Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Kirkeleksikon fra A til Å

Kirkeleksikonet omfatter blant annet navn og begreper knyttet til Bibelen. Det meste av det stoffet er etter avtale hentet fra Den store familiebibelen, Bind 2 (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003).
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V Ø Å

A

  • :: abba
    • (arameisk, ‘far’). Betegnelse som Jesus brukte på Gud (Mark 14,36). Ble tatt i bruk også av de første kristne på gresk språkområde (jf. Rom 8,15).
  • :: Abel
    • sønn av Adam, som ble drept av sin bror Kain.
  • :: Abraham
    • patriark både i jødisk, kristen og islamsk tradisjon. Det gamle testamente betrakter Abraham som Israelsfolkets stamfar. 1. Mosebok 12ff.
  • :: Absalom
    • Davids tredje sønn (2 Sam 3,3). Fikk i stand en sammensvergelse mot sin far og lot seg utrope til konge. David måtte flykte. Hans hærfører Joab tok livet av Absalom – mot Davids vilje (2 Sam 15–18).
  • :: absolusjon
    • et begrep som brukes om det å tilsi et menneske syndenes forlatelse.
  • :: Acta
    • Apostlenes gjerninger, Det nye testamentets femte bok. Boken omhandler utbredelsen av evangeliet like etter Jesu død.


  • :: Adam
    • Det første menneske iflg. Bibelen. 1. Mosebok 1ff.
  • :: adiafora
    • mellomspørsmål. Et begrep som er blitt brukt i den etiske debatt omkring problemstillinger som enten betraktes som likegyldige, eller omhandler saksområder som Bibelen ikke uttaler seg om, f.eks. dans, kortspill, alkohol og tobakk.
  • :: advent
    • (lat. komme) En forberedelsestid på fire uker før jul. Adventstiden er preget av forberedelse og forventning
  • :: adventister
    • se oversikten over Kristne kirkesamfunn.
  • :: agape
    • (gr. kjærlighet) Brukes i Bibelen om Guds kjærlighet og den kristne nestekjærlighet. Agape er den uselviske kjærlighet.
  • :: agnostisisme
    • (av agnosis - ikke-innsikt) et filosofisk standpunkt som går ut på at en med menneskets begrensede evne og erfaring ikke med sikkerhet kan vite det som går utover denne begrensning. Agnostisisme er forskjellig fra ateisme. Ateisten vil si at Gud ikke finnes. Agnostikeren vil si at det kan ikke vi som begrensede mennesker si noe sikkert om.
  • :: Agnus Dei
    • (lat.), "Guds lam", navn på Jesus og forkortelse for Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis, en kombinasjon av Joh 1,29 og Matt 9,27 som betyr O du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. Nattverdsbønn.
  • :: agrafa
    • (gr. ‘uskrevne’). Betegnelse på ord som tilskrives Jesus, men som ikke finnes i de fire kanoniske evangelier. Slike ord finnes bl.a. Apg 20,35; 1 Tess 4,15, i (?) Tomasevangeliet og i sitater hos kirkefedrene. Ordenes autentisitet er omstridt, men noen kan være ekte.
  • :: Akab
    • Konge i Israel (Nordriket) 871–852 f.Kr. Han ble sterkt kritisert av profeten Elia for sin ondskap og avgudsdyrkelse (jf. 1 Kong 17–18)
  • :: Akas
    • Konge i Juda/Sørriket 741–725 f.Kr. Ble beleiret av arameerkongen Resin og Nordrikets konge Pekah; Akas søkte da hjelp hos assyrerkongen. Profeten Jesaja formante ham til å holde seg i ro og stole på Herren (2 Kong 16,1ff; Jes 7,1ff).
  • :: Akvilas
    • En jødekristen fra Pontos. Han og hans kone Priska/Priskilla var nære medarbeidere av Paulus. Var bosatt i Roma, men ble fordrevet derfra under keiser (?) Claudius; bodde en tid i Korint og Efesos før de vendte tilbake til Roma. Deres hjem var samlingssted for en husmenighet (Apg 18,2f.18; Rom 16,3; 1 Kor 16,19).
  • :: Aleksandria
    • Egypts hovedstad og viktig havneby. Nevnt i NT som den byen Apollos kom fra (Apg 18,24). Det var stor skipstrafikk mellom Aleksandria og Roma; mesteparten av kornet til hovedstaden kom fra Egypt. Paulus dro til Roma om bord på et slikt fartøy lastet med korn (Apg 27,6.38).
