte fordømt av profetene (jf. Am 1,11; Jes 21,11ff; Esek 25,12f). I ettereksilsk tid dannet edomittene staten Idumea (Mark 3,8).
  • :: efeserbrevet
    • Paulus brev til menigheten i Efesos. Brevet hører med blant skriftene i Det nye testamente.
  • :: efeserne, Paulus’ brev til
    • Et av de (?) paulinske brev. Ordene ‘i Efesos’ (i Ef 1,1) mangler i noen av de eldste håndskrifter. Det er derfor mulig at brevet er skrevet som et rundskriv til flere menigheter. Mange forskere betrakter brevet som (?) deuteropaulinsk. En av grunnene til dette er de mange likhetspunktene med Kolosserbrevet. Efeserbrevet er det minst personlige og det minst situasjonsbestemte av alle Paulusbrevene, preget av bønn og meditasjon. Et sentral tema i brevet er Kristi herredømme over alle ‘makter og myndigheter’. Siste del av brevet inneholder etisk belæring bl.a. med en omfattende ‘hustavle’, dvs. formaninger til alle i et hus/en familie (5,21–6,9).
  • :: Efesos
    • Viktig havneby på Lilleasias vestkyst, hovedstad i den romerske provinsen Asia. Kjent for sitt praktfulle tempel for (?) Artemis. Paulus besøkte byen på sin tredje misjonsreise og oppholdt seg der i over to år (Apg 19,1ff). En av de sju menighetene som Johannes’ åpenbaring er adressert til (Åp 1,11; 2,1).
  • :: Efraim
    • 1) Josefs andre sønn med den egyptiske kvinnen Asenat (1 Mos 46,20). Bror av (?) Manasse. Da Jakob velsignet Josefs sønner, satte han Efraim foran Manasse til tross for at Manasse var eldst (1 Mos 48). Efraim og Manasse utgjorde to av Israels tolv stammer (Jos 14,4). 2) Efraim-stammens land, vest for Jordan og nord for Benjamins område. Navnet ble senere også brukt om hele Nordriket (Jes 7,2).
  • :: Ekron
    • By på kystsletten. En av de fem filisterbyene (Jos 13,3). Paktkisten, som filisterne hadde tatt, ble ført fra Ekron til Jerusalem (1 Sam 5,10ff).
  • :: eksilet
    • Tiden fra ca. 587 til 538 f.Kr., da store deler av Judas befolkning var bortført til Babylon.
  • :: ekskommunikasjon
    • utelukkelse fra et kirkesamfunn (se også bann)
  • :: eksorsisme
    • utdrivelse av demoner eller onde ånder av mennesker som blir betegnet som besatte, ved hjelp av besvergelse. Eksorsisme foretas av en eksorsist, en åndelig leder eller prest. Demonutdrivelse er en sjelden foreteelse i vårt land. Vi møter imidlertid utdrivelse av onde ånder både i Det nye testamente (Matt 8,28ff) og i misjonsarbeidet. Eksorsisme er omstridt i den kristne kirke.
  • :: eldste
    • 1) Ledere for Israelsfolket i gammel tid (4 Mos 11,16; 1 Kong 8,1) og betegnelse på medlemmer av (?) Rådet (Mark 15,1). 2) Ledere i de kristne menigheter (gr. presbyteroi; Apg 14,23; Tit 1,5f; ? tilsynsmann).
  • :: Eli
    • Dommer i Israel i 40 år; overprest i Sjilo. Profeten Samuel ble oppfostret hos ham (1 Sam 1,9; 3,1ff; 4,18). Det var i hans tid at filisterne erobret paktkisten fra templet i Sjilo (1 Sam 4).
  • :: Elia
    • Profet i Israel på 800-tallet f.Kr. Han fremstod som en sterk motstander av avgudsdyrkelsen og drepte Ba’al-profetene; kom i konflikt med kong Akab og hans hustru Jesabel (1 Kong 18–19). Flere underfortellinger er knyttet til hans virke (jf. 1 Kong 17). 2 Kong 2,11 forteller at han ikke døde en naturlig død, men ble tatt opp til himmelen i en ildvogn. Dette er bakgrunnen for forventningen om at han skulle komme tilbake (Mal 4,5; Mark 9,11–13). Ifølge Jesus var døperen Johannes oppfyllelsen av denne forventningen (Matt 11,14).
