Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

D

:: Damaskus
- Syrias hovedstad, viktig handelsby på hovedveiene mellom Mesopotamia, Egypt og Arabia. Damaskus var alliert med Juda i krigen mot Israel (1 Kong 15,16ff). Paulus’ omvendelse/kallelse fant sted utenfor Damaskus (Apg 9,1ff).
:: Dan
- Gammeltestamentlig person- og stedsnavn. 1) Jakobs eldste sønn med Bilha, Rakels trellkvinne (1 Mos 35,25). En av Israels tolv stamfedre/stammer. Stammen bosatte seg opprinnelig nordøst for Juda; senere dro stammen helt nord til Hermon-fjellet. På den måten kom Dan til å markere Israels nordgrense, jf. uttrykket ‘fra Dan til Be’er-Sjeba’ (Dom 20,1; 1 Sam 3,20). 2) By nord i Israel (Dom 18,29).
:: Daniel
- Hovedperson i boken som bærer hans navn. Fremstilles som en from jøde som var ansatt ved hoffet i Babylon, men som ikke ville gjøre seg ‘uren’ med maten fra kongens bord (Dan 1,8). Han vinner anerkjennelse ved å tyde kongens drømmer (Dan 2; 4–5). Ble kastet i løvehulen fordi han ikke ville tilbe kongens bilde, men ble utfridd (Dan 6).
:: Daniel
- Tillegg til. Den greske versjonen av Daniels bok inneholder tre tillegg som ikke finnes i den hebraiske/arameiske teksten: 1) (? ) Asarjas bønn og De tre menns sang. Tekstene utfyller fortellingen om de tre mennene i ildovnen og følger etter Dan 3,23. 2) Fortellingen om (?) Susanna; tilføyd som kap. 13. 3) (? )Bel og dragen; tilføyd som kap. 14. Tekstene er trolig skrevet i det 2. el. 1. årh. f.Kr. og regnes blant (?) apokryfene.
:: Daniel,Tillegg til
- Den greske versjonen av Daniels bok inneholder tre tillegg som ikke finnes i den hebraiske/arameiske teksten: 1) (? ) Asarjas bønn og De tre menns sang. Tekstene utfyller fortellingen om de tre mennene i ildovnen og følger etter Dan 3,23. 2) Fortellingen om (?) Susanna; tilføyd som kap. 13. 3) (? )Bel og dragen; tilføyd som kap. 14. Tekstene er trolig skrevet i det 2. el. 1. årh. f.Kr. og regnes blant (?) apokryfene.
:: Daniels bok
- Tradisjonelt regnes boken til de profetiske bøker i GT; i (?) Tanak regnes den blant ‘Skriftene’. Forskerne er enige om at den består av to forskjellige deler. Den første delen omfatter kap. 1–6 som er en historisk novelle. Den handler om fire jødiske menn, Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, som gjør tjeneste ved babylonerkongens hoff. Fordi de ikke vil tilbe kongens bilde, blir Daniel kastet i løvehulen, de tre andre i ildovnen. De blir alle reddet (kap. 3 og 6). Denne delen er trolig skrevet på 400-tallet f.Kr. Den andre delen omfatter kap. 7–12 som er en (?) apokalypse. Den inneholder visjoner som stammer fra tiden da (?) makkabeerne gjorde opprør mot (?) Antiokos IV Epifanes. Blant visjonene er den såkalte ‘dyrevisjonen’ i kap. 7 av særlig interesse. Den beskriver fire store verdensriker i form av ulike dyr og Antiokos som hornet på det fjerde dyret. Han blir fordømt og makten overgis til ‘en som var lik en menneskesønn’ (7,13). Hvem det siktes til er usikkert, men det er tale om en som får et evig herredømme av Gud. I Jesu forkynnelse danner denne teksten åpenbart utgangspunktet for hans tale om (?) Menneskesønnen.
:: Dareios
- Konge i Persia 521–486 f.Kr. Gav ordre til at templet i Jerusalem skulle gjenoppbygges (Esra 6).
:: David
- Konge i Israel. Historien om ham finnes primært i 1.–2. Samuelsbok: David var gjeter fra Betlehem, ble salvet til konge av profeten Samuel. Tjenestegjorde hos kong Saul; det oppstod rivalisering mellom dem (1 Sam 18–26). Etter Sauls død ble David konge, først over Juda, senere også over de nordlige stammene (2 Sam 2,4; 5,3). Han seiret over ytre fiender (bl.a. filisterne), gjorde Jerusalem til hovedstad og fikk løfte om et evig kongedømme i Israel (2 Sam 6–7). David fremstilles gjennomgående i et positivt lys, men episoden med (?) Batseba kommer under Guds dom (2 Sam 11–12; 1 Kong 15,5). Flere salmer er tilskrevet David og knyttet til episoder i hans liv (jf. f.eks. Sal 3; 51; 63), men forskerne daterer disse tekstene til lenge etter Davids tid. Løftet til David om et evig kongedømme for hans ætt (2 Sam 7,12–16) er grunnlaget for forventningene om en ny konge fra Davids ætt. På denne bakgrunn kalles også Jesus Davids sønn (jf. Matt 12,23; 21,9).
