Innhold
Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Om Bispemøtet

Bispemøtet er et lovfestet sentralkirkelig organ som har til oppgave å samordne de gjøremål som tilliger de enkelte biskoper.

Bispemøtet ledes av preses, som velges for en periode på 4 år. Bispemøtet har et arbeidsutvalg bestående av preses, visepreses og et tredje medlem. Bispemøtet har sekretariat i Kirkens hus.

 

Om Bispemøtet i Kirkeloven

§ 26. Bispemøtet.

Bispemøtet består av samtlige tjenestegjørende biskoper.

Bispemøtet virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene og utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kongen. Det avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av departementet eller Kirkemøtet.

Kongen gir nærmere bestemmelser for møtene.

 

Reglement for bispemøtet

Fastsatt ved kgl.res. 6. juni 1997 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 34. Fremmet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

§ 1. Bispemøtet består av samtlige tjenestegjørende biskoper.

§ 2. Bispemøtet virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene, uten å binde den enkelte biskop i utøvelsen av egne embetsfunksjoner. Møtet utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kongen. Det avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av departementet eller Kirkemøtet.

§ 3. Bispemøtet samles normalt to ganger årlig. Bispemøtet velger preses for fire år og visepreses for to år om gangen.

§ 4. Bispemøtet har et arbeidsutvalg som består av preses, visepreses og ett medlem valgt blant de øvrige biskoper for to år om gangen. Arbeidsutvalget har under ledelse av preses det løpende arbeid med bispemøtets saker. Bispemøtet skal ha sekretær.

§ 5. Bispemøtet fastsetter nærmere forretningsorden for sin virksomhet.

 

Bispemøtets forretningsorden

Fastsatt av Bispemøtet i medhold av kgl.res. 6. juni 1997 § 5. Endret av Bispemøtet, BM 6/99 og BM 21/99. Sist endret av BM 06/04.


Kap 1: Generelle bestemmelser
§ 1. Bispemøtet samles normalt tre til fire ganger hvert år. Tidspunkt og sted for møtene fastsettes av Bispemøtet, normalt ett år i forveien. 
§ 2. Bispemøtets preses innkaller biskopene senest 2 uker før møtet. Forslag til saksliste og saksdokumenter skal følge med innkallingen.
§ 3. Biskoper i tjeneste har møteplikt. Lovlig forfall meldes Bispemøtets preses, som er ansvarlig for å innkalle fungerende biskop.
§ 4. Endringer i denne forretningsorden krever 2/3 flertall. Det samme gjelder dersom det i særskilte tilfelle fremmes forslag om å sette enkelte bestemmelser i denne Forretningsorden ut av kraft.

Kap 2: Bispemøtets preses
§ 5. Bispemøtets preses velges av Bispemøtet for en periode på fire år. Valget foregår på det første møtet i annet halvår i de år det skal foretas valg. Funksjonstiden strekker seg fram til og med det møtet da nytt valg foretas. Det er ikke til hinder for valg som preses at det står igjen mindre enn fire år av tjenestetiden.  Bispemøtets preses, i dennes fravær vise-preses, leder Bispemøtets og arbeidsutvalgets forhandlinger.
§ 6. Bispemøtets preses er bispekollegiets fast oppnevnte medlem av Kirkerådet.
§ 7. Bispemøtets preses representerer bispekollegiet på de faste møter for ledende biskoper i Norden.
§ 8. Bispemøtets preses representerer mellom møtene bispekollegiet i media, og i sentralkirkelige og økumeniske sammenhenger, når ikke Bispemøtet har oppnevnt en annen biskop.

Kap 3: Bispemøtets Arbeidsutvalg
§ 9. Bispemøtets Arbeidsutvalg samles normalt 4 ganger i året, og kan ellers komme sammen når særlige saker gjør det ønskelig eller nødvendig.
§ 10.
Arbeidsutvalget består av preses, visepreses og et tredje medlem. Visepreses og det tredje medlemmet velges av Bispemøtet for en periode på to år. Valget foregår på det første møtet i annet halvår i de år det skal foretas valg. Funksjonstiden strekker seg fram til og med det møtet da nytt valg foretas.
§ 11. Arbeidsutvalget har det overordnede ansvaret for forberedelsen av bispemøtene og av bispekollegiets øvrige samlinger. Arbeidsutvalget vedtar forslag til saksliste og beslutter hvordan den enkelte sak skal forberedes for Bispemøtets behandling når ikke møtet selv har fattet særskilt vedtak om dette.
§ 12. Arbeidsutvalget påser at Bispemøtets vedtak effektueres, og utfører for øvrig de oppgaver det blir pålagt av Bispemøtet.
§ 13. Arbeidsutvalget vedtar hvert år resultatrapport og regnskap for foregående år, og budsjett og virksomhetsplan for kommende år. Disse dokumenter framlegges sammen med Arbeidsutvalgets vedtak for Bispemøtet som referatsak.
§ 14. Arbeidsutvalget foretar nødvendige oppnevninger til utenlandsrepresentasjon, og behandler for øvrig de saker som blir aktuelle og krever rask behandling mellom bispemøtene. Ved behandling av større saker som krever rask avgjørelse innhenter Arbeidsutvalget, så vidt mulig, biskopenes samtykke før vedtak fattes.
§ 15. Arbeidsutvalget fører protokoll over sine vedtak. Protokollen sendes biskopene, og vedtakene betraktes som godkjent når det etter 10 dager ikke er kommet merknader til dem.

