Innhold
Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Hverdagskontakt

All dialog begynner med å se hverandre. Det er når vi treffes i våre vante omgivelser, at vi viser oss som dem vi egentlig er. Derfor er den hverdagskontakten vi kan ha med folk som kommer fra andre religiøse og kulturelle sammenhenger, avgjørende for hvordan vi kan bygge et samfunn preget av trygghet og likeverd. Ingen må stå alene.

Bli kjent med andres religiøse høytider

Det kan være veldig nyttig å ha oversikt over de ulike religiøse høytidene som finnes i de forskjellige tradisjonene. En flerkulturell kalender er et uvurderlig hjelpemiddel for alle som har ansvar for informasjons- og møtevirksomhet, arbeidsgiver- eller klientansvar overfor mennesker med ulik etnisk/religiøs bakgrunn. Vi har funnet to ulike utgaver:
-
På nettsdet til Samarbeidsrådet for tro og livssyn er det lagt ut en nettbasert utgave med oversikt over mange ulike ( selv om det ser ut til å mangle noen) religiøse merkedager. Du får tilgang på den ved å gå øverst på hovedsiden til STL og må bare velge hvilken periode du vil ha sjekket , for å se hva som tilhører f.eks. buddhistisk, kristen og muslimsk tradisjon.
- Antirasistisk senter har laget en papir- utgave som de tilbyr for salg. Den er primært rettet inn mot skole og barnehage, men kan sikkert være til nytte for mange.

Islam og kristendom - for vindustittere

Tine Illum var fra 1990 - 2004 sokneprest på Nørremarken i Vejle i Danmark. I denne perioden var hun med på å starte et meget interessant prosjekt sammen med noen tyrkiske muslimer i området. De kalte det: "Islam og kristendom - for vindustittere". 



Hele grunntanken i prosjektet vokste frem av ønsket om å vise toleranse. Selv sa de det slik: "Ægte tolerance består i, at man ved, hva man selv står for, så man kan tåle at blive motsagt. Men tolerancen består også i at man føler sig så forpligtet af det, man selv står for, at man ikke vil undlade at sige det - også til den der tror noget andet."

Det ble så utarbeidet en folder som omfattet 4 aftener, som så ble utdelt til hver husstand i sognet. På forsiden stod det: "Islam og kristendom - for vindustittere" Med å bruke en slik tittel ønsket de å vise at dette ikke var snakk om et eget omvendelsesprosjekt, at det ikke trengtes forkunnskaper og at det var for alle. For vi er alle vindustittere og nysgjerrige.

Den første aften omhandlet tradisjoner og tro i forbindelse med fødsel, hvor man fra kristent og muslimsk hold viste ulike ting fra hver sine tradisjoner: dåpskjole, fotografier, kors, sølvkopp mm. Den andre kvelden omhandlet puberteten. Da snakket de om etikk i puberteten, religiøs dannelse og forholdet mellom kjønnene. Den tredje kvelden omhandlet voksenliv, vielse og barneoppdragelse. Her ble det tatt opp spørsmål om arrangerte ekteskap, om klær, om familienes betydning for ekteskapet og om kjønnsroller og barneoppdragelse. Den fjerde aften ble det tatt opp spørsmål rundt døden.

vedlagte PDF-fil kan du finne frem til artikkelen som omtaler disse kveldene og en mengde andre artikler om "Tro og mångfald. Religionsmöten og religionsteologi i Norden" (Red: Yvonne Terlinden)


Kvinner fra tre kontinenter 




 

 

 

 

 


Fra menighetsbladet for Søndre Slagen ved Tønsberg, har vi fått oversendt følgende artikkel:
Sist høst ble det startet opp en gruppe som skulle forsøke å skape kontakt mellom innvandrere og etniske nordmenn i Søndre Slagen. Vi vet jo at det er en del mennesker i menigheten vår som kommer fra andre deler av verden. Ønsket var å invitere til uformell samtale slik at de som er nye, kan få del i et sosialt fellesskap utenfor hjemmet samtidig som de får øvelse i å snakke norsk.