  • :: Allah
    • Brukes som benevnelse på Gud i Islam.
  • :: allehelgensdag
    • I Den norske kirke er denne høytiden lagt til første søndag i november. Allehelgensdag er i den kristne kirke en minnefest for alle dem som er gått foran (helgner, martyrer, familiemedlemmer). Allehelgensdag er imidlertid ikke en "alle dødes dag", men en dag for dem som lever.
  • :: aller helligste, Det
    • Det innerste rommet i (->) møteteltet og senere i (->) templet i Jerusalem. Der stod kisten med lovtavlene (-> paktkisten). Dette rommet var atskilt fra ‘det hellige’ med et forheng (2 Mos 26,23; 1 Kong 6,19; jf. Matt 27,51). Bare øverstepresten hadde adgang til det aller helligste.
  • :: alter
    • i mange religioner er alteret et offersted der en bringer sine gaver til sine guder. I den lutherske kirke er alter benevnelsen på det bord presten vanligvis står ved når han leder gudstjenesten og forretter nattverden. I luthersk tradisjon er det ingen forbindelse mellom offer til Gud og alteret. Det endegyldige offer til Gud ble gitt da Kristus døde.
  • :: Amen
    • (hebr. «det står fast»), liturgisk avslutningsformel (Se f.eks. Salme 41,14), som benyttes til å avslutte eller stadfeste en bønn eller lovprisning. Jesus brukte ofte begrepet til innledning når han skulle si noe (gr. amen, amen... I vår bibel oversatt med «Sannelig, sannelig, jeg sier dere»).
  • :: Amos
    • 1) En av de tolv små profetene i (->) Tolvprofetboken. Opphavsmannen sies å være en gjeter fra Tekoa i Juda, virksom i Nordriket, ca. 760 f.Kr. Han opptrådte i templet i (->) Betel og kom i konflikt med Amasja, presten der (7,10–17). Han kom med domsord både mot nabofolkene og mot Israel, bl.a. pga. sosial urett (2,4ff; 8,4ff). Profetien om gjenreisningen av ‘Davids falne hytte’ (9,11ff) synes å stamme fra tiden etter Jerusalems fall; den er i så fall et senere tillegg til boken. 2) Far til profeten Jesaja (jf. Jes 1,1).
  • :: anabaptister
    • gjendøpere. En betegnelse som ble brukt på de mest radikale retninger i reformasjonstiden.
  • :: Ananias
    • Bibelsk mannsnavn. Tre personer med dette navnet nevnes i Apostlenes gjerninger: 1) Et medlem av menigheten i Jerusalem som holdt unna penger han hadde fått for salget av en eiendom (Apg 5,1ff). 2) En jødekristen i Damaskus som ba for Paulus slik at han fikk synet tilbake etter dennes visjon utenfor byen (Apg 9,10ff). 3) Øversteprest som er aktiv under rettsaken mot Paulus (Apg 23,2).
  • :: Andreas
    • En av Jesu tolv disipler/apostler (-> apostel). Bror av Simon Peter. Ifølge legenden ble Andreas korsfestet på et X-formet kors.
  • :: anglikanske kirke
    • se oversikten over Kristne kirkesamfunn.
  • :: annihilasjon
    • tilintetgjørelse (se apokatastasis)
  • :: antikrist
    • (‘mot-Kristus’). Begrep brukt om vranglærere i 1. og 2. Johannesbrev (1 Joh 2,18.22; 2 Joh 7), forbundet med endetiden. Ordet brukes mer generelt om en personifikasjon av alle Kristus-fiendtlige krefter. Ofte forbundet med ‘dyret’ i Åp 13; jf. også omtalen av ‘Den Lovløse’ i 2 Tess 2,3.
  • :: Antiokia
    • 1) By i Syria. Fra 64 f.Kr. hovedstad i den romerske provinsen Syria. Den tredje største byen i Romerriket; den hadde en stor jødisk befolkning. Byen spilte en viktig rolle i urkristendommens historie. Det ble tidlig dannet en kristen menighet der, til å begynne med bestående bare av jødekristne, etter hvert også av hedningekristne. Det var her de Jesus-troende først ble kalt kristne (Apg 11,19–26). Byen ble også utgangspunkt for Paulus’ misjonsreiser (Apg 13,1ff), og det var her Peter og Paulus kom i konflikt (Gal 2,11ff). 2) By i Pisidia i Lilleasia. Menigheten der ble grunnlagt av Paulus under hans første misjonsreise (Apg 13,14ff).
