Kirkens engasjement for asylsøkeres rettigheter er dypt forankret i vår kristne tro. Det handler om menneskeverd og likeverd, som er umistelige verdier i det norske samfunnet.

Kirkemøtet i Den norske kirke verdsetter rettstatens likebehandling og har respekt for at myndighetene praktiserer et lovverk gitt av Stortinget. Vi har forståelse for at asylsøkere som ikke fyller kravene for opphold, får avslag og må returnere.

Men likevel ser Kirkemøtet med dyp bekymring på utviklingen av norsk asylpolitikk.

Dersom lovverket er til hinder for en mer human asylpolitikk, oppfordrer vi Stortinget til å endre lovverket. Men vi mener at dagens lovverk muliggjør en annen behandling av asylsøkere og åpner for et større humanitært skjønn. Lang behandlingstid kompliserer sakene og gir stor belastning for de involverte.

Kirkemøtet er særlig bekymret for de om lag 450 barna som lever som ’papirløse innvandrere’ i Norge. Vi er sterkt kritiske til en asylpolitikk som har som konsekvens at barn og foreldre skilles og familier går i oppløsning. Kirkemøtet mener at barnekonvensjonen og barns tilknytning til riket må tillegges en større selvstendig vekt i vurderingen av asylsøknader. Barn skal ikke lide på grunn av foreldres valg. Vi ber myndighetene ikke hindre en praksis som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn.

Regjeringen har fremforhandlet en returavtale med Etiopia. Kirkemøtet frykter at mange lengeværende asylsøkere og barn med sterk tilknytning til Norge vil bli tvangsutsendt som følge av denne avtalen. Vi ber utlendingsmyndighetene vise varsomhet ved returnering til autoritære stater og foreslår at det etableres en ledsagerordning i slike tilfeller. Kirkemøtet ber også om at Norge avstår fra å inngå returavtaler med totalitære diktaturer.

Asylsøkere som har skiftet tro, er særlig utsatt ved retur til land hvor konvertering ikke er akseptabelt. Kirkemøtet ber myndighetene ikke tvangsreturnere mennesker som risikerer forfølgelse, i verste fall død, for sin tros skyld. Sentralt i religionsfriheten hører retten til å gi uttrykk for sin tro, også offentlig. Dette kan være problematisk for kristne konvertitter i mange muslimske land. Vi forventer at UNE lytter til prester, diakoner og andre som har god kjennskap til konvertittens omvendelseshistorie, når vedkommendes troverdighet blir vurdert.

La oss sammen vise at Norge ikke bare er et land med materiell rikdom – men mest av alt et samfunn med hjertevarme for vår neste.

Enstemmig vedtatt ved Kirkemøtets avslutning 17. april 2012.

• Mer om kirkens engasjement for asylsøkere og flyktninger