Biskopene mener et slikt tiltak i praksis vil fungere som fosterdiagnostikk, og føre til at flere velger bort fostre med Downs syndrom. Ut fra et kristent menneskesyn vil Bispemøtet understreke alle menneskers likeverd uansett utviklings- og funksjonsnivå. På dette grunnlag går Bispemøtet mot et offentlig tilbud om tidlig ultralyd for alle.

Dette kommer fram i en uttalelse fra Bispemøtet i Oslo 13.-17. februar.

Bispemøtet viser til Bioteknologinemndas uttalelse som slår fast at det ikke er påvist noen klar helsegevinst for foster og mor ved rutinemessig tidlig ultralyd.

- Det er derfor ingen grunn til å bruke store ressurser på å etablere et offentlig tilbud om tidlig ultralyd av hensyn til svangerskapsomsorgen, uttaler biskopene.

Bispemøtes uttalelse peker på at menneskeverdet er en grunnleggende verdi og at menneskelivet må vernes i alle livsfaser, fra unnfangelse til død:

- Alle mennesker har det samme verd, uansett utviklingstrinn og egenskaper. Å innføre en rutinemessig undersøkelse som vil føre til at flere velger bort fostre med Downs syndrom, reiser spørsmålet om hvordan samfunnet stiller seg til menneskeverdet for disse. En slik situasjon vil kunne føre til et større press på de berørte foreldre om å velge abort. I tillegg sendes det negative signaler til dem som selv har Downs syndrom. I et lengre perspektiv vil en slik praksis også kunne ha en negativ effekt på samfunnets syn på funksjonsnedsettelse og føre til holdninger som problematiserer menneskeverdet for enkelte grupper, utaler Bispemøtet.

Biskopene mener det er problematisk at noen velger tidlig ultralyd på privat basis. Men de understreker at det er ikke et argument for at en slik undersøkelse blir et rettighetsfestet tilbud.

> Bispemøtets uttalelse om tidlig ultralyd

Retur av asylsøkere uten oppholdstillatelse

Under overskriften Troverdighet og medmenneskelighet uttaler Bispemøtet seg også om myndighetenes håndtering av asyl- og retursaker.

- Den norske kirkes bispemøte mener det er humanitært uakseptabelt å returnere barn som faktisk har bodd i Norge i flere år slik den inngått returavtalen med Etiopia ser ut til å åpne for. Samtidig ber Bispemøtet om at Norge må avstå fra å inngå returavtaler med totalitære diktaturer, heter det i uttalelsen.

I konvertittsaker forventer Bispemøtet at utlendingsmyndighetene i langt større grad gir religiøse institusjoner en faglig rolle. Bispemøtet støtter for øvrig kravet om å gi papirløse arbeidstillatelse.  For Bispemøtet dreier dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet i vårt samfunn.

Biskopene mottar mange henvendelser fra fortvilte mennesker, menigheter og lokalsamfunn om norske myndigheters håndheving av utlendingsloven og de humanitære konsekvensene denne får for sårbare grupper. I sin uttalelse oppfordrer biskopene regjeringen til å revurdere sine politiske signaler ved praktiseringen av utlendingsloven på en rekke punkter.

> Bispemøtets uttalelse Trovedighet og menneskelighet

Om kirkelig medvirkning ved askespredning

Bispemøtet er av Kirkerådet bedt om å gi en læremessig vurdering av spørsmålet om Den norske kirkes medvirkning ved askespredning før Kirkemøtets endelige beslutning i april i år.

Den nye gravferdsloven regulerer ikke spørsmålet om Den norske kirkes medvirkning ved askespredning. Dette gjør det nødvendig for Den norske kirke å utvikle sine egne regler om dette.

Bispemøtet mener at det ikke er læremessig grunnlag for å avvise kirkelig gravferd som etterfølges av askespredning. Det er heller ikke læremessig nødvendig å avvise kirkelig medvirkning ved selve askespredningen.

I Bispemøtets vedtak heter det:
- Det er ulike oppfatninger i Bispemøtet om hvorvidt askespredning som symbolhandling formidler forestillinger som gjør at kirkelig medvirkning ved en slik handling ikke er ønsket. Bispemøtet er samlet av den oppfatning at prester og andre kirkelige ansatte kan reservere seg mot å delta i askespredning og eventuelt gravferden forut for denne.

> Bispemøtets uttalelse om kirkelig medvirkning ved askespredning

Tilslutning til dokument om vern av hellige steder

Biskopene i Den norske kirke har fått seg forelagt Universal Code on Holy Sites fra organisasjonen En verden i dialog, og gir sin tilslutning til denne. Dette handler om å slutte seg til felles retningslinjer for å beskytte hellige steder i verden (Universal Code on Holy Sites). Universal Code on Holy Sites er utviklet fordi hellige steder er arenaer for konflikt i mange steder i verden i dag.

Uttalelser fra Bispemøtet 13.-17. februar 2012

> Tidlig ultralyd
> Håndtering av asyl- og retursaker
> Kirkelig medvirkning til askespredning
> Hellige steder