  • :: Antiokos IV Epifanes
    • Konge i Syria 175–164 f.Kr. Nektet jødene å praktisere sin tradisjonelle gudsdyrkelse. I 167 f.Kr. satte han opp et avgudsalter til Zevs (‘den ødeleggende styggedom’) i Jerusalems tempel (jf. Matt 24,15). (?) Makkabeerbøkene forteller om disse begivenhetene og motstanden fra lovtro jøder. Dan 7–12 reflekterer trolig også disse hendelsene (-> Daniels bok).
  • :: apokalypse
    • (gr., ‘åpenbaring’), litterær sjanger i GT og NT. Inneholder åpenbaringer formidlet av et himmelsk vesen (engel) gjennom visjoner el. drømmer til en menneskelig mottaker. Det som åpenbares, er ting som ellers er skjult, først og fremst kunnskap om den himmelske verden og om fremtiden. De fleste apokalypser er skrevet under pseudonym, normalt i navnet til en kjent bibelsk person. Bibelen inneholder to apokalypser: Daniel 7–12 (-> Daniels bok) og (->) Johannes’ åpenbaring (som ofte omtales som ‘Apokalypsen’). Fra tidlig kristen tid finnes også en apokalypse som kalles ‘Hyrden’ av Hermas (-> apostoliske fedre, de).
  • :: apokatastasis
    • gjenopprettelse. Innenfor teologien tales det både om en annihilasjonslære og en apokatastasislære. Annihilasjonslæren går ut på at de som ikke blir frelst, blir tilintetgjort. Apokatastasislæren går ut på at en gjenopprettelse av urtilstanden der Gud igjen blir alt i alle. I motsetning til begge disse teoriene, står læren om den dobbelte utgang; frelse og fortapelse. Fortapelsen er her ikke tilintetgjørelse, men en evig tilstand borte fra Guds kjærlighet.
  • :: apokryfene
    • 1) Gammeltestamentlige apokryfer. Navn på bøker som ikke finnes i den jødiske (->) Tanak, men som finnes i (->) Septuaginta. Det dreier seg bl.a. om flg. bøker: Tobit, Judit, Den greske Ester-boken, 1.–2. Makkabeerbok, Visdommens bok, Sirak, Baruk (med Jeremias brev) og Tillegg til Daniels bok. Disse finnes i romersk-katolske bibler og omtales som deuterokanoniske. I gresk-ortodokse kirker regner man også med Manasses bønn, Salme 151 og 3. (evt. også 4.) Makkabeerbok. I luthersk tradisjon regnes ikke apokryfene som kanoniske. Luther plasserte dem mellom GT og NT i sin bibeloversettelse og omtalte dem som ‘bøker som ikke kan anses likestilt med Den Hellige Skrift, men som likevel er nyttige og gode å lese’. 2) Begrepet apokryfer brukes også om en del skrifter fra de første århundrer e.Kr. og utover i middelalderen; disse kalles gjerne for ‘nytestamentlige apokryfer’. Dette er ingen klart avgrensbar gruppe skrifter. Blant disse skriftene finner vi f.eks. Tomasevangeliet, Jakobs forevangelium, Petersevangeliet, Nikodemusevangeliet, Johannesaktene og Paulusaktene. De fleste av disse tekstene er sene og inneholder ikke historisk troverdig informasjon om Jesus og apostlene. (->) Tomasevangeliet er et mulig unntak.
  • :: apokryfiske bøker
    • skrifter som er tatt med i den greske oversettelsen av Det gamle testamente, men ikke i den hebraiske. Den alminnelige norske bibel har ikke med apokryfene.
  • :: Apollos
    • Jødekristen fra Aleksandria. Aktiv i misjonsarbeid i Efesos og Korint (Apg 18,24; 19,1). Enkelte i Korint foretrakk ham fremfor Paulus (1 Kor 1,12; 3,4ff).
  • :: apostel
    • utsending. Vanligvis en betegnelse på utsendinger med spesiell autoritet fra sin herre. I Det nye testamente brukes begrepet vanligvis om Jesu 12 disipler og om apostelen Paulus.
  • :: apostelmøtet
    • Tradisjonell betegnelse på det møtet som fant sted i Jerusalem ca. år 49 der man drøftet om hedningene måtte bli omskåret for å bli frelst. Noen hadde hevdet dette synspunktet i Antiokia, men både apostlene i Jerusalem og Paulus var enige om å avvise dette kravet (se Apg 15,1ff; Gal 2,1ff).
