Innhold
Finn menighet
Jeg søker:
Kart Nord-Hålogaland Sør Hålogaland nidaros møre hamar bjørgvin stavanger agder tunsberg borg oslo


verden_sjomannskirken2_160.png


dagens_bibelord_190.jpg

 

Medlemsregisterets historie

25. januar 1999 ble Den norske kirkes elektronisk medlemsregister offisielt satt i drift. Medlemsregisteret består av en oversikt over to grupper:
a)  medlemmer av Den norske kirke
b)  hørende til Den norske kirke

Registeret inneholder opplysninger om navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer) til de registrerte. Videre inneholder registeret opplysninger om endringer av medlemskap; dvs. dåp samt inn- og utmeldinger av Den norske kirke.

Formålet med kirkens medlemsregister

Kirkens medlemsregister har til formål å være grunnlag for utarbeidelse av kirkelig valgmanntall. Valgmanntallet benyttes ved forberedelse og gjennomføring av valg til menighetsråd. Dernest skal registeret benyttes i det lokale menighetsarbeidet, til hjelp for prestenes og andre ansattes arbeid innen ungdomsarbeid, menighetsrådsoppgaver, diakonale tiltak, innsamlingsarbeid og for å ivareta de kirkelige organers ansvar etter kirkeloven.

Historie

Medlemsregisteret har en lang forhistorie. Allerede i 1985 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skulle utrede de praktiske og økonomiske spørsmål i forbindelse med eventuell medlemsregistrering for Den norske kirke. Arbeidsgruppen anbefalte at en i regi av folkeregisteret gradvis bygget opp et medlemsregister. Begrunnelsen for en slik framgangsmåte var at alternativet, en systematisk registrering av hele befolkningens tilhørighet til Den norske kirke, ville være for ressurs- og kostnadskrevende. Arbeidsgruppen mente videre at en av hensyn til kostnader og fordi kirken ikke var kommet langt nok i edb-utviklingen, ikke skulle bygge opp egne kirkelige medlemsregistre utenfor folkeregistrene. Det administrative ansvar for registeret ble forutsatt lagt til Statistisk sentralbyrå.

Kirkelovutvalget, som ble oppnevnt i 1982 for å utrede økonomiske, juridiske og administrative spørsmål omkring Den norske kirke, sluttet seg til konklusjonene fra finansdepartementets arbeidsgruppe (NOU 1989:7, s.247).
Anbefalingen fra Kirkelovutvalget førte til en politisk debatt om et medlemsregister for Den norske kirke. I 1991 vedtok Stortinget en endring i Lov om folkeregistrering som gjorde det mulig for Sentralkontoret for folkeregistrering å registrere om en person var medlem i Den norske kirke eller ikke: ”Folkeregistrets opplysninger om tilhørighet i Den norske kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 annet ledd ” (siste del av §6 i folkeregisterloven). Og i § 30 i forskrift om folkeregistrering er ”medlemskap i Den norske kirke” nevnt som en av mange opplysninger som kan registreres i det sentrale folkeregisteret.

Stortinget debatterte samtidig om folkeregisteret også skulle registrere medlemskap i andre tros- og livssynssamfunn, men dette ble avvist, ikke minst etter press fra mange mindre trossamfunn.
Sentralkontoret for folkeregistrering registrerte fra 1993 dåp, innmeldinger og utmeldinger på bakgrunn av innsendte kvartalsrapporter fra menighetene.

Sett fra kirkens ståsted var registreringene i folkeregisteret kun første steg på veien mot et eget medlemsregister for Den norske kirke. Problemet med ordningen var at en kun registrerte hendelser som fant sted etter 1993. Det ville bety at en først etter 60-80 år kunne ta i bruk disse opplysningene som et tilnærmet fullstendig medlemsregister for kirken. Dette var ikke tilfredsstillende og Kirkerådet fortsatte arbeidet med å få etablert et operativt og ajourholdt register så snart som mulig.  

1995 ble prosjektet Kirkelig medlemsregister igangsatt og det ble opprettet en egen resursgruppe med representanter både fra KUF, folkeregisteret og kirkelige organer.
Den norske kirkes medlemsregister ble offentlig satt i drift 25. januar 1999.

I forbindelse med opprettelsen av registeret har det vært et mål å identifisere så mange ikke-medlemmer som mulig slik at disse kunne slettes. Dette ble bl.a. gjort ved registrering av utmeldinger etter 1945, samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, informasjon gjennom annonser og deltaking i den offentlige debatt og utlegging av foreløpige medlemslister to ganger i løpet av 1997. Alle personer av utenlandsk opprinnelse ble også tatt ut av registeret.

Totalt ble i underkant av 600.000 personer tatt ut før Den norske kirkes medlemsregister ble satt i drift i 1999. Menighetene har siden arbeidet med å identifisere personer som står feilaktig registrert i medlemsregisteret.

Våren 2006 ble det foretatt en ny gjennomgang av medlemslistene for alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Disse ble sammenholdt med medlemsregisteret for Den norske kirke. Denne gjennomgangen viste at i underkant av 80.000 stod oppført i Den norske kirkes medlemsregister, samtidig som de var registrert som medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn. Alle disse personene ble så tilskrevet, og de som ikke har gitt tilbakemelding om at de fortsatt ønsker å stå i medlemsregisteret for Den norske kirke er blitt strøket fra registeret. CA 9.200 personer av de 80 000 har meldt tilbake at de fortsatt ønsker å stå i kirkens medlemsregister. I tillegg var noen både utmeldt på vanlig måte og registrert død i perioden, slik at det i november 2007 ble slettet 67 000 personer fra kirkens medlemsregister.

Økonomi

Den norske kirke er en statskirke og finansieres over statsbudsjett og kommunebudsjetter uten hensyn til medlemstall. Det er et politisk spørsmål hvor stor bevilgning Den norske kirke skal ha, lokalt og sentralt. Medlemsregisteret er således ikke etablert for å danne beregningsgrunnlag for økonomisk driftsstøtte til Den norske kirke.

I forbindelse med Kirkevalget 2009 fikk Kirkerådet for første gang anledning til å sende brev med valgkort til alle stemmeberettigede medlemmer. Med brevet fulgte en returkonvolutt, som feiloppførte i registeret ble oppfordret til å sende tilbake. Drøyt 25.000 feiloppførte benyttet seg av dette og ble strøket fra registeret.

 

 

Skriver Utskriftsvennlig versjon

Tips en venn