Innhold
Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Allehelgensdag

Mange er usikre på hva Allehelgensdag egentlig handler om. Navnet tilsier at det dreier seg om helgener, men er det ikke egentlig en minnedag for de døde? I norsk tradisjon er Allehelgensdag begge deler.

Minnemarkeringer for de hellige som er døde, er blant de eldste kristne skikkene. I tidlig tid var det først og fremst martyrene, de som ble drept for troens skyld, som ble minnet, men etter hvert som forfølgelsene av kristne sluttet, ble også andre kristne som hadde levd et spesielt forbilledlig liv regnet som helgener. Mange helgener har sin egen minnedag, i vår kirke har vi tre, nemlig Stefanus, Olav den hellige og dobbeltfeiringen av Peter og Paulus. Men i tillegg til dem som ble minnet på sin egen dag, ble det tidlig vanlig å ha en minnedag for alle de navnløse kristne som gjennom sitt liv hadde vist seg som forbilder. Fra slutten av 700-tallet ble denne dagen satt til 1. november, og den var blant de største festdagene.

Noen tror at markeringen av helgener forsvant i vår kirke med reformasjonen. Det er ikke riktig. Martin Luther mente det var riktig å ære helgenene, og i den augsburgske bekjennelse står det i artikkel 21: «Om helgendyrkelsen lærer de at man kan minnes de hellige, for at vi skal etterligne deres tro og gode gjerninger, enhver etter sitt kall.» Allehelgensdag fortsatte derfor å være en stor festdag, men i 1770 ble en rekke helligdager avskaffet av kongen i København, og Allehelgensdag ble lagt til første søndagen i november. Fremdeles er den en feiring av helgenene, og den liturgiske fargen er hvit, som er festfargen.

Men sammen med feiringen av helgenene har det også vært en minnemarkering av de døde. I den romersk-katolske og noen andre kirker er denne markeringen lagt til 2. november, altså dagen etter. I Den norske kirke har den mer og mer flytt sammen med Allehelgensdag. Derfor er denne dagen for mange en viktig minnedag, hvor de kan gå på graven og tenne et lys, og tenke på generasjonene som er gått før oss. De fleste kirker har også en form for minnegudstjeneste i forbindelse med Allehelgen, enten i forbindelse med hovedgudstjenesten eller som en egen minnegudstjeneste, hvor det ofte sendes ut egen invitasjon til dem som har mistet noen i løpet av året som er gått. Mange steder arrangeres det også kirkekonserter og andre minnearrangementer. For mange mennesker er dette en støtte i det som kan være en tung sorg. Det er ikke for ingenting at skikken med minnegudstjenester i stor grad stammer fra Europa under første verdenskrig.

Sammen blir disse to tradisjonene også en markering av at kirkens fellesskap består både av de som lever i dag og de som er døde i det kristne håpet. Det markeres blant annet når det kirken lovpriser Gud i nattverdliturgien med «din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel».

Kvelden før Allehelgensdag har også vært en viktig dag i folketroen. På engelsk heter Allehelgensaften «All hallow’s Eve», forkortet til «Halloween». Da trodde man at skillet mellom vår verden og de døde var svakere enn ellers, slik at de dødes sjeler kunne merkes. Halloween har også blitt en folkelig, men kommersielt preget feiring i vårt land, - mye etter amerikansk forbilde.

I kirkelig sammenheng vil alltid hovedsaken være å feire det kristne håpet om oppstandelsen.

Skriver Utskriftsvennlig versjon

Tips en venn