Det ble laget en brosjyre med invitasjon som ble lagt ut eller slått opp på steder hvor vi regnet med at innvandrere ferdes. Elevene på innvandrersenteret er blitt orientert gjennom lærerne sine.I utgangspunktet tok vi peiling på et møte hver 14.dag, annenhver gang for kvinner og menn.

Det viste seg at det var vanskelig å få mannfolkene ut av sofakroken, men etter en forsiktig start ble det noen riktig hyggelige møter i kvinnegruppa med 4-6 innvandrere og like mange nordmenn. Praten gikk livlig med flotte damer fra Somalia, Thailand, Russland og Kosovo.Som nordmenn har vi mye å lære om levekårene disse innvandrerne kommer fra, og også om den enkeltes forhold til sin religion.

Kvinnegruppa møtes på helsestasjonen i Kastanjeveien 22 på Tolvsrød. Treffene varer fra klokken 19.00 -20.30, Vi gjør et nytt forsøk på å få til en mannsgruppe og inviterer menn til onsdag 12.mars. Responsen vil avgjøre om det settes opp flere samvær for menn. Kjenner du noen innvandrere som du tror kan ha glede av dette opplegget, er det fint om du forteller dem om møtene.

Dugnad for alle

I stadig flere borettslag i Norge bor det folk fra ulike kulturer og med bakgrunn fra andre kulturer enn den norske. I mai er det tid for dugnad mange steder og noen har stilt spørsmålet om hvorfor det er slik mange steder at de med innvandrerbakgrunn gjerne deltar i selve dugnadsarbeidet, men velger å avstå fra det sosiale i etterkant av jobbingen. Kunne det henge sammen med at ikke alle kjenner seg igjen og trygge på den norske stilen med pølser og øl ? I Prestsletta boligsameie på Bjørndal gjorde de en spennende erfaring.

Først og fremst valgte styret å leie inn en egen klovn som kunne stå for selve underholdningen. Klovnen Knut kom fra Lambertseter og trollbandt forsamlingen med sine ablegøyer i halvannen time. Men viktigere enn det var at beboerne, som består av folk fra mange land og med bakgrunn i svært forskjellige religioner, denne gangen fant sammen rundt en bevertning som ikke var truende for noen av dem. Denne gangen satset man på vafler, kaker, kaffe og brus. Dugnaden bidro ikke bare til at fellesområdene ser mye mer hyggelig ut, den ble også et sosialt samlingspunkt for mange mennesker som bor side om side, men ikke så ofte møter hverandre i hverdagen

"..så ikke troen fører til motsetninger, fordommer og fiendtlighet for befolkningen i vårt lokalsamfunn"

Overskriften er hentet fra hovedmålet for det snart et år gamle Nedre Eiker tros-og livssynsforum. " Vi vil åpne dørene for hverandre slik at tro ikke fører til motsetninger, fordommer og fiendtlighet for befolkningen i vårt lokalsamfunn."

Dialogforumet er ment å skulle gi rom for å samtale rundt disse og andre temaer: 
-  Mangfold og integrering i forhold til tro
- Tilgjengelighet for tro og trosutøvelse for befolkningen, spesielt nybosatte i kommunen.
- Forskjellige former for livssyns-/trosretningers rituelle praksis
- Jobbe for felles mål om sosial trivsel i kommunen, inklusive barn og ungdomsarbeide
- Arbeide for å etablere gravsteder for alle, uansett tros og livssyn

Leicester kan hjelpe oss til å komme videre!


Leiecester Council of FaithsEn gruppe fra "Religionsmøte og menigheten" var i april 2007 på studietur til Leicester. Bakgrunnen for turen var at prosjektet ønsket å se se nærmere på hvordan engelskmennene har fått satt fokus på hvordan det går an å leve et hverdagsliv sammen som troende på en måte som skaper trygghet og stolthet for alle.

