Det haster - det koster - det nytter

Det haster:
Rapportene om jordens tilstand er stadig mer alvorlige. De mest dystre analysene sier at det allerede er for sent å snu. Kloden rundt oppdager mennesker at noe skjer i naturen: "Ekstremvær" er blitt et begrep. Dyre- og plantelivet bærer foruroligende tegn. Nå ser vi klart at også naturen har sine tålegrenser. Vi må åpne øynene for økosystemenes sammenheng. Det er en indre forbindelse mellom vår grådige livsstil, negativ klimautvikling og økende fattigdom i verden. Vi høster det vi sår. Vi har nød for kloden vår.

Fins det en bærekraftig vei for menneskeheten ?

Det koster:
Det er en illusjon å tro at denne feilutviklingen kan rette seg uten at vi endrer vår hverdag og livsstil. Dette vil koste, og vi har betalingsplikt! Det vil kreve radikale politiske løsninger som fører oss inn i forsakelser, både som folk og enkeltpersoner.

Vår visjon er en klode med bærekraft i solidaritet med verdens fattige. For oss som oljenasjon må vi, med full tyngde, ta inn over oss at petroleumsindustrien er ansvarlig for en betydelig del av de forurensende utslipp.

Som kirke vil vi bidra til holdningsendringer, så det blir mulig for våre politikere å handle slik situasjonen krever. I den rike del av verden må det finnes viktigere former for vekst enn økonomisk vekst: vekst i livskvalitet og vekst i samliv med alt som lever. 

Å snu utviklingen bort fra vår destruktive vei, betyr å investere i handlingsalternativer. Vår troverdighet er avhengig av at Olje-Norge blir klimanøytralt. Betydelige kutt må foretas innen landets grenser. Stortinget skal om kort tid drøfte statsbudsjettet. Vårt miljø-belastende transportsystem må forandres radikalt. Det må avsettes betydelige midler til forskning på alternative energikilder. Vi må ta Norges rike ressurser i bruk i klimakampen.

Som kirke må vi kritisk gjennomgå vår egen ressursbruk. Vi vil at alle menigheter i Norge skal ha en miljøvennlig profil.

Det nytter:
Det folkelige engasjementet vi ser i dag, er i seg selv et håpstegn. Selv små livsstilsendringer kan endre mye. Slikt engasjement gir plattform for politisk handling. Mobilisering og samhandling kan utløse ny menneskelig kreativitet. Vi har kunnskapen, vi har ressursene, nå må vi handle. Alt som blir gjort for å snu den negative trenden, er en investering i klodens fremtid.

En kristen kirke som tror på Gud, Skaperen, gir ikke opp.

Det er en dyp og hellig sammenheng mellom alt som er til. Vårt forvalterskap forplikter!

Det haster, det koster, det nytter !

Da Mellomkirkelig råd drøftet rapporten fra FNs klimapanel i februar 2008, vedtok man en uttalelse der det blant annet heter:

- Vi må forsake dersom vi skal gjøre noe med klimaendringene. Vi må forsake dersom jorda skal bli god å leve på for dem som i dag lever i områder som alt er rammet. Vi må forsake dersom vi og våre etterkommere skal ha det bra på denne jorda. Klimaendringene vil uansett koste mye. Å motvirke klimaendringene vil også koste mye av enkeltpersoner og fellesskapet. Men det vil koste mer om vi ikke handler nå. Når vi forsaker, gjør vi det for livets skyld. Og mye av det vi kan gjøre, kan forbedre vår livskvalitet.

Situasjonen krever vilje til å finne brede løsninger på tvers av partigrenser og landegrenser. Politikere innenfor alle fagfelt, lokalt og nasjonalt, må nå ta store og viktige grep på vegne av oss alle. Interesser som på kort sikt kan tape noe, må ikke få det avgjørende ord i denne sammenheng. Ansvarlige politikere må få kirkens og folkets støtte til å gå inn på krevende og upopulære tiltak. Hver uke bes det i kirkene for alle som har ansvar i samfunnet. Det trengs ikke mindre nå i møte med disse krevende utfordringene.

Verdens miljøverndag 2007: Is som smelter - et hett tema? (Rundskriv nr. 6 - 2006 fra Kirkerådet)

Grønne menigheter - ressursmateriell