Gudstjenestbokens felles veiledning - generalrubrikker

Fastsatt ved kongelig resolusjon av 26. oktober 1990 i medhold
av Grunnlovens § 16.  Fra Gudstjenestebok for Den norske kirke, del I.

A Gudstjenestene som helhet

1. Med liturg menes her og i det følgende prest eller annen person som har kirkens fullmakt til å forrette altertjenesten.

2. Som liturg bærer presten alba og stola (eventuelt samarie og messeskjorte) ved alle gudstjenester og kirkelige handlinger; det samme gjelder for annen prest som assisterer liturgen. Når det skal feires nattverd, bærer forrettende prest messehagel. Denne tas på under salmen før nattverden. På høytidsdager bærer presten messehagel under altertjenesten. Andre som utfører en liturgs tjeneste, bærer den drakt som er fastsatt i retningslinjer for liturgisk drakt. 1

3. Som hovedregel gjelder at liturgen står vendt mot alteret under bønnene, mot menigheten når en henvender seg til den. Der forholdene ligger til rette for det, kan liturgen stå bak alterbordet, vendt mot menigheten. Under syndsbekjennelsen kneler liturgen, vendt mot alteret.

4.  I god tid før gudstjenesten begynner, skal liturgen forvisse seg om at alt er i orden med de gjenstander som skal brukes.

5. Klokkeren eller den som utfører klokkerfunksjonen, påser at alterbord og tilhørende utstyr er rent og helt, at de nødvendige bøker er lagt på sin rette plass og at de riktige salmenummer er hengt opp.

6. Under inngangssalmen kan det ordnes et inntog i kirken av liturg, klokker, tekstleser, kor, konfirmanter og/eller andre grupper som har særlige oppgaver i gudstjenesten. Under postludiet kan det ordnes en utgangsprosesjon.

7. Menigheten kan synge enkelte salmer stående.

8. Menigheten kan knele i benkene under leddet «Syndsbekjennelse», der forholdene ligger til rette for det.

9. Hvis liturgen ikke messer, kan følgende ledd utføres av forsanger:
-  Intonasjon til «Lovsang» GLORIA: ære være Gud i det høyeste.
-  Intonasjon til «Lovprisning» BENEDICAMUS: La oss prise Herren.
-  «Påskelovsangen» EXSULTET

10. Ved «tekstlesning» fra lesepult eller alter benyttes den godkjente tekstbok for Den norske kirke, «Kirkeårets tekster». Ved lesning av prekenteksten kan Bibelen eller «Kirkeårets tekster» benyttes. Ved lesning av prekentekst i andre gudstjenester enn høymessen kan en på søndager og andre helligdager bruke en av tekstene for dagen, på hverdager (unntatt lørdag) en av tekstene fra den foregående søndag, eller det kan leses en tekst fra en bibelleseplan. På lørdager brukes en av tekstene for kommende søndag. Dette gjelder ikke foran særlig markerte enkeltdager i kirkeåret.

11. I en rekke av ordningene i det følgende kan en gjøre bruk av kollektbønnene i ordningen Høymesse. På søndager og andre helligdager kan en velge dagens kollektbønn. På hverdager (unntatt lørdag) kan en bruke kollektbønnen fra foregående søndag. På lørdager brukes kollektbønnen for kommende søndag. Dette gjelder ikke foran særlig markerte enkeltdager i kirkeåret.

12. «Trosbekjennelse» CREDO og «Herrens bønn» kan fremsies eller synges.

13. I spesielle tilfeller kan leddene 7-8 i Forbønnsgudstjeneste erstatte leddet Menighetens «forbønn» i andre gudstjenesteordninger.

14. «Menighetens takkoffer» opptas vanligvis ved at en pose, kurv e. l. sendes fra person til person i kirkebenkene. Gavene bæres til slutt fram til alteret. På de store høytider og ved spesielle anledninger kan takkofferet skje ved at menigheten går fram og legger sine gaver i en offerskål eller offerkiste som er plassert på eller ved alteret. Ofring på alteret kan også skje under postludiet. Takkofferet kan også samles inn i kirkebøsser eller offerkiste ved utgangene.