Helt sentralt i dette arbeidet stod "Leicester City council of Faiths". Det ble etablert for mange år siden, og byens ulike tros og livssynssamfunn ( dem er det mange av i Leicester) har her et sted hvor de ulike representantene kan møtes - ikke nødvendigvis for å diskutere hverandres tro, men for å sikre at alle skulle ha de samme rettigheter - og at man står opp for hverandre når det er nødvendig.

Da gruppen fra Norge var på besøk, ble det lagt frem en rapport fra Byrådet i Leicester om "hvordan vi kan forholde oss til ekstremisme". Det var fascinerende å se hvordan deltakerne på tvers av etnisk og religiøs tilhørighet kunne snakke så tydelig om et slikt tema i "vi-form" - hvor alle var opptatt av hvilke bidrag de kunne komme med..

For tiden arbeides det med å skape lignende samarbeidsråd i flere av de største norske byene. En slik modell kunne det være nyttig å se nærmere på flere steder enn der. Mange av bydelene i Oslo hadde trengt slike lokale samarbeidsråd. I forlengelsen av den kunne de ulike samtalegruppene få lov til å blomstre.

 

 Brobyggerkvelder begynner med oss selv

Hver første fredag i måneden dempes lysene i salen, spotlightene lyser opp godstolene fremme på podiet og ordene til M. Gandhi lyser mot oss i bakgrunnen: "You must be the change you wish to see in the world".
Vi er på Treffpunkt Cafè, KIA Agder sin multikulturelle brobyggerkveld. Her oppfordres Kristiansands befolkning til å ta med seg venner og uvenner og komme sammen. Det er live musikk fra forskjellige land, noen som danser, mat og snacks og hver kveld er det intervju med en person som har en spesiell historie, et spesielt engasjement som kanskje kan utfordre oss til handling.
Kveldene ledes med mye humor og varme av av en farget somalier med muslimsk bakgrunn og en etnisk norsk kristen kvinne. Programmet er ikke bare noe man skal høre på, men også selv delta i. Derfor er quizzet rundt bordene en populær aktivitet. Spørsmålene skal besvares med tidspress, og er lagt opp slik at hvert bord ikke skal kunne klare det alene, men må søke hjelp hos andre på andre bord. Slik får man kontakt med personer man eller ikke ville ha fått kontakt med, murer bygges ned og man får grunn til å hilse neste gang man sees på byen.
Les mer om hvordan samtalekvelden i etterkant av karikaturstriden for litt over et år siden var lagt opp.

 

"Mer enn vi ante"

"Nettverket for lokale religionsdialoger i Oslo bispedømme" gjorde i 2007 ferdig en kartlegging om hvilke aktiviteter på religionsdialogfeltet de ulike menigheter kan fortelle at de bruker tid og energi på akkurat nå. Rundspørringen prøver ikke på noen måte å gi et fullstendig bilde av alt det som har skjedd med dette arbeidsområdet de siste 15 årene, men er opptatt av hvilken gryende bevissthet det nå er rundt religionsmøtets viktighet for hvordan vi fremtrer som kirke i samfunnet.

"Det er en imponerende bredde over mye av det som menighetene i Oslo for tiden bidrar med", sier prosjektleder for ROM, Hans Erik Raustøl. "Disse tiltakene er jo aldri menighetens eiendom alene, her handler det om å skape relasjoner til ulike miljøer og til å ha evne og vilje til å pleie dem. Samtidig sier det noe om den åpenhet se andre tros og livssynssamfunnene selv bidrar med inn i de ulike nærmiljøene. Nå kan folk klikke seg inn på nettet og lese selv."

Det er særlig i de østlige delene av Domprostiet, i østre og Nordre Aker prosti pluss på Holmlia at dette arbeidet virkelig har fått fotfeste.

neotmp10835Hverdagsdialog

Jorunn Sundby arbeider i KIA Kristent interkulturelt arbeid. I vedlagte artikkel deler hun noen av sine erfaringer.