:: Debora
- Profetinne og dommer i Israel (Dom 4,4ff). Etter seieren mot kanaanerkongen Jabin sang hun det såkalte Deborakvadet (Dom 5).
:: dekalogen
- (gr. ‘ti ord’). De ti bud i Moseloven (2 Mos 20,1–17; 5 Mos 5,6–21).
:: Dekapolis
- (gr. ‘ti byer’). Et forbund av ti hellenistiske byer øst og sørøst for Gennesaret-sjøen. Byene var direkte underlagt den romerske stattholderen i Syria.
:: demon
- vanligvis en betegnelse for en ond ånd som kan påføre mennesker lidelser, sykdom eller ubalanse. Demonutdrivelse kan vi møte både i Det nye testamente (Mat 9,32) og i kirkens historie.
:: Den Hellige Ånd
- betegnelse på den tredje person i guddommen. I Bibelen blir Den hellige Ånd også bl.a. kalt Talsmannen og Sannhetens Ånd. Den Hellige Ånds oppgave er iflg. Bibelen å overbevise mennesker om synd, og å peke på Kristus. Den nicenske trosbekjennelse lærer at Den Hellige Ånd utgår fra Faderen og Sønnen. Selv om vi også fra Det gamle testamente kjenner til at mennesker var utrustet med Den Hellige Ånd, er Ånden først og fremst utøst over den kristne kirke. Ånden kom til kirken på pinsedag (se Apostlenes gjerninger kap. 2). Etter evangelisk-luthersk lære mottar den som blir døpt, Den Hellige Ånd.
:: Deuterojesaja
- Bibelvitenskapelig betegnelse på Jesaja 40–55 (? Jesajaboken).
:: deuterokanonisk
- (?) apokryfene.
:: deuteronomistene
- Forfatterne til 5. Mosebok og det (? ) deuteronomistiske historieverket.
:: deuteronomistiske historieverket, det
- Bibelvitenskapelig betegnelse på 5. Mosebok, Josva, Dommerne, 1.–2. Samuelsbok og 1.–2. Kongebok. Det har fått sitt navn fra (?) Deuteronomium. Verket er preget av en teologi der det legges vekt på at bare Herren skal tilbes, og denne tilbedelse skal finne sted i templet i Jerusalem. Bortføringen av folket i eksil blir forklart som en konsekvens av avgudsdyrkelse. Kongene bedømmes etter deres troskap mot loven og pakten.
:: Deuteronomium
- (lat. ‘den andre lov’; av gr. deuteros ‘annen’ og nomos ‘lov’). Latinsk betegnelse på 5. Mosebok. Navnet har sin bakgrunn i at en rekke lover fra 2.–4. Mosebok, bl.a. (?) dekalogen, blir gjentatt i 5. Mosebok.
:: deuteropaulinsk
- Adj. brukt for å betegne brev som er tillagt Paulus, men som mange forskere mener ikke er skrevet av ham; (?) paulinske brev.
:: diakon
- (lat. diakonos) tjener, i Den norske kirke er diakonene i hovedsak engasjert av kirkens sosiale arbeid, d.e. diakoni.
:: diaspora
- (gr. ‘spredning’). Betegner de jødene som bodde spredt utenfor Israels land; også brukt om området der de bodde. Det gr. ordet forekommer tre ganger i NT; i Joh 7,35 er det oversatt ‘våre landsmenn blant grekerne’. De to øvrige gangene er ordet brukt om de kristne (jf. Jak 1,1; 1 Pet 1,1).
:: disippel
- (lat. elev, jfr. nynorsk: læresvein) vanlig betegnelse. I Bibelen særlig brukt på kretsen omkring Jesus. Jesus valgte seg 12 disipler som stod ham spesielt nær og som på en særlig måte var gjenstand for hans oppmerksomhet og undervisning.
  De tolv disiplene var Simon Peter, hans bror Andreas, brødrene Jakob og Johannes (også kalt Sebedeus-sønnene), Jakob sønn av Alfeus, tolleren Matteus (også kalt Levi), Natanael (også kalt Bartolomeus), Filip, Tomas, Taddeus (også kalt Judas sønn av Jakob), Simon seloten (også kalt Simon Kananeus), og Judas Iskariot (han som forrådte Jesus).
:: djevelen