15. Flere ledd i de vanlige gudstjenesteordningene gir mulighet for sanginnslag av kor/solist og for ulike typer av instrumentalmusikk. I høymessen kan det fremføres en motett, og menighetssalmer kan utføres som vekselsang (alternatim-praksis) mellom kor/solist og menighet. Preludium og postludium kan gis en rikere musikalsk utforming. Det kan brukes instrumentalmusikk ved nattverdutdelingen osv. Tilsvarende gir også andre gudstjenesteordninger mulighet for spesielle musikkinnslag.

16. Etter gudstjenesten påser klokkeren at alle gjenstander bringes tilbake til sitt oppbevaringssted.

17. Mellom de forskjellige gudstjenester og kirkelige handlinger skal de liturgiske kar, klær og bøker oppbevares på en tilfredsstillende, verdig og betryggende måte, slik at de ikke forringes eller tar skade.

18. Fotografering, bilde- og lydopptak kan bare skje dersom liturgen, og i tilfelle organisten, på forhånd har gitt samtykke til det.

B Særskilt om nattverd

1. Når det skal feires nattverd, settes kalk og disk, kannen med vin og esken med nattverdbrød på alterbordet. Kalk og disk dekkes med kalkkledet.

2. Presten har ansvaret for at det på alteret er tilstrekkelig og velskikket brød og vin, til bruk ved nattverden.

3. Hvilken som helst type ren, vanlig druevin - hvit eller rød - kan brukes ved nattverden. Det kan også brukes avalkoholisert vin av hvilken som helst type. Menighetsrådet avgjør hvilken type vin som skal benyttes.

4. Vin som ikke er avalkoholisert, kan blandes med opp til 50% vann, der vedkommende menighetsråd treffer bestemmelse om det.

5. Ved siden av den ordning av nattverdmåltidet som er beskrevet i ordningen Høymesse, kan følgende alternative utdelingsmåter brukes, der det er fattet vedtak om det:
Nattverdmåltidet kan foregå som «kontinuerlig kommunion». Hver enkelt nattverdgjest går da tilbake til sin plass etter å ha mottatt brød og vin, og en annen tar den ledige plassen. Nattverdønske og fredshilsen fremsies til sist når alle er tilbake på sine plasser i kirken.
Det er også anledning til å fremsi nattverdønsket («Den korsfestede og oppstandne») bare èn gang, når alle er kommet tilbake til sine plasser. I så fall sier liturgen ved slutten av hvert knefall «Fred være med dere», uten at det gjøres opphold i salmesang eller orgelmusikk, og fredshilsenen bortfaller i det avsluttende nattverdønsket. Menighetsrådet avgjør hvilken utdelingsmåte som skal benyttes.

6. Ved utdelingen kan liturgen få hjelp av en prest eller av en godkjent medhjelper. Den som skal hjelpe til, kommer til alteret først når utdelingen skal begynne. Forrettende liturg deler ut brødet. Forrettende liturg bærer alba og messehagel. Messehagelen tas på under salmen før nattverden. Assisterende prest bærer alba og stola eller samarie og messeskjorte. Annen medhjelper kan bære hvit kappe.

7. Innledningen til nattverdlovprisningen PREFASJON og «Herrens innstiftelsesord» VERBA kan fremsies eller messes av liturgen.

8. Brød og vin som blir til overs etter utdelingen, må behandles på en verdig måte.

9. Dåp er en forutsetning for adgang til nattverden.

10. Barn som er døpt og har fått veiledning om nattverden, kan delta ved nattverden sammen med sine foreldre, faddere eller andre som har medansvar for barnets kristne oppdragelse. I forståelse med foreldrene kan dette også omfatte ledere i kristent barnearbeid.

11. Barn som er med til nattverdbordet og ikke skal motta nattverden, velsignes av forrettende prest med håndspåleggelse eller korstegning. Som velsignelsesord anbefales et av følgende ord: (Herren) Jesus/Gud velsigne deg og bevare deg. (Herren) Jesus/Gud velsigne og bevare deg fra alt ondt og føre deg til det evige liv. (Herren) Jesus/Gud velsigne deg og bevare deg i dåpens nåde til det evige liv.