  • :: Apostlenes gjerninger
    • Historieverk i NT. Etter tradisjonen skrevet av legen Lukas, Paulus’ medarbeider (jf. Kol 4,14). Deler av boken er skrevet i 1. person flertall (-> Lukas), en indikasjon på at forfatteren har vært med på deler av det han beretter om. Boken er trolig skrevet ca. 80–90; fremstillingen avsluttes imidlertid med Paulus’ fangenskap i Roma ca. år 60. Apostlenes gjerninger fremstår som en historisk fremstilling med et teologisk anliggende. Den gir ingen fullstendig fremstilling av den eldste kirkes historie, men følger evangeliets vei fra Jerusalem til Roma (jf. det geografiske aspektet i 1,8). Lukas ønsker å skrive en fortsettelse av den bibelske historie og vise hvordan Gud oppfyller sine løfter. I kap. 2 fortelles det om utgytelsen av Ånden på pinsedag (forstått som en oppfyllelse av profetien i Joel 3; -> pinse) – en forutsetning for apostlenes misjonsvirksomhet. Deretter berettes det om hvordan evangeliet forkynnes i Jerusalem og Judea, videre i Samaria, og etter hvert i fjernere områder. På den måten blir evangeliet også forkynt for hedninger og man får diskusjonen om hva som skal til for at de kan innlemmes i Guds folk (kap. 15; -> apostelmøtet). Siste del av boken (kap. 13–28) dreier seg om apostelen Paulus’ misjonsvirksomhet, hans arrestasjon og fangenskap.
  • :: apostolisk suksesjon
    • et begrep som brukes i forbindelse med ordinasjon av prester. I regelen er det bare biskoper som kan ordinere, og apostolisk suksesjon forutsetter at det er en ubrutt rekke av biskoper som har blitt ordinert helt tilbake til Jesu apostler. Den norske kirke kan ikke gjøre krav på at den har apostolisk suksesjon, men både den katolske, den ortodokse og den anglikanske kirke gjør krav på denne.
  • :: apostolisk trosbekjennelse
  • :: apostoliske fedre, de
    • Betegnelse på en gruppe forfattere man antok hadde stått i direkte kontakt med apostlene el. deres disipler. Disse forfatteres skrifter utgjør de eldste kristne skrifter etter NT. Tradisjonelt omfatter de Didache (‘De tolv apostlers lære’; ca. 70–90), 1. Klemensbrev (år 96), 2. Klemensbrev (en preken fra ca. 100), Ignatiusbrevene (ca. 110), Polykarps brev (ca. 115), Barnabas’ brev (ca. 130), Hermas’ ‘Hyrden’ (en apokalypse fra ca. 140), Polykarps martyrium (ca. 155–160) og ‘Til Diognet’ (150–200).
  • :: arameere
    • Semittisk folkegruppe som opprinnelig bodde i Nord-Mesopotamia. Etablerte flere mindre kongeriker rundt Damaskus. Jakob var i slekt med arameere (1 Mos 28,1f); av den grunn kunne israelittene benevne sin stamfar som en ‘omflakkende arameer’ (5 Mos 26,5). I kongetiden var det ofte strid mellom israelittene og arameerne (jf. f.eks. 2 Sam 8,5ff).
  • :: arameisk
    • Semittisk språk i bruk i gammel- og nytestamentlig tid. Deler av Daniel er skrevet på arameisk. Det var trolig dette språket man talte på Jesu tid. ‘Mammon’ er et eksempel på et arameisk ord som er bevart i evangeliene (Matt 6,24). Se også (->) Marana ta.
  • :: Areopagos
    • (gr. Areios pagos = ‘Ares’ høyde’). En høyde i oldtidens Aten, nedenfor Akropolis. Også navnet på en domstol som kom sammen på denne høyden. Apg 17,22–31 gjengir en tale som Paulus holdt på denne høyden/for denne domstolen.
  • :: ark
    • brukt om Noahs ark, den båt som Noah bygget da Herren Gud reddet ham, hans familie og to dyr av hvert slag fra en stor flom; og om paktens ark, kisten som inneholdt lovtavlene med de ti bud som Gud gav til Moses.
  • :: Aron
    • Bror av Moses, en levitt (2 Mos 4,14). Han opptrer sammen med Moses i fortellingene om israelittenes utferd fra Egypt (2 Mos 5–12). Han og hans ætt blir innsatt som prester; selv blir han den første øversteprest i Israel (2 Mos 28,1ff).