- (gr. diabolos) Guds motstander, også benevnt som Satan, fienden, fristeren. Djevelens opphav kan en vanskelig si noe sikkert om, og det fremstår som ett av troens paradokser at den allmektige Gud kan tillatte Den ondes eksistens. Ifølge kristendommen ble imidlertid djevelen overvunnet da Jesus døde og stod opp. Denne seieren blir endelig ved Jesu gjenkomst. Fortapelsen, eller helvete, er det sted Gud har forberedt for Djevelen og hans engler.
:: dogme
- læresetning.
:: dommedag
- den dag da Gud vil holde dom over verden. Tanken om dommedag finnes i flere religioner. I kristendommen er dommedag en gledens dag for alle som blir frelst, men en forferdelig dag for dem som har avvist Jesus som Frelser.
:: dommere
- Betegnelse på Israelsfolkets militære og religiøse ledere i tiden etter Josva og før den første kongen (Dom 2,16ff); jf. Dommernes bok.
:: Dommernes bok
- En del av det (?) deuteronomistiske historieverket; forteller om den tiden da dommerne styrte i Israel.
:: dualisme
- en oppfatning om at det i tilværelsen ligger to motstridende prinsipper. Vi finner det i kinesisk religion (yin og yang), men også i de monoteistiske religioner (Gud-djevel, godt-ondt, lys-mørke osv.). Enkelte dualister vi se på verden som en arena der disse to prinsipper har stått mot hverandre fra evighet av, andre vil betrakte det ene prinsipp (det gode, eller det lyse) som det primære prinsipp, mens det onde er av sekundær karakter.
  Innenfor kristendommen møter vi dualismen ikke minst i gresk tenkning, "gnostisismen", og den første kristne kirke førte en aktiv kamp mot denne tenkningen der bl.a. det åndelige ble satt i motsetning til det legemlige, og det mørke prinsipp ble ansvarliggjort for skapelsen. Frelsen innen denne retningen kunne uttrykkes som åndens eller sjelens frigjøring fra legemets fengsel. Dette står sterkt i strid med Bibelen som understreker en legemlig oppstandelse, og at menneske som helhet (ånd, sjel og legeme) er skapt av Gud.
:: Dødehavet
- Innsjøen som elven Jordan renner ut i. I GT bl.a. kalt Saltsjøen (jf. 1 Mos 14,3).
:: Dødehavsrullene
- håndskrifter som ble funnet ved Qumran (ved Dødehavet) i årene 1947-48. Håndskriftene hadde ligger gjemt i nærmere 2000 år, og tilhørte en jødisk sekt kalt eseerne. Noen mener at blant annet døperen Johannes kan ha hatt en viss kontakt med eseerbevegelsen. Blant Dødehavsrullene finner en også gammeltestamentlige tekster (bl.a. en komplett utgave av profeten Jesaja nær opptil slik vi kjenner den i dag). I Jerusalem finnes et eget museum som viser frem håndskrifter og annet fra utgravninger og funn ved Qumran.
:: dødsriket
- (hebr. sjeol; gr. Hades). De dødes oppholdssted (1 Mos 37,35; Job 30,23; Luk 16,23). I GT fremstilt som et land i mørke; derfra kan ingen vende tilbake (Job 7,9; 17,13). Selv om man visste at Gud hadde makt til å føre mennesker opp fra dødsriket (1 Sam 2,6), er troen på de dødes oppstandelse bevitnet først i senere deler av GT (Jes 26,19; Dan 12,2). Denne troen var vanlig blant jødene på Jesu tid (? saddukeerne representerte et unntak), og et sentralt punkt i den kristne tro (jf. 1 Kor 15; Rom 6,5).
:: dåp
- religiøs seremoni som består i neddykking eller overøsing av vann. En kan finne renselsesseremonier i mange religioner, der en gjennom bad eller vasking renses fra moralsk eller kultisk urenhet.
  I kristendommen er dåpen et sakrament (synlig tegn på Guds usynlige nåde). Jesus døpte ikke, men han innstiftet den kristne dåp (se Matt. 28,18-20). Det er stor forskjell mellom de ulike trossamfunn hva slags betydning som legges i dåpen. Noen betrakter det som en bekjennelseshandling for den troende, andre ser på dåpen som inngangsporten til livet med Gud ved at den renser for synd og gir troen i hjertet.

Kirkeleksikon fra A til Å

D

nyheter fra kirken.no

45 biskoper til Lofoten

75,8 prosent er kirkemedlemmer

Fra konflikt til fellesskap

Festskrift til Tore Kopperud

- Vi må nytte stemma vi har fått

Navigation

Det ble fire kirkealternativ

Færre døpt og konfirmert