12. Dersom presten finner at pastorale og kirkelige hensyn tilsier det, kan personer som lever i åpenbar strid med kristen tro og moral, nektes adgang til nattverden. Dersom det oppstår spørsmål om å nekte et medlem av Den norske kirke adgang til nattverdbordet, skal saken forelegges biskopen.

C Avgjørelsesmyndighet

I følgende spørsmål tilligger avgjørelsesmyndigheten menighetsrådet, i samråd med menighetens prest (er) og organist, med særskilt ansvar for organisten til å uttale seg om de musikalske spørsmål:
a) Bruken av alternativ musikk til leddene «Bønnerop» KYRIE, «Hellig» SANCTUS og «Du Guds Lam» AGNUS DEI.
b) Bruk av bibelsk salme istedenfor annen salme.
c) Formen for «Lovsang» GLORIA og om «Trosbekjennelse» CREDO skal synges.
d) Bestemmelse om og valg av tekstlesere.
e) Når og hvordan ofring skal finne sted.
f) Hvilken form av Herrens bønn som skal brukes, og om Herrens bønn skal kunne synges ved nattverden.
g) Vedrørende nattverd.
Disse regler for avgjørelsesmyndighet gjelder i første rekke høymessen, men i den utstrekning de kan gjøres gjeldende og intet annet er sagt, gjelder de også for de andre gudstjenesteordningene. Biskopen kan i særlige tilfelle samtykke i et opplegg av søndagens gudstjeneste som avviker fra gjeldende ordning. Om avgjørelsesmyndighet ved bruk av kirkens klokker, se «Kirkelige handlinger».

D Hovedperioder i kirkeåret

På høytidsdager:
I kirker der det har vært gudstjeneste på høytidens første dag, holdes andre dags høymesse som vanlig høymesse.
Adventstiden:
1. - 4. søndag i advent Musikken for den allmenne serie brukes til høymessens faste ledd (KYRIE, SANCTUS, AGNUS DEI). Liturgisk farge: Fiolett
Juletiden:
Julaften - Kristi åpenbaringsdag De musikalske alternativer for festtidene kan brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Hvitt
Andre juledag (Stefanusdagen)
Liturgisk farge: Rødt
Åpenbaringstiden:
1. søndag etter Kristi åpenbaringsdag - Søndag før faste (Fastelavnssøndag) Musikken for den allmenne serie brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Grønt
Fastetiden:
Askeonsdag - Langfredag Gloria kan falle bort. Litaniet brukes som forbønn. De musikalske alternativer for fastetiden kan brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Fiolett
Maria budskapsdag regnes ikke til fastetiden. Denne dagen kan musikken for festtidene brukes. En bruker en av de vanlige forbønnene og prefasjon som i juletiden. Liturgisk farge: Hvitt
Påsketiden:
Påskenatt/dag - 6. søndag etter påske De musikalske alternativer for festtidene kan brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Hvitt
Pinse:
Pinseaften - 2. pinsedag De musikalske alternativer for festtidene kan brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Rødt
Treenighetstiden:
1. søndag etter pinse og ut kirkeåret Den allmenne serie brukes til høymessens faste ledd. Liturgisk farge: Grønt
Spesielle dager:
1. mai og 17. mai
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Grønt
Sankthans (Jonsok)
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Hvitt
Olavsdagen (Olsok)
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Rødt
Aposteldagen (6. søndag etter pinse)
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Rødt
Høsttakkefest
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Grønt
Bots- og bededag
Litaniet brukes som forbønn. Liturgisk farge: Fiolett
Allehelgensdag
De musikalske alternativer for festtidene kan brukes. Liturgisk farge: Hvitt

E Liturgiske farger

1. Det er ønskelig at kirken har messehagel - helst også stola - i de fire liturgiske farger. Disse tolkes vanligvis slik:
a) Hvitt (eller gyllent) er Kristus-høytidenes, festens og gledens farge.
b) Fiolett er forberedelsens, botens og sorgens farge.
c) Rødt er Åndens og Kirkens, blodets og martyriets farge.
d) Grønt er vekstens farge, og brukes i de kirkeårstider som ikke faller klart inn under a, b og c.

2. Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes kirkeårstidens farge. Unntatt fra dette er ordinasjon/vigsling og kirkevigsling/kirkejubileum hvor liturgisk farge alltid er rødt. Ved høymesse med dåp eller skriftemål brukes kirkeårstidens farge.

3. Ved gudstjenester på hverdager i uken brukes vanligvis fargen for nærmest foregående søndag eller helligdag. Denne regelen gjelder ikke i uken etter andre juledag, Maria budskapsdag og de dager som foran (D)  er kalt spesielle dager. På lørdager kan fargen for kommende søndag brukes. Herfra unntatt er særlig markerte enkeltdager.

4. Ved kirkelige handlinger utenom høymesse og ved særskilte gudstjenester brukes fargene slik: Ved dåp: Hvitt eller kirkeårstidens farge Ved konfirmasjon: Hvitt eller kirkeårstidens farge Ved vigsel: Hvitt Ved gravferd: Fiolett Ved skriftemål: Fiolett Ved sørgegudstjenester: Fiolett

F  Prosesjoner

1. Prosesjon er et kirkelig inntog og uttog med mange eller få deltakere, som brukes ved anledninger der en vil uttrykke fest og glede, sorg og medfølelse eller heder og hyllest.

2. Prosesjon er et liturgisk uttrykk for Guds folks vandring inn i og ut av kirkehuset - samling og sendelse - på vei mot det evige mål i Guds rike. Vanligvis representerer deltakerne i prosesjonen hele menigheten.

3. Søndagen er Kristi oppstandelses dag, og for å markere feiringen av oppstandelsen kan prosesjon brukes som innledning til høymessen. (Se A, punkt 6.)

4. Som festtog er prosesjon naturlig ved de kirkelige høytider og på spesielle festdager i menighetens liv, og likedan ved dåp, konfirmasjon, vigsel og vigslingshandlinger.

5. Ved gravferd er prosesjon uttrykk for sorg og medfølelse, og samtidig er den en siste hedersbevisning.

6. Prosesjon er vanligvis en prosesjon inn i og ut av kirken. Den kan også brukes inne i kirkerommet - f. eks. ved «lysmesse» og på palmesøndag.

7. Rekkefølgen i en større prosesjon ordnes gjerne etter alder og kirkelig stilling, slik at f. eks. barn og ungdom går først og biskopen sist.

8. Før prosesjonen setter seg i bevegelse, ber biskopen, presten eller en annen av deltakerne en kort bønn.

9. Under prosesjonen kan det synges egnede salmer, f. eks. fra kapittel VII Prosesjonssalmer og bibelviser i Norsk Salmebok.

10. Festprosesjon kan ledsages av ringing med alle klokker eller kiming, sørgeprosesjon av klemting; ellers brukes vanlig ringing ved prosesjon.

11. Når prosesjonen går ut av kirken, er rekkefølgen den motsatte av den som ble brukt da prosesjonen gikk inn.

12. Hvis en bruker prosesjonskors, skal dette alltid bæres fremst i prosesjonen.

G  Bruk av lys 

1. Brennende alterlys (og påskelys) symboliserer Kristi nærvær i menigheten.

2. Det brukes bare hvite, levende lys.

3. Etter gammel regel i Den norske kirke skal alteret ha to lysestaker, hver med ett lys. Når det er flere lysestaker og noen av disse ikke brukes under gudstjenesten, fjernes de fra alteret.

4. Der kirkens interiør gjør det naturlig, kan lave lys settes på den ene kortsiden av alteret, eller lysene kan stå f. eks. i staker på gulvet.

5. Når andre lys i kirken tennes, f. eks. etter lesning av spesielle tekstavsnitt og i tilknytning til dåpen (dåpslys), bør ilden til lystenningen komme fra alterlysene (eller påskelyset).

6. Påskelyset brukes først og fremst ved påskenattsgudstjenesten. Det kan stå tent i alterområdet ved alle gudstjenester i påsketiden, til og med Kristi himmelfartsdag. Ellers i året kan det stå ved døpefonten og brenne under dåpshandlingen.