Kap 4: Bispemøtetes sekretariat
§ 16. Bispemøtets sekretariat ledes av generalsekretær som har preses som nærmeste overordnede.
§ 17. Tilsetting av generalsekretær foretas av Bispemøtet.
§ 18. Generalsekretæren er til stede under forhandlingene i bispemøtene og arbeidsutvalgsmøtene og har talerett.
§ 19. Generalsekretæren har ansvar for forberedelsen av saker som skal behandles i bispemøter og arbeidsutvalgsmøter, for iverksettelse av vedtak, samordning av saker som gjelder alle biskoper, for Bispemøtets utredninger, for kommunikasjon med departementet, de sentralkirkelige råd og andre instanser og for informasjon til media om Bispemøtets løpende arbeid. Nærmere bestemmelser om arbeidsoppgaver og ansvarsområder fastsettes av arbeidsutvalget i en stillingsinstruks.

Kap 5: Anmeldelse av saker
§ 20. Følgende instanser har rett til å kreve saker behandlet i Bispemøtet :
Kirkedepartementet
Kirkemøtet
Kirkerådet
den enkelte biskop
En biskop kan ikke kreve sak behandlet som gjelder forhold i andre bispedømmer.
§ 21. Saker som kreves behandlet etter ovenstående paragraf, må anmeldes til Bispemøtets sekretariat senest fire uker før møtet.

Kap 6: Bispemøtetes forhandlinger
§ 22. Bispemøtet fastsetter sakslisten ved møtets begynnelse.
§ 23. Bispemøtet kan ikke kreve drøfting av saker som gjelder konkrete forhold i andre bispedømmer.
§ 24. Arbeidsutvalget utpeker saksordfører til å foredra den enkelte sak som skal behandles i Bispemøtet.
§ 25. Bispemøtets forhandlinger er lukket. Bakgrunnsnotater til forhandlingene i Bispemøtet kan unndras fra offentlighet.
§ 26. Biskopene og generalsekretæren har taushetsplikt om synspunkter som fremkommer i møtet. De bør under møtets gang ikke kommentere offentlig saker som er til behandling i Bispemøtet.
§ 27. Til ett av årets møter inviteres Statsråden i kirkedepartementet til en forhandlingssesjon.
§ 28. Bispemøtet, normalt ved arbeidsutvalget, kan invitere eksterne ressurspersoner til å foredra emner og delta under  drøftingen av enkeltsaker.

Kap 7: Bispemøtets forhold til Kirkemøtet
§ 29. Saker av læremessig karakter forelegges Bispemøtet før behandling i Kirkemøtet. Saker som omhandler kirkens liturgi og salmebok, skal være behandlet i henhold til reglene for saksbehandling i liturgisaker før endelig vedtak om ordninger fattes.(Tilsvarende Kirkemøtets forretningsorden § 2-2 andre ledd.)
§ 30. I liturgisaker og andre læresaker hvor Bispemøtet skal avgi uttalelse til Kirkemøtet, skal Bispemøtet legge særlig vekt på å arbeide seg frem til konsensus. 
§ 31. Dersom en tilråding i liturgisak eller annen læresak som har minst 2/3 flertall i Bispemøtet, ikke får flertall i Kirkemøtet, sendes saken tilbake til Bispemøtet. Ved annen gangs behandling i Kirkemøtet stilles krav om minst 2/3 flertall dersom vedtaket ikke er i samsvar med Bispemøtets siste tilråding. (Tilsvarende Kirkemøtets forretningsorden § 2-2 tredje ledd)
§ 32. Bispemøtet kan ikke selv treffe rettslig bindende vedtak.

Kap 8: Bispemøtetes protokoll
§ 33. Bispemøtet fører protokoll. Her anføres sted og tid for møtet, tilstedeværende biskoper og møtets saksliste. For den enkelte sak protokollføres i første del en fremstilling av bakgrunnen for saken og de problemstillinger som ble drøftet, i annen del den beslutning eller det standpunkt som Bispemøtet ønsker å tilkjennegi i saken.
§ 34. Protokollen vedtas av Bispemøtet med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har preses dobbelt stemme.
§ 35. Et mindretall som har stemt imot et vedtak i Bispemøtet, kan kreve å få anført i protokollen hvem som har stemt imot vedtaket og angivelse av stemmetall for og imot.
§ 36. Et mindretall i Bispemøtet har rett til å få anført sin dissens i protokollen.
§ 37. Generalsekretæren utarbeider protokoll som gjennomleses av preses og sendes biskopene snarest mulig etter møtets avslutning.
§ 38. Bispemøtets protokoll er et offentlig tilgjengelig dokument. Den samlede protokoll sendes årlig følgende instanser:
Biskopene
Domprostene
Kirkedepartementet
Kirkerådet
Mellomkirkelig råd
Den norske kirkes presteforening
De teologiske læresteder
De praktisk-teologiske seminarer
De ledende biskoper i Nordens
lutherske folkekirker
Kirkens informasjonstjeneste
Nasjonalbiblioteket