  • :: Elisja
    • Profet i Israel på 800-tallet f.Kr. Disippel av Elia. Fortellingene om ham finnes i 2 Kong 2–9 og 13,14–21 og omtaler en rekke undere; blant disse er helbredelsen av syreren Na’aman (2 Kong 5; jf. Luk 4,27).
  • :: Emmaus
    • Landsby ikke langt fra Jerusalem; lokaliseringen er usikker. Byen er nevnt i Lukasevangeliet fordi Jesus etter sin oppstandelse åpenbarte seg for to disipler på vei til Emmaus (Luk 24,13).
  • :: engel
    • (gr. angelos) sendebud. Overnaturlige vesener som opptrer med budskap fra Gud. Disse spiller en sentral rolle i religioner der gudsåpenbaringen står sentralt. Foruten å være Guds sendebud, har engelene også en sentral oppgave i å tjene Gud og lovsynge Hans herlighet (se også erke-engel).
      I kristendommen møter vi engler blant annet ved Jesu komme og ved Jesu gjenkomst.

  • :: Enok
    • Bibelsk person fra (?) urhistorien. Ifølge 1 Mos 5,21–24 levde han i 365 år, ‘så ble han borte. For Gud tok ham til seg’ (jf. Heb 11,5). Denne korte notisen gav opphav til legender om Enok og til apokalyptisk litteratur knyttet til hans navn. Mest kjent er 1. Enoksbok fra omkr. 1. årh. før el. etter Kr.; den regnes blant (?) pseudepigrafene.
  • :: epifani
    • åpenbaring, kristen fest 6. januar, opprinnelig feiring av Jesu dåp, senere av Jesu fødsel (I Vestkirken er feires dette 25. desember). Epifani er først og fremst en Helligtrekongersfest.
  • :: epikureere
    • Tilhengere av en gresk filosofisk retning grunnlagt av Epikur (født 341 f.Kr.). Ifølge Apg 17,18 var Paulus i diskusjon med epikureere i Aten.
  • :: epistel
    • budskap, brev.
  • :: eremitt
    • eneboer.
  • :: erkebiskop
    • overtilsynsmann, overhode for biskopene. Finnes i den katolske kirke, men også i en del protestantiske kirker som England, Finland og Sverige.
  • :: erkeengel
    • I jødiske apokalyptiske skrifter forteller det om engler og deres funksjoner. Blant annet fortelles det om et englehierarki, der erkeengler står i spissen for englehæren. Noen av navnene på erke-englene kan kjennes igjen fra Bibelen. Mikal, Rafael, Gabriel og Uriel.
  • :: Esau
    • Sønn av Isak og Rebekka; Jakobs eldre tvillingbror. Solgte sin førstefødselsrett til Jakob for et måltid linser og ble avlurt farens velsignelse (1 Mos 25,21–34; 27,1–40). Regnes som edomittenes stamfar (1 Mos 36,9).
  • :: Esekiel
    • Profet og prest, virket ca. 592 – 570 f.Kr. Han ble kalt til profet mens han var i Babylonia blant dem som ble blitt bortført etter babylonernes første erobring av Jerusalem i år 597 f.Kr.; (?) Babylonia. Han profeterte Jerusalems fall; etter at det hadde funnet sted (jf. 33,21), profeterte han frelse for Israel.
  • :: Esekiels bok
    • Tilskrives profeten Esekiel, men den har trolig også stoff fra dem som overleverte profetens ord. Kap. 1–3 inneholder en utførlig kallelsesvisjon; deretter følger domsord mot Israel (kap. 4–24) og domsord mot andre folk (kap. 25–32). Fra tiden etter Jerusalems endelig fall kommer profetiene om frelse for Israel (kap. 33–39). Til slutt følger en visjon om et nytt tempel (kap. 40–48).
  • :: eskatologi
    • Teologisk betegnelse på ideer/lære om de siste ting og tider (av gr. eskatos, ‘siste’). Brukes bl.a. i forbindelse med Jesu tale om endetiden i Mark 13 (‘Jesu eskatologiske tale’).