 

 

Middag på tvers

KIA (Kristent interkulturelt arbeid) i Trondheim har i en del tid nå arrangert hva de har kalt "Middag på tvers". Hver uke samles det 60 - 70 personer fra mange land på KIA i Trondheim sentrum. Da lager noen middag og alle spiser sammen. I Trondheim går oppgavene virkelig på omgang. Mildrid Wiik sier at ikke mindre enn 19 land har vært representert ved kjøttgrytene for å lage alt i stand. På KIA Trondheims nettsted finner du bilder fra arrangementet og en link til å høre reportasjen fra NRK radio

 

Pusterommet

"Pusterommet" på Ytre Namdalen videregående skole ble til i kjølvannet av en tragisk hendelse. En elev ved skolen tok sitt eget liv påskedag 2003. Som en del av det lokale sorgarbeid, ble det arrangert en minnestund i kantina for alle ved skolen, der det ble gitt anledning til å tenne lys. I etterkant vokste ideen fram om at man kunne lage et rom på skolen hvor elever og lærere kunne tenne lys og koble av midt i skolehverdagen. Planleggingen av rommet ble gjort av den lokale prest i samarbeid med elever og lærere.

Rommet er dekorert med en 4 meter lang massiv "klagemur" med lystenningskasse i front. Det finnes store grønne planter i rommet og løse puter til å sitte på. Komiteen ønsket at det skulle brukes symboler som var felles for alle og en lokal kunstner valgte å lage to symboler i treverk: To hender som omslutter en klode og en fredsdue. Den uken rommet ble tatt i bruk (januar 2006), døde enda en elev ved skolen under tragiske omstendigheter, og det ble virkelig bruk for Pusterommet. Det nærmer seg nå 2000 tente lys, selv om ikke alle tenner lys der inne. Noen leser en bok eller en avis, mens andre tar seg en lur. Men de fleste får pusten igjen...

 

Brydalen, Tynset:
SAMMEN = Åpent treff for barn, unge og voksne på tvers av nasjonalitet og religion

Brydalen er den minste av menighetene i Tynset. Bygda har under 100 innbyggere. Der bor det mennesker med forskjellige nasjonaliteter og religioner. ”Sammen” har utviklet seg etter initiativet fra menighetsrådet til å jobbe med religionsdialog og er et tiltak i regi av menighetens trosopplæringsprosjekt.

Treffet er drevet frem og forberedt av en gruppe kvinner sammen med menighetspedagogen, hvor en er evangelisk-luthersk, en er romersk katolsk og en er muslim. ”Sammen” skal være et åpent treff som legger vekt på det sosiale: aktiviteter for barn og voksne, felles måltid, å bli kjent med hverandre og å gjøre noe i felleskap. Hver gang skal det være et eget tema, for eksempel matkurs, leker fra forskjellige land, fortellinger, musikk. Treffet er et kontinuerlig tilbud hver tredje lørdag midt på dagen i samfunnshuset.

At forskjellige nasjonaliteter og religioner er samlet oppdages gjennom temaene på treffet. Bord-/takkebønn før maten bes på forskjellige språk fra representanter fra hver religion. Det legges vekt på respekt og felleskap uten å glemme forskjelligheter for å motarbeide fordommer og eksklusjon. (Det aktuelle programmet finnes under www.tynsetkirke.no.)

I tillegg møtes forskjellige religioner til religionsdialog i kirka en gang for året. Dette skjer i regi av menighetsrådet og en prest og er et voksent supplement til ”Sammen”. Målgruppa er alle som er interessert i å bli bedre kjent med sin egen og andres religion. Møtene fylles med sang, lesning av tekster, for eksempel hentet fra Bibelen eller Koranen, og samtale hvor alle kan være med er midtpunktet for møtene.


Omkring 30 brydøler møttes på samfunnshuset i regi av prosjektet "Sammen". Det var prosjektleder Silke Pahlke, til høyre, meget godt fornøyd med. (Foto: Arbeidets rett)

Skriver Utskriftsvennlig versjon

Tips en venn