Unge spør

Er vi bra nok for Gud? Det er mange som forteller oss hvordan vi bør eller kan være. Noe av dette er bra, og noe av det er ikke fullt så bra. Det å være skapt i Guds bilde er det aller beste. Her ligger en kjærlighet som ikke har noen ende. Vi er skapt akkurat sånn som Gud vil ha oss. Det kan være vanskelig å leve som om det er sant. For vi er mer vant til å måtte fortjene god oppmerksomhet. Vi vet at en relasjon alltid krever noe tilbake, og dette kan gjøre oss litt redde for å ikke strekke til. Som kristne tror vi at vi er elsket og likt av Gud. Hans kjærlighet er ikke vinglete eller avhengig av hvordan vi har det, hva vi tenker eller hva vi gjør. Gud vet at vi kan gjøre feil og at vi trenger både tålmodighet, tilgivelse og raushet. I Bibelen står det at Gud har elsket oss først. Før vi elsker han tilbake. Alt det vakre og rare som er oss mennesker, er det flotteste Gud vet.

Når vi ser oss selv slik Gud ser oss, ønsker vi også å se på andre med det samme blikket. Siden Gud elsker oss, skal vi og kan vi elske hverandre. I Bibelen står det faktisk at vi skylder å elske hverandre. Vi er skapt i og til kjærlighet. Det er en god måte å møte verden på. Alle vi møter er mennesker vi er knyttet sammen med. Spørsmålet er ikke bare om Gud liker meg. Spørsmålet er også hvordan kan jeg hjelpe folk å se seg selv med Guds blikk.

Hvor himmelen er rent fysisk, er ikke så lett for oss mennesker å besvare. Det er nok riktigere å si at det er en betegnelse på det stedet Gud er - enn å tenke at man skal kunne peke på et konkret sted. Og slik har himmelen blitt en betegnelse på det stedet vi håper å komme etter livet her på jorda.

Selv om vi er vant til å si at vi skal til himmelen, sier Bibelen for det meste at vi ikke skal dit! Den sier at Gud heller skal skape en ny jord til oss hvor alt blir slik det en gang var tenkt.

Og da er vi også ved kjernen: nemlig at vi en dag skal få ha et fullkomment fellesskap med Gud. Da skal den sorg og smerte vi måtte oppleve her på jorda, bli borte.

Johannes, en av disiplene, fikk se inn i himmelen en gang. Dette er slik han beskriver det:

«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.» (Joh. Åp 21, 3-4)

Det er nok mye vi ikke helt vet om hvordan himmelen blir. Men alt tyder på at det er et sted å glede seg til. Et sted å lengte etter.

Sterke følelser, inkludert sinne, får vi først og fremst for dem som betyr mye for oss. De aller nærmest oss er de vi lettest blir sinte på. Er det derfor så farlig om Gud skulle være sint på oss av og til?

Men Guds sinne handler ikke nødvendigvis om meg. Guds sinne ser ut til å dukke opp når et helt system eller et helt folk er skikkelig råttent. Han er ikke sint fordi han ikke liker deg eller meg. Tvert imot. Når Gud er sint, er det fordi noe eller noen vil skade skaperverket hans og gjøre noe vondt mot hans skapninger. Det betyr ikke at Gud ikke er glad i dem han er sint på. Han er sint fordi han ikke kan være likegyldig.

Gud bryr seg, og derfor forteller Bibelen oss historier om hvordan det av og til koker under "topplokket", og Gud setter i gang prosesser for å endre det som er galt og vondt. Kanskje kan vi se på Guds sinne som sterkt engasjement for oss?

Å be er å ville Gud noe. Det er å bruke tid med Gud. I Bibelen står det om bønn. Det står at Gud ønsker at vi skal be, og det står at han hører oss når vi ber. Og det som er så bra, er at det ikke finnes noen fasit eller regler på hvordan vi må be. Noen liker å ha det helt stille rundt seg. Det kan være godt med stillhet. Av og til kan det vær enklere å finne roen og fokuset da. Andre ganger virker ikke stillheten så tiltrekkende. Da trenger en kanskje bare noen ord med Gud på vei til skolen, på bussen, mens en trener, leser - ja, hvor som helst. Noen ganger er det fint å be sammen med andre, dele noe av det en tenker på sammen med både Gud og venner, og kanskje også bli bedt for. Tro at av og til kan vi bære hverandre litt i bønn. Av og til kan andres bønner også være gode. At det finnes noen andre som har skrevet bønner som en kan kjenne seg igjen i. I Bibelen står Fadervår, som er bønnen Jesus lærte oss å be, og som blir bedt av kristne over hele verden.