  • :: Artemis
    • Gresk jaktgudinne (= romernes Diana), også gudinne for fødende kvinner. Et stort Artemis-tempel var reist i Efesos. Paulus’ misjonsvirksomhet i byen kom i konflikt med Artemis-dyrkelsen (Apg 19,24ff).
  • :: arvesynd
    • Bibelen og bekjennelsen lærer at alle mennesker som er født etter syndefallet, er født med ryggen til Gud, dvs. de er født som syndere. Ifølge læren om arvesynden er ikke mennesket født inn i verden som nøytralt, men står Gud imot og har derfor behov for frelse.
  • :: Asa
    • Konge i Juda/Sørriket 908–896 f.Kr. Omtalt i 1 Kong 15,9–24.
  • :: Asarja
    • Mange personer i GT har dette navnet. Den viktigste av dem var konge i Juda/ Sørriket 787–736 f.Kr. Ofte kalt Ussia.
  • :: Asarjas bønn
    • Tillegg til (->) Daniels bok i Septuaginta; regnes til (->) apokryfene. Teksten knytter til fortellingen om de tre jødene Hananja, Misjael og Asarja (også kalt Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego) som ble kastet i ildovnen (Dan 3; jf. 1,6f). Asarjas bønn har form av en syndsbekjennelse som fremsies når de tre er i ildovnen.
  • :: Asjdod
    • By på den sørlige kystsletten ut mot Middelhavet, mellom Gasa og Jaffa. En av de fem store filisterbyene. Da filisterne tok paktkisten, førte de den til Asjdod og plasserte den i Dagons tempel (1 Sam 5,1ff). Mange profetiske domsord var rettet mot byen (jf. Am 1,8; Sef 2,4).
  • :: Asjer
    • 1) Sønn av Jakob og Silpa, Leas trellkvinne (1 Mos 35,26). En av Israels stamfedre/stammer. 2) Asjers stammeområde, mellom Karmel og Libanon.
  • :: askese
    • eg. trening. I religiøs forstand er askesen preget av disiplinering av kropp og vilje f.eks. ved avholdelse fra mat, drikke, seksuell aktivitet eller fellesskap med andre mennesker. Askesen kan også innebære direkte selvplaging. I kristendommen er askesen mest tydelig i fasten (avholdelse fra mat) og gjennom fattigdomsideal (eks. klosterlivet).
  • :: Assyria
    • Oldtidsrike på begge sider av Tigris, i nord og øst begrenset av Armenias og Kurdistans fjell, i sør av Babylonia og i vest av Eufrat. Assyria ble en stormakt under Tiglat-Pileser III (746–727 f.Kr.) da han erobret Babylon i 729 f.Kr. På 600-tallet f.Kr. hadde assyrerne erobret områdene sør til Den persiske bukt, vest til Middelhavet, inklusiv Egypt. Hovedstaden Ninive ble i 612 f.Kr. erobret av babylonerne og mederne; dette markerer assyrerrikets undergang. Assyrerne gjennomførte mange felttog mot bl.a. Israel på 730–720-tallet f.Kr. Som et resultat av dette falt hovedstaden Samaria i 722 f.Kr. (2 Kong 17,1ff). Det markerte slutten på Nordriket.
  • :: Astarte
    • Kanaaneisk fruktbarhetsgudinne (svarende til grekernes Afrodite). Kong Salomo ble anklaget for å tilbe henne (1 Kong 11,5). Også omtalt om Himmeldronningen (Jer 7,18).
  • :: astrologi
    • lære om at forholdet mellom himmellegemene har innflytelse på menneskers liv.
  • :: ateisme
    • en oppfatning om at Gud ikke eksisterer (se også agnostisisme).
  • :: Aten
    • By i Hellas. Hadde liten politisk betydning i nytestamentlig tid, men var fortsatt et viktig sentrum for kultur og filosofi. Paulus besøkte byen under sin andre misjonsreise, og holdt der sin berømte tale på Areopagos (Apg 17). Det fortelles at noen kom til tro, men NT har ingen vitnesbyrd om en kristen menighet i byen.
  • :: athanasianske trosbekjennelse
    • se avsnittet om Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.
  • :: augsburgske konfesjon
    • den augsburgske bekjennelse (lat. Confessio Augustana). Se avsnittet om Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.
  • :: Ave Maria
    • (lat. ‘vær hilset, Maria’). Vulgatas gjengivelse av de første ordene i engelens hilsen til Maria da hun fikk beskjed om at hun skulle føde Guds sønn (Luk 1,38).