  • :: Esra
    • Prest og skriftlærd som spilte en avgjørende rolle etter jødenes tilbakevending fra eksilet i Babylon på 400-tallet f.Kr. Han bekjempet fremmed innflytelse, bl.a. ved å forby ekteskap mellom jøder og ikke-jøder (jf. Esra 10,1ff). (?) Esras bok er oppkalt etter ham, og han er en av hovedpersonene i (?) Nehemjas bok. Esras navn er også knyttet til flere andre skrifter. Viktigst er 1) et apokryft skrift som i norsk oversettelse benevnes 3. Esra (men det går også under andre navn, bl.a. 1. Esdras). Det stammer trolig fra ca. 150 f.Kr. Dette skriftet regnes ikke som kanonisk i den romersk-katolsk kirke, men er bevart i anglikansk tradisjon; 2) et apokalyptisk skrift som gjerne kalles 4. Esra: skrevet mot slutten av det 1. årh. e.Kr. Det er skrevet på bakgrunn av Jerusalems ødeleggelse i år 70.
  • :: Esras bok
    • Del av det (?) kronistiske historieverket og en av de seneste bøkene i GT (4. årh. f.Kr.). Boken forteller om tilbakevendingen fra eksilet og hvordan man gjenopptok offertjenesten og gjenreiste templet (3,1ff). Esra omtales først fra kap. 7; i kap. 9 gjengis hans bønn og syndbekjennelse på vegne av folket.
  • :: esseere
    • En jødisk gruppering som var aktiv fra 2. årh. f.Kr. til 1. årh. e.Kr. De var tidligere primært kjent fra omtale hos Filo og Josefus. (?) Qumranskriftene, funnet 1947–56, stammer trolig fra esseerne. Forskerne regner med at gruppen har blitt etablert av prester som kom i opposisjon til makkabeerne. Deres interesse for templet og prestetjenesten kommer tydelig fram i noen av rullene funnet ved (?) Qumran. Deres leder ble kalt ‘Den rette lærer’ (el. ‘Rettferdighetens lærer’). Ved Qumran har esseerne åpenbart hatt et studiesenter, der mellom 50 og 150 menn levde i et klosterlignende samfunn. Josefus angir deres antall til 4000; det betyr at bare en liten del av dem har bodd i Qumran.
  • :: Ester
    • Hovedpersonen i boken som bærer hennes navn; hun ble også kalt Hadassa (Est 2,7). Boken regnes som en (?) historisk novelle som ble til i ettereksilsk tid, trolig i den østlige (?) diasporaen. Den forteller om hvordan den unge jødiske piken Ester ble gift med perserkongen Xerxes. Hun klarte å avverge (?) Hamans planer om å drepe jødene. Esters bok forteller hvordan (?) purim-festen ble innstiftet (Est 9,20–32).
  • :: ettereksilsk tid
    • Tiden fra jødenes tilbakevending fra eksilet i Babylon i 538 f.Kr. Fra 538 til 332 f.Kr. var Judea under persisk overherredømme. I denne tiden ble templet gjenreist (ca. 520–515); gudstjenesten ble fornyet og Jerusalems murer ble gjenreist (ca. 445). Sentrale personer i denne tiden var Esra og Nehemja. Etter Aleksander den stores erobringer kom Judea en kort tid under makedonsk styre (332–320); deretter under egyptisk og syrisk styre (320–164 f.Kr.) inntil makkabeernes frigjøringskamp.
  • :: Eufrat
    • Den største elven i Midtøsten. I GT også omtalt som Storelven (1 Mos 15,18); regnet som en av paradis-elvene (1 Mos 2,14). Eufrat markerer den nordøstlige grensen for det lovede land og for Salomos rike (1 Kong 4,21–24).
  • :: Eva
    • Ifølge 1 Mos 3,20 navnet på den første kvinne, Adams hustru. I senere jødisk og kristen litteratur blir Evas rolle i syndefallet fremhevet – hun var den som først spiste av den forbudte frukten (jf. 1 Kor 11,3; 1 Tim 2,13f). Andre tekster gjør (?) Adam til den hovedansvarlige (jf. Rom 5,12).
  • :: evangelist
    • 1) Betegnelse brukt på forkynnere i den eldste tid (Apg 21,8; Ef 4,11); 2) tradisjonell betegnelse på forfatterne av de fire evangeliene i NT.
  • :: evangelium
    • godt budskap, kristen betegnelse på det kristne budskap om frelse for den som tror på Jesus Kristus.
  • :: Exodus
    • (gr. utgang) Navn på 2. Mosebok. Hovedinnholdet i denne boken handler om Israelsfolkets utgang av Egypt.