Vi tror at ved å bruke tid sammen med Gud, blir vi bedre kjent med han og hva han vil for oss. Det finnes utallige måter å være sammen med Gud på. Ingen av dem er bedre enn andre. Poenget er å dele tankene, følelsene, drømmene, det gode i livet og det vanskelige i livet med Gud. Det er ikke viktig hvordan du ber, men det er viktig å be!

Hvordan kan jeg vite og høre at Gud snakker til meg? Gud har sagt at han hører oss. Han har også sagt at han svarer. Han har ikke sagt at han alltid vil svare sånn som vi ønsker. Heller ikke at han svarer med en gang eller at svaret kommer som lyn fra klar, blå himmel. Gud svarer på mange måter. Ved å gi oss fred eller nødvendig uro i hjertet, gjennom et annet menneske eller ved bibellesing.

Gud får aldri nok av oss. Han vil alltid nærmere. Gud er nysgjerrig på oss. Derfor oppfordrer han oss til fortrolighet. Det er som med andre relasjoner. Pappa er fortsatt pappa selv om jeg ikke prater med han hele tiden, men vi får det bedre sammen hvis pappa vet hva jeg tenker på, hva jeg trenger, hva jeg driver på med og hva jeg drømmer om. Da blir relasjonen nærere og får mer plass. Gud ønsker plass i livene våre. Når vi gir han plass og lytter på mange måter, møter vi en talende Gud.

I Bibelen møter vi engler. Flere steder kommer engler med beskjeder eller de redder noen i fare. Englene virker i Bibelen som Guds hjelpere, Guds budbringere. Når Gud ville gi en beskjed, kunne han sende en engel for å si det for han. I Det gamle testamente kunne englene også være en representant for Gud selv. I Det nye testamente kommer engler til syne i forbindelse med viktige hendelser i Jesu liv. Det kunne oppleves som en drøm, og andre ganger som en lysende skikkelse. Noen av de viktigste englene er beskrevet med navn, som Gabriel og Mikael.

Det er ikke alltid lett å forstå dette med engler. Vi ber om englevakt, og av og til føler vi at vi har det også, eller at andre blir litt ekstra beskyttet. Vi tenker at det er engelens oppgave, å beskytte oss. Men det er ikke alltid en føler seg beskyttet, eller syns at andre blir det. Vonde ting skjer liksom uansett.

Men i Bibelen står det at Gud vil gi "sine engler befaling om å bevare deg fra alt vondt". Kanskje englene virkelig er her sammen med oss, og ønsker å beskytte oss fra det som er vanskelig. Kanskje vi har engler rundt oss, og at de er en del av Guds godhet for menneskene.

Her er en liste over noen generelle ting som kanskje gjelder de fleste av oss:

• Hvis du er blitt tråkket på av noen, hvis noen har gjort noe ondt mot deg, hvis du er urettferdig behandlet, da kan Jesus gi deg oppreising. En dag skal han komme igjen og dømme verden rettferdig.

• Hvis du er den som har tråkket på noen, hvis du har gjort noe du angrer på, noe som gir deg dårlig samvittighet, kan Gud tilgi deg - sette strek over det som har skjedd - og gi deg kraft til å gå og gjøre opp for deg.
  
  
• Hvis du er bekymret, stresset, urolig eller redd, kan Jesus gi deg fred. Han kan være et sikkert anker. Dypt i magen kan du kjenne en dyp og trygg ro.
  
  
• Hvis du trenger fellesskap, kjenner deg ensom eller rett og slett ønsker noen rundt deg, kan Jesus tilby vennskap med andre. Det er der kirker og organisasjoner kommer inn i bildet.
  
  
• Hvis du synes ting ser svart ut, kan Jesus s håp. Håp for framtida, og håp for å leve i dag.
  
  
• Hvis du trenger noe å leve for og en mening med livet, kan Jesus gi deg et perspektiv og et oppdrag. Han har en plan for alle, en plan som er et utrolig spennende å leve i.
  
  
• Hvis du kjenner at du er trøtt av å leve egoistisk, kan Jesus, som elsker alle mennesker, gi deg en kjærlighet til andre. Jesu nestekjærlighet motiverer oss til å tenke mer på andre enn oss selv.

Bibelen sier også at Gud er evig og uforanderlig. Han er den samme nå som før. Derfor kan han fortsatt gjøre under.

Selv om tegn og under ikke er daglig kost i norske kirker, kan man fortsatt fra tid til annen se at folk blir friske etter forbønn, uten at leger kan forklare helt hvorfor.

Nordmenn, særlig misjonærer, som bor i andre ikke-vestlige kulturer, forteller ganske ofte at de opplever merkelige, overnaturlige ting i Jesu navn.

Men det finnes andre under som er minst like store. For eksempel det at jorda og det som fyller den, finnes. At du og jeg er skapt, og lever. At kroppen vår er skapt sånn at den i utrolige mange tilfeller helbreder seg selv. Og de tingene skjer hver bidige dag, den dag i dag.

For å forstå dette er det viktig å se at det er forskjell på tiden før og etter Jesus. Det er Jesus som har vist oss hvordan Gud egentlig er - og han støtter ikke krig. Han blir kalt både Fredsfyrste og fredens Gud.

Da han selv ble angrepet og tatt til fange forsøkte disiplene hans å gjøre motstand. Peter tok et sverd og begynte å hugge etter soldatene. Men Jesus irettesatte Peter, tok fra han sverdet og helbredet såret til soldaten. Kristendom er ikke voldelig.

For å forstå Det gamle testamentet, må vi lese det i lys av Det nye testamentet.

For å forstå Gud, må vi alltid se ham i lys av Jesus.

Det vil alltid være vanskelig å forstå hvorfor Gud ser ut til å ha godtatt tilfeller av vold i Det gamle testamente, for Jesus har vist oss at det ikke egentlig er slik Gud er.

I en tid som vår da religion blir blandet sammen med krig, terror og gjengoppgjør, er det viktig å ta avstand fra all mulig vold i Jesu navn. Jesus er fredens Gud.

Vi mennesker vil alltid lete etter han som har skapt oss og satt sitt avtrykk i oss. Og når muslimene ber til sin Allah - som er det arabiske ordet for Gud, og vi ber til vår Jahve - som er det hebraiske navnet hans - så er det uttrykk for den samme naturlige søken etter han som har gitt oss livet. Vi søker altså etter den samme Gud.

I tillegg har vi noe av historien felles. For noen av de eldste historiene i Det gamle testamente har også sin plass i muslimenes historie. Og Jesus har faktisk også plass hos muslimene, som en profet. Dette gjør at vi har mye å snakke med muslimene om.

Likevel er det ikke riktig å si at vi tror på samme på Gud. For oss kristne er troen på Jesus som Guds sønn, og verdens frelser helt sentral. Vi tror at Jesus er Gud, og at han samtidig ble menneske - det vi kaller for inkarnasjon. Men for muslimene er Jesus ikke mer enn én av mange profeter. Mens kristne tror at det er Jesus som viser oss hvem Gud er, har han ikke på langt nær den rollen for en muslim. Dermed blir bildene våre av hvem Gud er, så forskjellige at det antagelig ikke er riktig å si at vi tror på, og tilber, den samme Gud.

Men hvordan så folk ut den gang? Britiske forskere har forsøkt å gjenskape Jesu utseende. Ved hjelp av moderne datateknologi har man laget en modell ut fra det lille man vet: skjelett som er funnet i samme område fra den samme tiden, at folk gjerne hadde kort hår og at Jesus var mye utendørs. Det er fortsatt mye gjetting, men den mest naturtro gjengivelsen av Jesus finner du kanskje på http://www.popularmechanics.com/science/research/1282186.html

Folk i Afrika ser for seg Jesus som en afrikaner. Folk i Asia, som en asiat. Og vi europeere tenker nok fort at Jesus var lyshudet med blå, milde øyne. Men det var han jo ikke...

Det som er fint med at vi ikke helt sikkert vet hvordan Jesus så ut, er at vi alle kan danne vårt eget bilde av Jesus uten at det blir feil.

Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» (Mark 8, 27-29)

Jesus var en helt spesiell mann. Han sa ting folk la merke til. Mange syntes det var klokt, andre ble rasende av det. Og noen lurte sikkert på hva han mente. Attpåtil gjorde han en rekke ekstraordinære ting. Det skjedde stadig noe rundt han, og folk fulgte etter han.

Alt dette gjorde at det ble mye snakk om hvem han var. Og folk ga forskjellige svar: En profet, en vis mann, en de hadde ventet på.

Og slik er det i dag også. Veldig mange har et forhold til Jesus. De erkjenner at han har levd. En del synes han sa mye klokt, at han var en læremester som er verdt å lytte til. Andre igjen holder han for et godt menneske - en som ikke bare sa lure ting, men som levde det ut, og er verdt å lære av.

I teksten fra Markus ser vi at Jesus spør disiplene hvem de tror han er. Og da sier Peter at han er Messias. Det betyr at han er den jødene ventet på - den Gud skulle sende. Det som gjør Jesus veldig viktig for en del mennesker, er at de tror nettopp det: Jesus er Guds Sønn. Han er den Gud sendte for å frelse verden. Noen mennesker har det som grunnlag for livet sitt. Og da blir Jesus veldig viktig.